Personvern til sjøs: Lovens grenser for overvåking

Tri Willy Nguyen Dinh (tekst og foto)

Jógvan H. Gardar (tekst)

– Vi har blitt så vant til alle kontrolltiltakene og kameraene om bord at vi ikke reagerer på dem lengre. Det er viktig å ha en bevissthet rundt dette, sier Jørn Utheim, tillitsvalgt og matros i Torghatten Nord.

Han understreker at han selv ikke har opplevd kontrolltiltak som noe problem i sitt rederi, men har blitt mer bevisst på dette.

– Kontroll og overvåking har selvfølgelig et sikkerhetsaspekt, og vi forstår at mye av det er nødvendig. Men med så mange tiltak er det også en risiko for misbruk eller feilbruk, sier Utheim.

OVERVÅKET: Sjøfolk blir filmet overalt om bord. Det er viktig at dataene blir lagret og håndtert etter gjeldende regler. (Illustrasjonsbilde fra en innenriks ferge)

Tri Nguyen Dinh

Berører mange

Sjøfolk Maritim Logg har vært i kontakt med har blant annet opplevd følgende kontrolltiltak:

Misbruk av overvåkingskameraer for å følge med på om ansatte er der de skal være, om de utfører jobben sin riktig eller gjør det de skal.

Sjekking av søkehistorikk på databruk, mobilbruk og internett.

Ransaking av sjøfolks bagasje.

Lugarinspeksjon uten forvarsel, og omfattende sjekk av skuffer og skap.

Narkotika- og alkoholkontroller.

Hygienekontroller.

Tollkontroller.

Urintester der inspektør må ha døren åpen for å sikre at prøven blir levert riktig.

Kameraovervåking på hele skipet.

Smartklokker som registrerer hvor man er og hva man gjør, samt hvor langt man går på en vakt.

Utdeling av GPS-armbånd.

– Det er summen av alle disse tiltakene som er svært omfattende. Derfor er det viktig at sjøfolk blir mer bevisste, slik at de ikke blir misbrukt. Er vi bevisste, kan vi si ifra til rederiene hvis vi mener de går for langt, sier Utheim.

KONTROLLERT: Jørn Utheim og andre sjøfolk opplever mange kontrolltiltak. Man skal ikke akseptere alle tiltakene ukritisk, mener sjømannsorganisasjonene.

Privat

Hvem bidrar mest?

Kontrolltiltakene som møter de ansatte offshore er omfattende, forteller Vidar Haltbak, hovedtillitsvalgt for DSO i Odfjell Drilling.

– Vi er under jevnlig overvåking. Lugaren blir «rengjort» daglig. Vi sjekkes ved utreise og overvåkes digitalt, blant annet på hvor mye vi bidrar i sikkerhetsprogrammene, sier han.

Kamera er en del av arbeidshverdagen og sikkerhetskulturen.

– Kamera er et meget viktig og nyttig hjelpemiddel i operasjon, men det skal ikke brukes til overvåking av den enkelte, sier Haltbak.

Han påpeker at man også daglig leverer inn safety/stop-kort, og at hver utført jobb i vedlikeholdsprogrammet må signeres av utførende. Det gir arbeidsgiver oversikt over hvem som «bidrar» mest i forhold til visse parameter.

Skal drøftes

Alle kontrolltiltak skal ifølge loven drøftes med de tillitsvalgte. Dette gjelder både behovet for tiltaket og hvordan det utformes og gjennomføres, opplyser advokat Terje Hernes Pettersen.

– Blir det vesentlige endringer i tiltak som allerede er innført, skal tillitsvalgte innkalles til nye drøftelser. Tiltak som ikke er drøftet med tillitsvalgte, kan anses som ulovlige, sier Pettersen.

Forskrifter endres

Han påpeker at sjøfolk ikke bør akseptere kontrolltiltak uten videre. At et tiltak var akseptabelt tidligere, betyr ikke at det er akseptabelt i dag.

– Det er et helt annet fokus på personvern nå enn tidligere. Har du gitt samtykke til et kontrolltiltak, for eksempel i forbindelse med en ansettelsesavtale, kan du når som helst trekke tilbake samtykket, sier han.

Pettersen oppfordrer medlemmene til å ta kontakt med tillitsvalgte om bord, eller eventuelt hovedkontoret, for råd.

Sjømannsorganisasjonene har stoppet flere tiltak de mener har vært ulovlige, deriblant feilbruk av kameraovervåking, informasjonsbehandling og GPS-tracking.

Datakontroll

En kvinnelig sjøansatt Maritim Logg har vært i kontakt med ønsker å være anonym for å unngå og identifisere seg selv og rederiet, men forteller at kontroll av databruken er et problem for henne.

– Vi har datatrafikkvote med personlig innlogging og passord. Da jeg hadde brukt opp kvoten min, lurte jeg på hva som hadde brukt så mye data. Da fikk jeg vite at styrmannen og kapteinen kunne sjekke hva datatrafikken min hadde gått til. Det var ganske sjokkerende å få vite det, forteller hun.

Hun kan bli overvåket på hvilke nettsteder hun har besøkt.

– Hvis jeg for eksempel har sykdom i familien eller vil sjekke ting om min egen helse, vil jeg ikke at arbeidsgiveren skal vite det. Det kan jo brukes mot meg hvis jeg søker ny jobb i samme rederi, sier hun.

Nå har hun tatt kontakt med Sjømannsforbundet for å få vurdert lovligheten av dette.

Arbeidsgiver kan se de ansatte

Vidar J. Vartdal, rådgiver i Maskinistforbundet, forteller at han ofte får spørsmål om dataovervåking når han er på skipsbesøk.

– Offshoreflåten har installert Starlink, og vi får mange spørsmål om kryptering og kontroll av trafikken. Dette har vi blitt mer bevisste på, slik at vi kan ivareta medlemmenes personvern og integritet, sier Vartdal.

Han kjenner også til at kamera på skipsdekk har blitt brukt til å overføre bilder til hovedkontorene til rederiene og til klienter i utlandet.

– Klientene som hadde hyret inn fartøyet, ønsket «live streaming» fra skipet. Det må alltid være en saklig grunn for å etablere kontroll- og overvåkingstiltak, og det må loggføres og dokumenteres hvordan det blir brukt, sier Vartdal.

Kameraer i private områder som garderober, messe, pauserom og lugarer er ikke tillatt. Kameraovervåking må det merkes tydelig og være uten lyd. Opptak skal slettes etter sju dager i henhold til Datatilsynets regler.

Vartdal understreker at Dnmf er klar over at det kan forekomme feilbruk av overvåkingsmidler, og at de vil samarbeide med tillitsvalgte og rederiene for å forebygge dette.

Publiserte detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) har mottatt henvendelser fra tillitsvalgte og medlemmer om at arbeidsgivere har publisert resultatene fra kontrollundersøkelser om bord.

– Arbeidsgiver har rett til å gjennomføre kontrolltiltak, men informasjon fra disse tiltakene er personopplysninger som må håndteres i samsvar med personopplysningsloven, sier NSOF-advokat Martha Nordal.

Hun understreker at arbeidsgiver må vurdere konsekvensene av publisering på forhånd.

– Publisering av kontrollresultater som inkluderer detaljer som kontrolltiltakets type, fartøynavn, dato og tidspunkt for gjennomføringen, samt resultatet, kan være i strid med personopplysningsloven. En så detaljert beskrivelse kan lett identifisere de ansatte. Det er mer akseptabelt å publisere at kontrolltiltak har blitt gjennomført uten å avsløre nærmere detaljer, sier Nordal.

Be om dokumentasjon

Et offshorerederi har begynt å se etter alternative måter å gjennomføre uannonserte rusmiddeltester på. Tidligere har de brukt et selskap som heter Abbot, hvor ansatte leverer urinprøver. Nå vurderes spyttprøver som et alternativ, ettersom disse angivelig skal være mer nøyaktige, og oppdage mer enn urinprøver og gi raskere resultater. Prøvene skal tas foran en PC-skjerm og overvåkes av noen fra laboratoriet før de sendes av gårde.

De tillitsvalgte har stilt spørsmål ved personvernet rundt disse testene, da de kan etterlate DNA-spor.

– De tillitsvalgte stiller helt klart betimelige spørsmål. De kan be om dokumentasjon på at selskapet som tar prøvene ikke lagrer eller henter ut annen informasjon, som DNA, sier avdelingsleder i NSOF, Trond Løfgren.

Løfgren oppfordrer også sjøfolk til å be om dokumentasjon på hva som faktisk blir lagret etter slike tester.

– Slike prøver kan også avsløre andre forhold, som sykdommer, og det er ikke akseptabelt at slike undersøkelser gjøres uten den ansattes samtykke, sier han.

Vær kritisk

Pettersen legger til at det kun er blodprøver som kan gi svar på om en ansatt var påvirket på tidspunktet testen ble utført, enten det gjelder alkohol eller narkotika.

– En urinprøve kan vise at en ansatt for eksempel røykte hasj for tre uker siden, men dette er informasjon som er lite relevant. Det viktige spørsmålet er om man er «fit for duty» når man skal utføre tjenesten, sier Pettersen og refererer til IMOs STCW-konvensjon.

IMO har ingen forbud mot bruk av alkohol eller narkotika når man ikke er i tjeneste, mens sjøloven har en grense på åtte timer før tjenesten starter.

– Jeg mener at et rederi ikke kan gi avskjed for noe som skjedde flere dager eller uker før tjenesten starter, i egen fritid. Derfor oppfordrer jeg alle som tester positivt på en urinprøve eller hurtigtest om å kreve en blodprøve, eller å dra til et legesenter for å få tatt en slik prøve, sier Pettersen.

Tillitsvalgte bør be om en oversikt fra arbeidsgiver over alle kontrolltiltak som er innført i virksomheten, oppfordrer Pettersen.

– Med en oversikt kan tillitsvalgte få klarhet i om arbeidsgiver har innført tiltak som ikke er drøftet, og som dermed kan være ulovlige. Det er viktig å stille kritiske spørsmål til hvert enkelt kontrolltiltak, avslutter Terje Hernes Pettersen.

NR: Viktig å involvere tillitsvalgte

Norges Rederiforbund erkjenner at kontrolltiltak er et viktig tema. De mener at det samarbeides godt om dette på arbeidsplassene mellom arbeidsgivere og organisasjonene.

– Både arbeidstakere og arbeidsgivere har et behov for at det gjennomføres kontroller. Hovedregelen er at disse tiltakene skal knytte seg til arbeidsmiljø- og sikkerhetshensyn, sier juridisk direktør i Norges Rederiforbund, Are Gauslaa.

 Han understreker at alle kontrolltiltak, uavhengig av formål og type, må gjennomføres i tråd med reglene om arbeidsgivers styringsrett.

– Utgangspunktet er at arbeidsavtalen gir arbeidsgiveren rett og plikt til å lede, fordele og kontrollere arbeidet. Eksempelvis nevner flere sentrale hovedavtaler teknologiske, økonomiske, sikkerhets- og helsemessige omstendigheter, samt andre sosiale og organisatoriske forhold i bedriften, som mulige grunnlag for kontrolltiltak, sier Gauslaa.

Lovgivningen tar også utgangspunkt i at slike tiltak er nødvendige og legitime, påpeker han. Ettersom kontrolltiltak ofte er inngripende overfor den enkelte, er det gitt særlige regler for saksbehandling og nærmere presisering av vilkår for gjennomføring.

– Det er blant annet viktig å involvere tillitsvalgte i arbeidet, samtidig er det viktig å ikke se kontrolltiltak som en ensidig trussel mot arbeidstakers personvern. Bestemmelser i Skipsarbeidsloven og arbeidsavtalene vil både kunne begrunne og begrense kontrolltiltak, sier Gauslaa.