I dag er hovedregelen at sjømenn er fast ansatt i rederiet, har faste seilings- og friperioder og fri hjemreise. I gamle dager var sjøfolk i praksis «løsarbeidere». Det vil si: Man kunne stå om bord så lenge man ville, men skulle man ha ferie måtte man si opp jobben og stille seg på tørn på hyrekontoret i Norge eller utlandet. Å være rederiseiler var et skjellsord. Gikk man tilbake til samme rederi, gikk man forbi køen av folk som ventet på jobb.

Delvis fri hjemreise ble innført i juni 1939. Dette fikk man etter 24 (+3*) måneder om bord i fart i Europa. Etter 36 (+3*) måneder i annen fart. Full gratis hjemreise ble innført i juli 1953, hvis man hadde vært 24 (+6*) måneder om bord. Fra juli 1958 var det 18 måneder (+3*). Fra juli 1964 var det 12 måneder (+2*). Fra mars 1971 9 måneder (+2*) og fra januar 1974 6 måneder (+2*).

*«hvis skipet anløper en havn hvorfra det er vesentlig billigere å reise hjem».

Mange orket ikke å stå om bord i 2-3 år, og mønstret av i de havner i utlandet der det var opprettet hyrekontorer. I flere av disse havnene var det etter hvert blitt mange «uteseilere», deriblant flere krigsseilere, som hadde mistet kontakten med familien i Norge.

Døde de om bord, ble de som regel gravlagt i sjøen. Døde de i land, ble de som regel gravlagt i en eller annen umerket lokal, kommunal grav.

Noen av Sjømannsforbundets tillitsmenn, Bendik Øyan avdeling Oslo, hovedkasserer Thor Sønsterby og radiosekretær Elgar Ottersen, mente at det burde opprettes en urnegrav. De tok kontakt med kirkevergen i Oslo. Oslo kommune og kirkevergen stilte derfor et område på Vår Frelsers gravlund til disposisjon.

Den 25. september 1957 ble urnegravplassen innviet. NSFs nestformann Gunvald Hauge avduket et relieff med motivet «det var hjem sjøfolk skulle». Kirkeverge Knut Garnes sa at relieffet også er et minnesmerke for dem som fant sin grav i sjøen. Sokneprest, tidligere sjømannsprest Sverre Eika, talte ved nedsettelsen av de tre første urnene. En stor forsamling var til stede, blant andre representanter fra departementet, redernes organisasjoner, Oslo kommune og pårørende til de tre som ble gravlagt.

Hittil er det nedsatt 78 urner, den siste i 2006. Norsk Sjømannsforbund dekker utgiftene til utsmykking og vedlikehold.

Tidligere hadde vi en tilstelning 1. mai, der formannen holdt tale, noen fra Sjømannskoret sang, noen enker la ned blomster og NSFs krans ble lagt ned.

Etter hvert kom det færre og færre folk på disse tilstelningene, og man sluttet med det.

Siden den gang har jeg bare dagen før 1. mai gått til urnelunden med NSFs krans.

Urnelunden og ordningen ser ut til å være lite kjent. Jeg ønsker å opplyse om at Sjømannsforbundets medlemmer kan få satt ned urnen og få en navneplate i patinert messing gratis. Ta kontakt med meg eller NSF.

Mvh Ralf Stahlke,

Vestre Haugen 38, 1054 Oslo.

Telefon 900 72 358.

Email: ralf.stahlke@gmail.com