Maritim beredskap - dette mener partiene

Lagt til rette: Jógvan H. Gardar og Nils ragnar Løvhaug

post@maritimlogg.no

Maritim beredskap:

Sjøfolk vil i krig og krise bli tvunget til å stå om bord. Hva er deres status, og er det rett å sette sjøfolks liv i fare på denne måten?  

MDG:

I lovverket for beredskap er det bestemt at myndighetene kan pålegge tjenesteplikt i en ekstrem krigssituasjon, samtidig er det i tråd med arbeidslivslovgivningen fullt mulig for sjøfolk å nekte farlig arbeid. Vi mener at farlig arbeid må være frivillig. I tillegg må det være kompensasjon for arbeid i krise. På samme måte som man får tillegg for risikofylt arbeid og arbeid som innebærer tungt ansvar, ellers i arbeidslivet.

Arbeiderpartiet:

Det norske samfunnet må være forberedt på det utenkelige – også når det gjelder beredskap til sjøs. I en alvorlig krise kan det være riktig å stille krav til innsats for fellesskapet, men slike krav må bygge på legalitet, folkerett og respekt for den enkelte. Frivillighet skal alltid være utgangspunktet, og statens bruk av tvang må være tydelig hjemlet og demokratisk forankret.  

Historien har vist oss hvordan norske sjøfolk var helt avgjørende for Norges suverenitet og vår felles trygghet. Samtidig har historien har også vist oss hva som kan skjer dersom man ikke har vært godt nok forberedt også på oppfølging i ettertid. Derfor må vi forberede oss bedre. Den jobben har vi startet med, blant annet gjennom flere lovendringer i perioden. Dette vil vi også fortsette med dersom vi får befolkningens tillit.

Fremskrittspartiet:

Det er viktig at vi har en god beredskap for kriser og krig – og norske sjøfolk er en helt sentral del av vår sivile beredskap.

Kristelig Folkeparti:

Sjøfolk er en viktig del av vår beredskap. Å ta godt vare på denne yrkesgruppen er viktig. Når totalforsvarskonseptet utarbeides videre, og konkretiseres gjennom ulike ordninger, er det viktig at sjøfolk ivaretas. 

Høyre:

Maritim næring har spilt og spiller en uvurderlig rolle for norsk beredskap. Det at næringen har et godt samarbeid med skipsfartsmyndighetene om beredskap gjør at skipsfartens ressurser er tilgjengelig for norske myndigheter og allierte i krisesituasjoner, slik at flåten kan omdisponeres blant annet for å sikre leveranser av mat og andre samfunnskritiske varer i en krisesituasjon. Det så vi tydeligst under første og annen verdenskrig da inntektene fra den norske flåten var avgjørende for at den norske stat hadde inntekter til å drifte. Under pandemien sørget skipsfarten for at varetransporten til sjøs ble opprettholdt mer eller mindre som normalt. Ikke minst sørget norske sjøfolk for at våre allierte under annen verdenskrig hadde god støtte og de var antagelig Norges viktigste bidrag til den allierte krigsinnsatsen mot nazistene. En innsats som for mange av sjøfolkene var enormt belastende og som fikk store negative følger for mange av dem i etterkant av krigen. Vi må ta lærdom fra den gang, og sørge for at vi følger opp våre sjøfolk godt i, under og i etterkant, hvis en lignende situasjon skulle oppstå igjen. Vi mener regjeringens oppfølging av dette i nytt lovverk ikke er godt nok og at sjøfolkene er tatt for gitt og ikke på lag.

Venstre:

Norske sjøfolk er en nøkkelressurs i beredskapen, men regjeringen sier lite om deres rolle og rettigheter i totalberedskapsmeldingen. Hvis sivile sjøfolk skal bli om bord i krig og krise, må de ha klar status, tydelige rettigheter og best mulig beskyttelse. Vi har derfor foreslått en plan for bemanning av norske skip i krise og krig, i dialog med partene i arbeidslivet, på Stortinget. Vi må sikre både nasjonens behov og sjøfolks trygghet.

Senterpartiet:

Vi har en bred tilnærming til beredskap og mener at totalforsvaret må styrkes, både sivilt og militært. Sjøfolk er en viktig del av totalberedskapen. Det er viktig at beredskapsarbeidet bygger på strukturer for bred mobiliseringsevne og lokal forankring. 

Når det gjelder sjøfolks status i krig og krise, er vi opptatt av trygghet, rettigheter og beredskapsavtaler som ivaretar både sivile og militære behov. Herunder sikre at sjøfolk har klare rammer dersom de blir mobilisert, samt trygghet for at deres innsats ikke skjer på bekostning av liv og helse.  

Rødt:

Den folkerettslige stillingen til norske sjøfolk må avklares, og vi vil be regjeringen om svar på dette ved første anledning, slik at sjøfolk skal være helt klare over sin status, plikt, og beskyttelse i krise og krig. 

Det er uakseptabelt om Regjeringa skal kunne velte risikoen og kostnaden over på arbeidsfolk ved å pålegge arbeidsplikt for alle på dekk og tilsidesette alle arbeidsreguleringer og avtaler i krise. Vi så fra start store problemer med sivilbeskyttelsesloven, som overlater altfor mye makt til regjeringen selv, og stemte derfor mot loven i Stortinget. 

Norge må ellers forsvare havretten hardt i alle sammenhenger, så terskelen mot å involvere sivile skuter i militære stridigheter forblir høy. 

Sosialistisk Venstreparti:

Hvis sjøfolk skal bli pålagt arbeidsplikt så må det være et fokus på rettighetene det medfører. Det betyr risikotillegg, øvelser i fredstid, og at oppgavene som pålegges ikke gjør sjøfolk til legitime militære mål.