Pensjonseksperten:
Hjelpetid - hvordan beregnes den
Maritim pensjonskasse, tidligere kjent som Pensjonstrygden for sjømenn, er i dag delt i to ordninger, en fartstidsbasert ordning og en inntektsbasert ordning.
Jonny Eide
Den fartstidsbaserte ordningen gjelder de medlemmer som både er født før 1970 og som har opptjening fra før 2020.
For å kvalifisere for en pensjonsrett i fartstidsbasert ordning – altså løpende pensjon i en periode – kreves det en opptjening på minst 150 fartsmåneder.
Imidlertid finnes det en mulighet til å oppnå løpende pensjon i en periode også med mindre enn 150 fartstidsmåneder i ordningen. Så lenge man har minst 12 fartsmåneder i ordningen kan man som såkalt hjelpetid medregne eventuell fartstid fra tjeneste på øvrige EU- og EØS-land sine skip, fra fiskebåter i Garantikassen for fiskere og på statlige skip.
Etter spesielle regler kan også vernepliktstid før 1981 medregnes.
Hvis hjelpetiden skal komme til nytte må intern fartstid og hjelpetid til sammen være minst 150 fartsmåneder. Hjelpetiden teller ikke med ved beregningen av sjømannspensjonen.
Siden det kun er krav til tre års opptjening for å få rett til pensjon under inntektsbasert ordning, er det ikke lovfestet mange former for hjelpetid. EØS-avtalen og trygdeforordningen vil likevel gjelde, og det kan derfor anvendes tid opptjent på EU/EØS-flagg for å få rett til pensjon under inntektsbasert ordning.
Christoffer Kleivset
Seniorrådgiver i Maritim pensjonskasse
Flere saker
Jógvan H. Gardar
17 omkomne i fritidsbåtulykker – alle var menn
Jógvan H. Gardar
Hvert skip bærer mer enn last – det bærer mennesker
Julie Synnøve Bøe
Fergen er grønn – hva med resten av flåten?
Private bilder fra Kjetil Swensen som mistet sin sønn, Eivind i båtulykke sommeren 2024.
Privat
– Hadde han hatt på seg vesten, tror jeg kanskje han hadde vært i live i dag
Redningsskøyta «Inge Steensland» deltok i søket etter en mann i 20-årene som omkom i en båtulykke i Tvedestrand natt til 26. juli 2024. Ulykken er en av flere alvorlige hendelser som understreker behovet for kunnskap, risikoforståelse og gode sikkerhetsrutiner på sjøen.
Redningsskøyta «Inge Steensland»
Ulykker på sjøen: Fra rekordlavt til rekordmørkt – og tilbake igjen
Leder for utredning og analyse i Kystverket, Tore Relling (t.v.), og kystdirektør Einar Vik Arset med årets rapport.
Olav Helge Matvik/Kystverket


