Hva dekker månedslønnen? Både arbeidsmiljøloven og skipsarbeidsloven bygger på at lønnen skal løpe som en trygg pengestrøm for den tiden man er ansatt. Unntatt fra dette er ferietid. Man får ikke lønn i ferien, men i stedet får man feriepenger. Ferieloven gir rett til feriepenger som ligger svært nær det man taper i arbeidsinntekt ved å ta ferie. 

Men hva med de som jobber på skift? De arbeider normalt ikke i de arbeidsfrie periodene mellom arbeidsøktene. Dersom man har en arbeidsordning som omfatter noen uker på arbeidsplassen på land, eller om bord i et skip, og så noen uker hjemme, skjer dette etter en turnus som er satt opp på forhånd. Det som er viktig å merke seg, er at månedslønnen dekker også arbeidsfrie periode som ikke er ferie. Dette legges til grunn for alle stillinger på land, og dette er påbudt for alle stillinger under skipsarbeidsloven. 

På land

På land fremgår dette av tariffavtalene, og det er lovfestet der hvor vi har allmenngjøring av tariffavtaler. Et eksempel på dette er forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei, der det i § 6 er bestemt at lønnen skal være månedslønn som senest utbetales den 20. i hver måned.

På skip

På skip har vi bestemmelsen i skipsarbeidsloven § 4-2 som påbyr at lønnsutbetaling skal skje én gang pr. måned. Når det ikke er avtalt betaling for en bestemt reise, bygger lønnen på at det skal være løpende tidslønn. Dette betyr at det også betales for de arbeidsfrie periodene når sjømannen er på land etter en skiftordning.

Rest av gammel ordning

Den løpende tidslønnen er en så selvsagt ting at vi glemmer at det finnes rester av den motsatte ordningen, som var at man bare fikk betalt for de periodene man var om bord. Tariffavtalene til sjøs har tabeller over månedslønnen. Månedslønnen gir en jevn betalingsstrøm uavhengig av om man er om bord eller har en arbeidsfri periode. Den angis i tabellene, der lønnen varierer med skipstype, tonnasje eller styrke på fremdriftsmaskineri, og med stillingstype og ansiennitet.

Men bakenfor tabellene finnes det ofte en utregning som viser hvordan man kommer frem til månedsbeløpene i tabellen. Denne er gjerne inntatt som et vedlegg bak i lønnstabellene til hver enkelt tariffavtale. Der kommer det gamle avlønningsformen frem. Det tas utgangspunkt i en hyre, som bare beregnes for den tiden man er om bord. Til denne hyren legges det elementer som man gjennom årene har blitt enige om skal være en fast del av månedslønnen. Det er f.eks. vanlig å ta med det kompensasjon for et visst antall overtidstimer. Da får man et system med fast lønn for overtid, som ikke varierer fra måned til måned.

Men det kanskje overraskende grepet er at summen deles på en divisor, og at resultatet av dette regnestykket utgjør månedslønnen, som inngår i tabellen nevnt ovenfor. Er skiftordningen en 1:1-ordning, dvs. at oppholdsperiodene om bord er like lange som de arbeidsfrie periodene på land, deles summen av hyren og de faste tilleggene på 2, slik at regneeksempelet angir månedslønnen som halvparten av summen.

Forestillingen om opptjening

Regneeksemplene som står i lønnstabellene legger altså fortsatt opp til at sjøfolk opptjener all lønn mens man er om bord, det er bare utbetalingen som fordeles likt over oppholdsperioder om bord og arbeidsfrie perioder på land. Men disse eksemplene er egentlig et brudd på prinsippet om løpende tidslønn.

Dette har en betydning i noen saker. Vi ser at noen rederier ikke utbetaler lønn for arbeidsfrie perioder som kommer rett etter en permisjon. Begrunnelsen er at permisjonen medfører at den sjøansatte ikke har opptjent rett til lønn i permisjonsperioden. 

Noen tillegg gis for særskilte ansvarsområder eller arbeidsoppgaver om bord. Da oppstår spørsmålet om dette er faste tillegg, eller tillegg som bare gis for det enkelte tilfelle. En mellomkategori kan tenkes å være at man får tillegget fast på hver månedslønn, men at tillegget ikke gjelder for den arbeidsfrie perioden på land. Om det da jobbes i en 1:1-ordning, blir tillegget på månedslønnen halvert i forhold til den prosentsats som står i overenskomstens tekst. 

Arbeidsretten tok i fjor høst stilling til et slikt spørsmål. Retten avgjorde 15.11.2023 i sak 23/53 at tillegget for hjelpemaskineri i Kystrederienes tariffområde skal gis som et prosentvis tillegg til månedslønnen, og at dette omfatter også den arbeidsfrie tiden på land. Der ble den gammeldagse betraktningen om opptjening med påfølgende deling på 2 ikke lagt vekt på. Det er på tide at vi kvitter oss helt med forestillingen om at opptjening av lønn bare skjer når man er om bord i fartøyet.

Advokat Knut Walle-Hansen

Det norske maskinistforbund