Nils Ragnar Løvhaug (tekst og foto)

Media meldte om mannskapskrise da Statens vegvesen i vinter offentliggjorde tall som viste at innstillinger grunnet mannskapsmangel økte med 54,4 prosent fra 2024 til 2025 på de 16 riksvegsambandene i landet. 

Konkurransedyktig lønn

Statistikk Maritim Logg har hentet for de fylkeskommunale fergesambandene er ikke like dramatisk, men problemet er i høyeste grad reelt her også. Særlig er det mangel på maskinoffiserer i sektoren.

– Vi er attraktive arbeidstakere, det må gjenspeile seg i lønna. Det du får på konto må være konkurransedyktig med det du kan tjene i andre relevante jobber, både innen andre maritime næringer og på land. Tjener du 150.000 mer på å gå på land, er det selvsagt forlokkende, sier Anders Gjestad, rådgiver innenriks og fisk i Det norske maskinistforbund.

Foran hovedoppgjøret med NHO Sjøfart, som etter planen starter i slutten av april, er derfor lønn høyt på agendaen hos alle de tre forbundene på Maritimt Hus. 

– Ja, for oss er det ingen tvil om at penger blir det viktigste. Vi vil prioritere å få løftet grunnhyra i disse forhandlingene, fastslår Jan-Erik Lundby, leder for tariffavdelingen i Norsk Sjømannsforbund. 

Sentralstyrte avtaler

Men hovedoppgjøret gir også muligheten til å forhandle om hele tariffavtalen, ikke bare ren lønnsøkning. I dag er det store forskjeller, både mellom rederier og samband, med ulike skiftordninger, lokale avtaler og betydelige forskjeller i hvordan fastlønn praktiseres. Her jobbes det med viktige grep for å skape mer forutsigbarhet.

– Verden har forandra seg fortere enn avtalene. Vi ønsker mer sentral styring av fastlønnsavtalene for å fjerne en del av forskjellene som er der i dag. Å få mer inn i selve overenskomsten for ferge og lokal, vil gjøre dette mer forståelig, tydelig og rettferdig, med mindre forskjeller mellom rederiene, sier seniorrådgiver Stig F. Olaisen i Norsk Sjøoffisersforbund. 

Intenst utvalgsarbeid

Olaisen organiserer et utvalg som fram mot forhandlingene jobber opp mot arbeidsgiversiden i NHO Sjøfart for å få på plass sentrale fastlønnsavtaler i ferge- og lokalfarten. Målet er å finne løsninger som fanger opp reell arbeidsbelastning og sikrer at ingen grupper kommer dårligere ut ved virksomhetsoverdragelser eller andre strukturelle endringer. Han rapporterer om konstruktiv dialog.

– NHO Sjøfart uttrykker forståelse for utfordringene med dagens system, både når det gjelder lønnssystemet og praktiseringen av fastlønnsavtalene. De ser også behovet for tydeligere og mer sentralstyrte avtaler, slik at kostnadsberegning og lønnsutbetaling blir mer forutsigbart. Samtidig understreker de at det må være nøkternhet i hva som faktisk kan endres i det kommende oppgjøret, sier Olaisen.

Forutsigbare rammer

Anders Gjestad i Dnmf er enig i at forutsigbarhet blir et nøkkelord for å sikre attraktive arbeidsplasser i ferge- og lokalfarten. 

– Sikker og stabil sjøtransport skapes ikke av teknologi alene, men av kompetansen til dem som har ansvaret for å bruke den – hver dag, hele døgnet. Forutsigbare og konkurransedyktige rammer er avgjørende for at maritime stillinger skal framstå som attraktive over tid. 

– Lønn og arbeidsvilkår må stå i rimelig forhold til utdanning, ansvar og kompetansekrav. Skal sjøen være et attraktivt yrkesvalg, må dette gjenspeiles i overenskomstene. Det handler om å sikre rammevilkår som ivaretar kompetanse, sikkerhet og kvalitet i en samfunnskritisk transportsektor.