Jógvan H. Gardar

jhg@maritimlogg.no

I dag markerer den maritime verden de som er ute på verdenshavene.

Hvert år 25. juni samles den maritime verden om den internasjonale dagen for sjøfolk – en dag etablert på diplomatkonferansen i Manila i 2010 for å anerkjenne det arbeidet sjøfolk gjør for verdenshandelen og det globale samfunnet. Årets tema er like enkelt som det er alvorlig: Carrying world trade. Carrying the risks.

IMOs generalsekretær Arsenio Dominguez

IMO

Geopolitikk og risiko

IMOs generalsekretær Arsenio Dominguez brukte sin videotale til å sette ord på det mange sjøfolk opplever hver dag, men som sjelden når offentlighetens søkelys.

– Alt vi er avhengige av – mat, drivstoff, medisiner og dagligvarer – fraktes av mennesker som jobber til sjøs, ofte langt fra hjemmet og familien, sa Dominguez.

Han pekte særlig på den geopolitiske situasjonen mange sjøfolk befinner seg i, med konfliktsoner og spenning langs sentrale skipsfartsruter.

– Sjøfolk skal aldri bli ofre for bredere geopolitiske konflikter. Enten det er i Rødehavet, Svartehavet, Hormuz-stredet eller andre krevende områder – vi må huske at hvert skip bærer mer enn last. Det bærer mennesker, sa Dominguez.

Han beskrev hverdagen til sjøs som preget av lange perioder til havs, usikkerhet om når de kommer hjem, begrenset kontakt med familien – alt dette mens de opererer i uforutsigbare og til tider farlige farvann.

Avslutningsvis rettet IMO-sjefen en direkte oppfordring til sjøfolk over hele verden:

– Jeg inviterer sjøfolk overalt til å dele sine erfaringer – hverdagen til sjøs, utfordringene dere møter og øyeblikkene som definerer arbeidet deres, sa Dominguez.

António Guterres, FNs generalsekretær

UN Photo/Loey Felipe

FN: «Sjøblinde» må åpne øynene

FNs generalsekretær António Guterres understreket i sin tale at nær 90 prosent av alle varer – fra mat til medisin til energi – fraktes til sjøs, og at det er skip og sjøfolk som holder verden i gang.

Han var tydelig på hvem som har ansvaret når kriser rammer.

– Når nasjoner kolliderer, havner sjøfolk ofte i skuddlinjen. Hendelsene i Hormuz-stredet har vist at titusener av sjøfolk kan bli strandet mens de arbeider langt hjemmefra for å holde verden i gang, sa Guterres.

Han oppfordret myndigheter og industri til å opprettholde arbeidslivsstandarder, respektere internasjonal lov og sikre at sjøfolk overalt er trygge. Og han utfordret oss landlubber direkte: de fleste av oss er «sjøblinde» – vi ser ikke skipsfartens betydning før en krise inntreffer.

Sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim

Jógvan H. Gardar

449 døde sjøfolk i 2024

Fra norsk hold setter Sjøfartsdirektoratet i år merkedagen inn i en hard kontekst: nye tall fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) viser at 449 sjøfolk mistet livet på verdens hav i 2024. Det er det første offisielle globale tallgrunnlaget etter at nye rapporteringskrav ble innført gjennom Maritime Labour Convention (MLC). Og siden ikke alle land har startet rapportering ennå, er det reelle tallet trolig vesentlig høyere.

Over halvparten av dødsfallene skyldtes sykdom eller helserelaterte årsaker. Nær én av fem omkom i arbeidsulykker.

– Hvert tall representerer et menneske, en kollega, en venn eller et familiemedlem. Dødsfall og alvorlige ulykker til sjøs får store konsekvenser for mange mennesker, og derfor må sikkerhetsarbeidet alltid ha høyeste prioritet, sier sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim.

Direktoratet har de siste årene bygget opp en nasjonal nullvisjon for alvorlige hendelser og dødsfall i maritim næring – et arbeid som omfatter økt kunnskap om risikofaktorer, bedre hendelsesrapportering og tett samarbeid med næringen.

– Nullvisjonen handler om å erkjenne at alle alvorlige ulykker og dødsfall er ett for mye. Vi vet at risikoen kan reduseres gjennom godt sikkerhetsarbeid, sterk sikkerhetskultur og systematisk læring. Sammen med næringen skal vi fortsette arbeidet for å gjøre sjøfolkshverdagen tryggere, sier Sørheim.