Justerer nettolønnsordningen – men ikke nok
I oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Det viktigste grepet for maritim sektor er at taket på nettolønnsordningen oppjusteres med 5500 kroner, en økning på 2,5 prosent. Positivt, men langt fra bra nok, er dommen fra sjømannsorganisasjonene.
TALTE SJØFOLKS SAK: Endre Borgen Mæland snakket på vegne av NSOF og NSF i næringskomitéhøringen om statsbudsjettet.
Skjermbilde: Stortingets nett-TV
– Det er positivt at taket endelig blir justert noe opp, men summen burde ideelt sett i det minste vært justert i henhold til forventet prisvekst. Regjeringen må være klar over at de ligger veldig langt bak sine egne løfter både i partiprogrammene og regjeringserklæringen om å styrke nettopp denne viktige ordningen, sier NSF-forbundsleder Kurt Inge Angell.
– At Regjeringen kaller dette en satsing for å holde oppe rekrutteringen og norsk maritim kompetanse er dessverre et mageplask. Det er positivt at taket blir justert noe opp, men det er hverken justert opp mot prisvekst eller forventet lønnsvekst. Det er dessverre langt unna lovnadene i Hurdalsplattformen. Norge trenger norske sjøfolk nå, istemmer Dnmf-direktør Hege-Merethe Bengtsson.
– Tilskuddsordningen er sammen med sjømannsfradraget essensielle virkemidler for å bevare og utvikle norsk maritim kompetanse og sikre rederiene konkurransedyktige vilkår. Det er bra regjeringen har lyttet til næringen om at tilskuddsordningen må styrkes, men vi mener økningen på 2,5 prosent fortsatt er for svak, sier leder for politikk og samfunnskontakt i NSOF, Endre Borgen Mæland – poenger han også framholdt under høringen i Stortingets næringskomité om budsjettforslaget.
– Vi trenger også en justering av sjømannsfradraget. Formålet med fradraget er å veie opp for den ulempen sjøfolk har i et arbeid langt bort fra hjem og familie, ofte isolert over tid fra verden for øvrig, påpeker han.
– LANGT BAK LØFTENE: Statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen la fram forslaget til nytt statsbudsjett i oktober. Det får lunken mottakelse fra sjømannsorganisasjonene.
Kasper Holgersen
Satsing på utdanning
Utover dette finner sjømannsorganisasjonene enkelte andre lyspunkter i budsjettet. Midler til å opprette 1000 nye studieplasser ved fagskolene i 2025 ønskes velkommen - forutsatt at disse plassene faktisk kommer de maritime linjene til gode.
– Det er stort fokus på samfunnssikkerhet og beredskap i dette statsbudsjettet, gjennom økt finansiering til Forsvaret. I den sammenheng er vår mening at vi er totalt avhengige av å ha norske sjøfolk både i forsvaret og den sivile flåten. Regjeringen har et ansvar for å rekruttere flere norske sjøfolk. Det er dessverre stor mangel på maskinister og elektrooffiserer, og de maritime utdanningsinstitusjonene må få på plass en sterkere finansiering, slår Bengtsson fast.
Grønne grep
De grønne grepene som tas i budsjettforslaget kan også være positive for den maritime næringa. Det handler blant annet om en økning i CO2-kompensasjon til fiskeflåten, og en styrket satsing på nullutslippsteknologi for ferger og hurtigbåter.
– Men vi savner en helhetlig satsing på grønn skipsfartsteknologi for øvrig. Norge har potensial til å lede an i utviklingen av ny teknologi, men det fordrer at myndighetene kommer sammen med næringen for å investere, mener Mæland.
Flere saker
Jonny Eide
Fallet i NIS fortsetter – aktiviteten i NOR tiltar
Plass til alle – en nødvendighet
DEKKSSJEF PÅ TUR: Jobben er den samme, men tittelen kan bli ny for norske styrmenn.
RASJONSFOTO: Jógvan H. Gardar
– En viktig og riktig jobb
Jógvan H. Gardar
Den lange veien til norske lønnsvilkår
REKRUTTERING: Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, påpekte hvor viktig rekrutteringen til maritime yrker er.
Jógvan H. Gardar
Søkelys på rekruttering og beredskap
SKIPSBESØK: Håkon Eidset på siste skipsbesøk i Aberdeen, sammen med en av de som skal ta over besøkene på NIS-skipene, Vidar J. Vartdal.
Jogvan Hugo Gardar