Byssegutten som ble sjøfolkas forkjemper

HELGE RØNNING BIRKELUND (tekst)

TRI NGUYEN DINH (foto)

Gang på gang har Norsk Sjømannsforbund blitt lovet norsk lønn i norske farvann. Like ofte har det skjedd noe som har ført til en utsettelse.

Det er flere årsaker til utsettelsene: Enten det har vært uenighet mellom statsråder i regjeringen, uenighet med næringen eller at ESA, som overvåker EØS-avtalen, er blitt involvert.

Sist Maritim Logg etterlyste saken hos havministeren, fikk vi som svar at det kommer før jul 2024. Nå er det snakk om før påska 2025.

– Får ikke regjeringen levert dette før påske, mister vi det høyst sannsynlig, sier forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell.

Det er også aller sist frist hvis det skal bli vedtatt i Stortinget før valget.

– Det eneste vi ber om, er at de som jobber til sjøs og på sokkelen skal ha de samme garantiene som de som jobber på land. Det er jo også solid flertall for det på Stortinget, sier forbundslederen.

Han mener regjeringen kunne satt et ettertrykkelig fotavtrykk med denne saken. Til nå har tre ulike statsråder, Bjørnar Skjæran, Cecilie Myrseth og nå Marianne Sivertsen-Næss, kommet med lovnader, men uten foreløpig å innfri.

LITE, MEN SYNLIG FORBUND: Angell og Norsk Sjømannsforbund er synlige i samfunnsdebatten for å fremme sjøfolks interesser. NSF har bidratt til flere store medieoppslag, både i NRK og rikspressen, de siste årene.

Tri Nguyen Dinh

En klassereise

Men tilbake til mannen som i dag leder den største sjømannsorganisasjonen i Norge, Norsk Sjømannsforbund: Angell er byssegutten som startet i skrubben på Kiel-ferga, som ung gutt og gjennom en ren tilfeldighet. Uten noe utdanning.

Han har jobbet seg opp til å sitte ved det runde bordet i LO-sekretariatet, og ta avgjørelser som vedrører mer enn en million LO-medlemmer.

Først steg han i gradene i Color Line. I 1999 ble han ansatt hos Sjømannsforbundet, i 2014 ble han nestleder før han rykket opp som forbundsleder i 2022.

Tatt opp hansken

Hans forgjenger Johnny Hansen har kjempet innbitt for kjernesaken om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk som seiler i Norge. Det er en kamp som startet for 16 år siden.

Kurt Inge Angell er klar på at tålmodigheten overfor Arbeiderpartiet blant forbundets medlemmer nå er tynnslitt.

At LO-forbundene har et så tett forhold til nettopp Arbeiderpartiet, gjør ikke saken enklere.

– Vi så oss tjent med et regjeringsskifte og bidro sterkt i valgkampen, poengterer han.

Han skjønner derfor frustrasjonen.

Derfor blir han kanskje ikke helt beroliget, selv om statssekretær i fiskeri- og havdepartementet, Even Tronstad Sagebakken (Ap), poengterer overfor FriFagbevegelse at arbeidet med lovforslaget er meget viktig for regjeringen og har høy prioritet.

– Vi tar sikte på å legge fram saken for Stortinget så raskt som mulig og godt innenfor regjeringsperioden, sier Even Tronstad Sagebakken.

– Lovforslaget MÅ komme før påske, hvis ikke presterer regjeringen et skikkelig mageplask. Mange føler det som at LO og Ap er én og samme sak. Det stemmer selvsagt ikke. Men jeg pleier å påpeke at det faktisk var ut fra LO at Arbeiderpartiet ble til.

Rettet tabben

Om han fremdeles venter på norske lønns- og arbeidsvilkår, er han litt mer fornøyd med regjeringens håndtering av beredskapsplanen og sivilbeskyttelsesloven.

I regjeringens første utkast til sivilbeskyttelseslov, var ikke sjøfolkene nevnt med et eneste ord.

– Der var det fokus på alt mulig annet. Bare ikke sjømenn, sier han.

Det skapte bølger, blant annet under Arendalsuka, hvor statssekretæren i Justisdepartementet, riktig nok uten å ville bli sitert på det, kalte det en gigantisk tabbe.

Sivil innsats i krig: Sjøfolks plikter og rettigheter i krig var glemt. Nå har regjeringen rettet i lovforslaget.

For Sjømannsforbundet handler det blant annet om hva som forventes av sjøfolk i en krisesituasjon, hva man kan bli pålagt, sikkerhet, samt oppfølging etterpå.

– Med tanke på historien til landets krigsseilere og hvor viktig de var under andre verdenskrig syntes vi det manglet, sier Kurt Inge Angell.

– Nå har regjeringen innrømmet at det var en skandale og hentet seg godt inn. Det siste utkastet er bedre, men vi mener fortsatt jobben som er gjort ikke er bra nok og ønsker at de skal ta en ny runde med saken der vi blir enda mer involvert. Vi føler vi har en god dialog med regjeringen i forhold til denne saken, sier Angell.

– Vi må lære av historien og det må komme til uttrykk i sivilberedskapsloven, påpeker han.

Russiske kapteiner

Det store antallet russiske kapteiner på norske skip har også vært på dagsorden. Heretter gis det ingen dispensasjoner til russiske kapteiner på norske NIS-skip.

En undersøkelse blant Sjømannsforbundets medlemmer viser at åtte av 10 ikke synes det er greit å ha russiske kapteiner om bord.

At det er så mange som det er, har med en bemanningskrise å gjøre.

– Men da får vi heller hente bemanning fra våre allierte land. Ikke det landet som er en trussel for oss, mener Angell.

Av naturlige årsaker blir det også vanskeligere og vanskeligere å være russisk mannskap på norske skip.

Trakassering

En suksessfaktor for Norsk Sjømannsforbund, har vært kampen mot trakassering. Det var forbundet som først satte dette på dagsorden.

Nå er hele næringen med på laget.

Som et resultat av at det har vært et stort tema, har også flere saker kommet fram.

Angell mener arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna virkelig har noe å lære av sjøfartsnæringen med tanke på arbeidsmiljøet og sykefravær.

– Terskelen for å varsle er blitt mye lavere. Flere tør varsle. Alle blir tatt seriøst. Ansatte er blitt bevisst på hvordan de skal oppføre seg. Arbeidsmiljøet er blitt langt bedre. Jeg håper i tillegg at det vil føre til lavere sykefravær, sier Angell.

– Bedre arbeidsmiljø og mindre trakassering er alfa og omega for å få ned sykefraværet, slår han fast.

Mye har også forandret seg med tiden. Da forbundslederen på midten av 80-tallet begynte som byssegutt på Kronprins Harald, var det en sjargong og en prat som ikke hadde hørt hjemme i dag.

– Kjøkkensjefen jeg hadde da jeg begynte på båten, hadde ikke vært lenge i jobben i dag, sier han.

– Før var det nesten slik at hvis du ikke tålte å få passet ditt påskrevet, hadde du ikke noe på båten å gjøre. Nå trives folk på jobb, føler seg sett på jobben. Tør å prate om det. Det skal være lov å være annerledes. Alle skal behandles likt uavhengig av kjønn, seksuell legning og nasjonalitet, sier Angell.

Varslerne viktig

Angell mener de som har æren for at dette har blitt en gedigen suksess, er de som varslet og satte dette på dagsorden.

– Det var damene i fiskerinæringen som først turte åpne munnen for å si fra. Vi tok det til oss. Vi startet arbeidet med å sende ut en spørreundersøkelse. Den viste at 25 prosent av våre medlemmer hadde opplevd en eller annen form for trakassering eller mobbing. Dette måtte vi bare ta tak i. Sjøfartsdirektoratet, NHO Sjøfart og Rederiforbundet har blitt med. Regjeringen har også stilt opp med en samarbeidserklæring, forteller Kurt Inge Angell.

– De beste vennene jeg har i dag er de jeg jobbet sammen med da jeg begynte på båt. Der skapes vennskap som varer hele livet. Dårlig oppførsel må få konsekvenser. Går du over streken må det tas tak i. Selv eldre menn – som kanskje ikke har vært de beste med tanke på dette – reagerer nå hvis ting ikke oppleves som greit, forteller han.