Nils Ragnar Løvhaug (tekst)

Satsingen på tiltak langs kysten er redusert fra 3 prosent til 2,8 prosent, sammenlignet med forrige Nasjonal transportplan (NTP) fra 2021. De tre prosentene utgjør 34,2 milliarder kroner av en total ramme på 1208 milliarder. 

– Det er beklagelig at Nasjonal transportplan i så stor grad følger tidligere planer, uten tydelige grep for å endre kurs når det gjelder klima, naturinngrep og ønsket samfunnsutvikling i transportsektoren, sier Jahn Cato Bakken, leder i Godsalliansen og nestleder i Norsk Sjømannsforbund.

– Sjøtransporten er energieffektiv, og krever ikke inngrep i sårbar natur. Ved å flytte mer gods fra vei til sjø blir det færre ulykker, mindre veislitasje, mindre plastforurensning og mindre utslipp. Det vil spare samfunnet for store kostnader, slår Bakken fast.

Dropper godsoverføringsmålet

I forrige NTP var det et uttalt mål at 30 prosent av veitransporten som går over 30 mil, skulle overføres til sjø og bane innen 2030. I den nye planen er dette målet forkastet. Regjeringen begrunner vrakingen av godsoverføringsmålet med at det ikke har skjedd særlig mye på dette området, til tross for at det har vært et mål.

– Problemet er ikke at det har vært et mål. Problemet er at målet ikke er fulgt opp med hensiktsmessige tiltak, sier Bakken i Godsalliansen.

Satser på farleder

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap), hevder likevel at kysten har en viktig rolle i ny NTP. I transportplanen setter regjeringen av penger til utbedring og vedlikehold av farleder og navigasjonsinnretninger, samt styrking av maritime tjenester. Det satses også på havneutbedringer som skal øke fremkommeligheten, forbedre effektiviteten og redusere ulykkesrisiko.

– Vi vil ha sikrere ferdsel langs hele kysten, men har sett spesielt til Vestlandet. Utbedringer av farleder skal bidra til å redusere sannsynligheten for ulykker og miljøskadelige utslipp, og bedre fremkommeligheten for skipstrafikken, sier Myrseth.

– God fremkommelighet og tilstrekkelige dybder i farledene, egnet havneinfrastruktur og gode koblinger mellom sjø og land er også viktig for vår evne til å ta imot allierte forsterkninger og forsyninger ved behov. Når vi styrker kysten bidrar det til å styrke vår forsvarsevne og beredskap, påpeker ministeren.

Det klart største kystprosjektet i den nye planen, er fullføringen av Stad skipstunnel, som utgjør i underkant av ti prosent av den totale satsingen på området. 

Grønnere skipsfart

I forbindelse med planens overordnede mål om grønnere transport, vil regjeringen innføre flere målrettede tiltak for å få ned utslippene av klimagass. Disse omfatter også skipsfarten. 

– Vi vil legge til rette for reduserte utslipp fra skipsfarten. Derfor vil vi utrede hvorvidt havner, som selv ønsker det, kan stille krav om at fartøy skal benytte elektrisitet eller andre lav- eller nullutslippsdrivstoff for å kunne anløpe og benytte havnen, og avvise fartøy som ikke oppfyller kravet. 

– Vi vil også utrede om krav til drift av havn for å ivareta miljø kan benyttes som et virkemiddel for å redusere klimagassutslipp, sier fiskeri- og havminister Myrseth.

De største kystsatsingene

Dette er de største kystprosjektene i NTP i perioden fram mot 2030:

FYLKE TILTAK INVESTERING I MILLIONER

Vestland Stad skipstunnel (fullføring) 3166

Nordland Andenes fiskerihavn (ny) 800

Nordland Værøy fiskerihavn (ny) 497

Finnmark Vardø fiskerihavn (ny) 364

Nordland Røst fiskerihavn (ny) 305