JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jógvan H. Gardar

Frykter flukt av færøyske sjøfolk

Fra nyttår innførte Færøyene nye skatteregler, som gjør at sjøfolk som jobber på norske skip, men er bosatt hjemme på Færøyene, går på en økonomisk smell. Det kan gi konsekvenser for en allerede hardt presset bemanning i norsk maritim sektor.

nrl@maritimlogg.no

jhg@maritimlogg.no

Ifølge sjøfolkas egne beregninger, betyr det at de nå vil betale over ti prosent mer i skatt enn tidligere.

– Dette gjør at mange færøyske sjøfolk søker seg til andre land – ikke fordi de har lyst, men fordi de føler seg tvunget til det. Det blir rett og slett for dyrt å jobbe i Norge. Når det kommer på toppen av tap på grunn av kronekursen, blir det en ekstra stein å bære, sier Ragnar Mouritsen.

FOR DYRT: Ragnar Mouritsen er en av de færøyske sjøfolka som teller på knappene og vurderer å forlate jobben i Norge.

FOR DYRT: Ragnar Mouritsen er en av de færøyske sjøfolka som teller på knappene og vurderer å forlate jobben i Norge.

Privat

Vurderer å slutte på sjøen

Han har jobbet i snart 20 år som navigatør på norske skip og snakker med Maritim Logg fra en jackup-rigg mellom Norge og Danmark. Og nettopp Danmark er retningen mange av sjøfolka ser mot.  

– Jeg vet om mer enn 50 personer som enten har flyttet arbeids- eller bosted, og de fleste jeg snakker med søker mot Danmark. Danske rederier har aldri hatt flere søknader fra Færøyene enn nå. Selv har jeg ikke bestemt meg ennå, men har tenkt tanken. Problemet er at jeg er gift og har barn, og min eldste sønn ønsker å bli værende på Færøyene. Men jeg har begynt å se etter andre muligheter, deriblant å slutte på sjøen, forteller Mouritsen.

Dette gjør at mange færøyske sjøfolk søker seg til andre land – ikke fordi de har lyst, men fordi de føler seg tvunget til det. Det blir rett og slett for dyrt å jobbe i Norge.

Ragnar Mouritsen, færøysk sjømann

Trives på norske skip

Han syns det er sørgelig at færøyske sjøfolk føler seg tvunget til å forlate norske skip – noe de aller færreste av dem egentlig ønsker. 

– Mange av oss begynte da det var stor mangel på sjøfolk i Norge og har vært med på utviklingen av den norske flåten. Det er spennende og faglig utfordrende for oss å jobbe i en flåte som er så ledende innenfor tekniske løsninger som den norske. 

– Færøyinger og nordmenn jobber også veldig godt i lag, vi har mye felles historie og kulturell tilknytning. Norske redere er fornøyde med oss, og vi er fornøyde med å være her. Det er ingen konflikt. Hvis vi hadde vært dårlige arbeidsfolk eller tatt jobbene til nordmenn, så kunne man forstått det. Men det er jo mangel på sjøfolk i Norge. 

SLÅR ALARM: Tonny Sørdal i Olympic Subsea er bekymret over utviklingen.

SLÅR ALARM: Tonny Sørdal i Olympic Subsea er bekymret over utviklingen.

Norsk Sjøoffisersforbund

Frykter flere oppsigelser

Norske rederier med mange færøyske sjøfolk merker allerede at situasjonen spisser seg til. Olympic Subsea har over 20 færøyske ansatte, og mannskapssjef Tonny Sørdal er bekymret. 

– Det er en veldig sårbar situasjon som nå oppstår i flere norske rederier. Vi har flere som allerede har sluttet fordi de ikke får det økonomiske til å gå i hop. Folk går i minus etter å ha betalt forsikring og lån hver måned, de må ha flere inntekter for å klare seg, og det er begrenset hvor lenge man kan holde på sånn. Får vi ikke gjort noe med dette i nær framtid, må næringa forvente seg flere oppsigelser fra folk som ikke har råd til å være på norske rederier. 

Det er en veldig sårbar situasjon som nå oppstår i flere norske rederier. Vi har flere som allerede har sluttet fordi de ikke får det økonomiske til å gå i hop.

Tonny Sørdal, mannskapssjef i Olympic Subsea

– Vi kjemper alle om de samme folkene, det er ikke så mange sjøfolk å hente på norsk sektor. I Olympic har vi folk som har vært med oss ti og opptil tjue år, som nå teller på knappene. Det er ikke til å legge skjul på at det blir en mangel på sjøfolk hvis vi ikke finner en løsning, advarer Sørdal.

– Sosial dumping

Magni Skaale har lang fartstid på norske skip, og jobber i dag i DOF. Han leder også Antares, organisasjonen for færøyske statsborgere som jobber i utlandet. Mange av medlemmene her er sjøfolk, og Skaale er ikke nådig mot sitt lands myndigheter. 

– Jeg anser det som sosial dumping. Vi blir underbetalte sammenlignet med våre skandinaviske kolleger, og mange vil flytte til danske eller færøyske rederier. Færøyene fordriver sine egne folk, og dette er ensidig sanksjon mot den norske flåten, sier han.

Tradisjonelt har det vært mange færøyinger i den norske handelsflåten, og de er kjente for godt sjømannskap.

Hans Sande, NSOF

– Ikke heldig

Administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund sier at det har vært naturlig for sjømannsforbundene å engasjere seg i denne saken og søke dialog med norske og færøyske myndigheter. Mange færøyske sjøfolk er medlemmer i de norske forbundene, og han er bekymret for konsekvensene dersom de forlater norske farvann. 

– Tradisjonelt har det vært mange færøyinger i den norske handelsflåten, og de er kjente for godt sjømannskap. Hvis det er skattetekniske årsaker som gjør at det å seile på norsk flagg er mindre gunstig enn på for eksempel dansk, så vil det medføre en fare for at de velger bort det norske flagget. Og i en tid hvor det er behov for økt rekruttering, så vil ikke det være heldig. 

Måtte vente på svar

I november sendte de tre sjømannsorganisasjonene, sammen med Fiskebåt og Kystrederiene, et brev til Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, der de uttrykte sin bekymring for situasjonen og reiste spørsmål om dette er et brudd på den nordiske skatteavtalen (NAS). De ba om dialog med myndighetene for å samarbeide om en løsning på problemet, men da mars ble april hadde de ennå ikke fått annet svar enn at saken lå hos Finansdepartementet. 

Umiddelbart etter at Maritim Logg henvender seg til Finansdepartementet med spørsmål om de planlegger å svare på brevet og hvordan de vurderer problemstillingen som reises, dukker omsider svaret fra departementet opp. Det er ikke spesielt oppløftende. 

Endringer i intern færøysk skattelovgivning ikke er et anliggende for norske myndigheter.

Finansdepartementet, Oslo

Gir Færøyene medhold

Finansdepartementet slår fast at «endringer i intern færøysk skattelovgivning ikke er et anliggende for norske myndigheter», og skriver videre at Færøyene etter NSA har rett til å oppheve unntaksregelen som har vært benyttet for å forhindre dobbeltbeskatning av sjøfolk.

«Endringen får betydning hvis Færøyene har et høyere skattenivå på slik lønnsinntekt enn det andre nordiske landet som har beskatningsrett. I så fall vil skattyter kunne bli skattlagt høyere enn hvis unntaksmetoden fortsatt gjaldt», forklarer departementet, og legger til at NSA ikke er ment å sikre lavest mulig beskatning.

Skattereformen har samlet sett – både etter sitt formål og tilsiktede virkning – den konsekvens at utenlandsinntekter som hovedregel behandles mer likt, og at insentivet til å velge arbeid etter skattemessige forhold blir mindre.

Finansdepartementet, Tórshavn

– Behandles mer likt

Det færøyske Finansdepartementet understreker overfor Maritim Logg at endringen er i tråd med NSA. For de færøyske og danske flåtene finnes det egne regler. De skriver videre:

«Skattereformen har samlet sett – både etter sitt formål og tilsiktede virkning – den konsekvens at utenlandsinntekter som hovedregel behandles mer likt, og at insentivet til å velge arbeid etter skattemessige forhold blir mindre.»

BEKYMRET: Karsten Sprenger i Kystrederiene er kritisk til endringene og vil forfølge saken videre.

BEKYMRET: Karsten Sprenger i Kystrederiene er kritisk til endringene og vil forfølge saken videre.

Hans Kristian Thorbjørnsen

– Betydelige konsekvenser

Karsten Sprenger, seniorrådgiver politikk, analyse og samfunnskontakt i Kystrederiene, er langt fra fornøyd med svaret de har fått fra det norske Finansdepartementet.

Dette gir grunn til bekymring for sjøfolk og rederier, som nå risikerer høyere kostnader og mer byråkrati knyttet til internasjonal lønnsbeskatning.

Karsten Sprenger, Kystrederiene

– Dette får betydelige konsekvenser for sjøfolk bosatt på Færøyene, som arbeider på norske skip. I praksis vil de kunne måtte betale høyere samlet skatt enn tidligere. Dette gir grunn til bekymring for sjøfolk og rederier, som nå risikerer høyere kostnader og mer byråkrati knyttet til internasjonal lønnsbeskatning.

Vil forfølge saken

Han slår fast at Kystrederiene er kritiske til endringen og den manglende prosessen i forkant, og mener det burde vært gjort en grundigere vurdering av konsekvensene for sjøfolk og skipsfartens konkurranseevne.

– Vi etterlyser en nordisk dialog for å sikre mer forutsigbare og rettferdige skatteforhold i maritim sektor. Vi vil fortsette å følge opp saken og jobbe for løsninger som ivaretar interessene til sjøfolk om bord på våre skip, og som sikrer rettferdig beskatning uten utilsiktet skattepress på maritim sysselsetting.

Slik slår skatten
inn mot sjøfolk i Norge

Fra 1. januar 2025 beskatter Færøyene også inntekter tjent i utlandet – inkludert for sjøfolk på norske skip. Reformen skal fjerne skattemessige fordeler ved å jobbe ute, og likestille vilkårene med arbeid hjemme.

Sjøfolka får nå fradrag for skatt betalt i Norge, men vil få krav om å betale skatt på Færøyene, hvis skatten på Færøyene er høyere enn i Norge. De betaler den norske skatten, deretter vil de få et krav for mellomlegget opp til den færøyske skatten. Dette betyr i praksis høyere skatt – flere tusen kroner i måneden, ifølge beregninger fra Antares.

Det færøyske Finansdepartementet og arbeidsgiverforeningen Vinnuhúsi¿ mener dette er nødvendig for å styrke hjemmemarkedet og dempe utflytting. Kritikerne mener det rammer en lojal yrkesgruppe, og at lav kronekurs og skatteøkning vil presse mange ut av norsk offshore og norsk flåte.

Jeg vet om mer enn 50 personer som enten har flyttet arbeids- eller bosted, og de fleste jeg snakker med søker mot Danmark.