Siste seilas med Øyglimt

Nils Ragnar Løvhaug (tekst)

– Det er klart det er litt vemodig. Man treffer mye kjekke folk under kjøringa, og det er særlig de små, daglige øyeblikkene vi kommer til å savne. Ingenting har vært viktigere og kjekkere enn den daglige kontakten med folkene rundt oss og samtalene vi har hatt i rorhuset, sier Idar Silden (62), som har drevet «Sildaruta» i 39 år sammen med broren Stig (59) og faren Kåre (83), som var med fra starten til han pensjonerte seg som 75-åring.

LANG FARTSTID: Det har blitt noen turer over fjorden for Stig, Kåre og Idar Silden.

Tor Arne Aasen, Samferdselsfoto

Dramatiske opplevelser

De første årene var det en eldre trebåt som gjorde jobben, men siden 1992 er det altså Øyglimt som trofast har gått ruta – i all slags vær. Offentlige skole-, arbeids-, post- og passasjerruter har vært grunnstammen, men båten har også hatt både ambulansedrift og charterturer – og deltatt i flere redningsaksjoner. Opplevelser har det vært nok av underveis, forteller Idar.  

– Seilaser på Stadhavet kan være både utfordrende og utrolig givende, spesielt når man står overfor ulike værforhold. Under en spesielt minneverdig seilas opplevde vi en kraftig orkan med vindhastigheter på opptil 120 knop. I slike ekstreme situasjoner er det viktig å kunne stole på fartøyet, og Øyglimt har vist seg å være en pålitelig partner, som står han av selv under de tøffeste forholdene. 

– Vi har øvd med britiske SAS-spesialsoldater, som hadde flydropp over oss i en trang fjord. Vi fungerte som observasjonsfartøy og hovedkvarter under hele øvelsen, som varte en natt. 

– Og en kvinnelig dansk turnuslege takket meg i etterkant for at jeg holdt igjen opplysninger om oppdraget, da hun måtte borde hurtigruten ute i Sildagapet tidlig en morgen, da været var for dårlig til å benytte helikopter. Hun berget livet til en pasient med hjerteinfarkt.

MANGE OPPDRAG: Helt fram til det siste var det fullt opp med lossing og lasting på Øyglimt.

Marius Mandal Bårdsgjerde

– Øyglimt har fraktet folk på sin første reise, og på deres siste, konstaterer Idar.

Fraktet det meste

Det har vært stor stemning på Øyglimt med utdrikningslag, bryllupsfester, firmafester og 17. mai tog, og en mer spent stemming ved ambulanseutrykning, brannutrykning, båtberging og søk etter savnede personer. 

– Vi har vel fraktet det meste som fraktes kan. Fra byggematerialer som trevirke, stein og sement, via melketanker og øltanker, til levende last i form av turister fra alle land, hunder, katter, sauer, kyr og illsinte okser – men heldigvis ikke samtidig, humrer den avtroppende skipperen. 

Greit å trappe ned

STØ KURS: Stig Silden i styrhuset på en av de siste turene.

Marius Mandal Bårdsgjerde

Det er mange som kommer til å savne Øyglimt i Ulvesundet, og oppmøtet var stort på siste turen i april – der det vanket både kake og blomster. Men Idar Silden innrømmer at det faktisk er litt godt å være ferdig også. 

– Alt har sin tid. Både jeg og min bror jobber offshore ved siden av, og det er egentlig greit å gå ned fra to til en jobb når man runder 62. Alle ser at båten går hver dag, men de ser ikke hvor mange netter vi har skrudd og hentet deler, sørget for bemanning og at alt fungerer. Akkurat den biten er jeg glad for å være ferdig med.