Samferdselsdepartementet skal utrede Kystruteavtalen. SD vil se på muligheten til å modernisere og endre avtalen som skal ut på nytt anbud i 2030.

HTV i Hurtigruten, Jørn Lorentzen, har vært bekymret for hva dette egentlig betyr og om dette er slutten på en kystruteavtale som har vart i over 125 år.

– Vi har i ettertid fått signaler om at avtalen skal videreføres, så det er positivt for sjøfolka som har vært bekymret for sine arbeidsplasser, sier Lorentzen.

Han er enig i at avtaleverket har moderniseringspotensialet og har klare innspill, som han og Sjømannsforbundet også har gitt i høringsinnspillet til departementet.

– Det bør blant annet være krav til beredskap og hvordan skipene skal brukes i krise og krig. Tidligere var det krav om dette, og nå må det komme tilbake i avtaleverket. I en krisesituasjon vet vi at kystruteskipene vil bli brukt til dette, så da bør det være avtalt, sier Lorentzen.

Han mener også at det skal være avtale om gjennomgående seiling i de 34 havnene, fra Bergen til Kirkenes, med høyere krav til godskapasitet.

– Skipene gjør den jobben i dag og den er viktig, så det bør komme inn i avtalen. Det bør også være et krav at skipene kan ta med biler langs kysten, for at kystruten skal opprettholde livsnerven langs kysten slik den har gjort i over hundre år, sier Lorentzen.

Stortingsrepresentant og medlem i transport- og kommunikasjonskomiteen for Arbeiderpartiet, Jone Blikra, understreker at utredningen er for å belyse det transportfaglige i kystruteavtalen.

– Det er tverrpolitisk enighet om å ivareta tjenesten for frakt av varer og folk langs kysten. Livsnerven skal opprettholdes, så skal denne utredningen hjelpe oss å se hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte, sier Blikra.

– Vi har tatt til oss Sjømannsforbundets høringsinnspill i dette utredningsarbeidet. Så jeg vil takke for at NSF bidrar med innsikt her.