I 2022 ble det fremlagt forslag til lovregulering om innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår i territorialfarvannet og på sokkelen. Den maritime klyngen, og ikke minst de maritime fagforbundene, så frem til denne nye reguleringen, som skulle sikre norsk skipsfart og norske maritime arbeidsplasser rettferdig konkurranse med utenlandske aktører.

Forslagene til regulering viste seg imidlertid ikke å inneholde noe om norske arbeidsvilkår, og lønnsnivået skulle bare reguleres opp til tariffestede grunnlønninger ved hjelp av et minstelønnssystem, som måtte utarbeides i forskrift på et senere tidspunkt.

VENTETID: Etter lang tids saksbehandling har Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) tatt initiativ til en ny løsning for norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann.

Even Fjelde

Nye forslag kommer

Etter lang tids saksbehandling har Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i februar i år tatt initiativ til en ny løsning. Bakgrunnen er at det juridiske handlingsrommet er til stede. Utenriksdepartementet har allerede i et brev av 15.12.2022 gjort det klart at det er adgang til å innføre norske arbeidsvilkår, og ikke bare norsk lønnsnivå. Når det gjelder sokkelen mener UD at den folkerettslige adgangen er særlig klar når reglene innføres som krav til operatører med lete- og utvinningstillatelser, om at deres underleverandører skal ha norske vilkår. Disse kravene kan inneholde både norske arbeidsvilkår og norsk lønnsnivå. NFD viser til UDs brev og skifter nå kurs fra den tidligere foreslåtte lovgivningen, som bare regulerte lønnsvilkår.

På sokkelen foreslås at operatørene overtar kontrollansvaret. Petroleumstilsynets rolle er ikke belyst i NFDs brev.

Håndhevelsen på sokkelen

NFDs vurdering ser ut til å være at sanksjonsmulighetene er bedre for operatørene enn for de statlige tilsynsorganene. Operatørene kan lett følge opp kontraktsvilkår gjennom sitt daglige samarbeid med utenlandsk flaggede skip. Statlige tilsynsorganer kan bare sporadisk følge opp lovpålagte vilkår overfor utenlandsk flaggede skip. I praksis begrenser dette seg til havnestatskontroll, ved havneanløp eller anløp på faste installasjoner.

Operatørselskapene har derimot fra før et operativt kontrollsystem overfor sine underleverandører. Dette kan uten store tilpasninger utvides til å kontrollere at det gis norsk lønn og at norske arbeidsvilkår overholdes.

Hvor fort kan det gå?

NFD har foreløpig ikke kommet inn på om det kan foretas endringer i tillatelser som allerede er gitt til operatørene i dag. Dersom dette ikke kan gjøres, eller dersom det ikke er ønskelig å gjøre det, vil reguleringen bli faset inn over svært lang tid. Dette kan vise seg å være en svakhet, som ikke ville være til stede ved direkte lovregulering overfor underleverandørene.

Territorialfarvannet

Den folkerettslige adgangen for territorialfarvannet er ikke nevnt i brevet fra UD. Men det er anerkjent at det er vid adgang til å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår her. Dette er da også NFDs utgangspunkt, så spørsmålet er mer hvordan dette skal gjennomføres enn om det er folkerettslig adgang til det.

NFD varsler at de i en kommende høringsrunde vil foreslå at gjennomføringen i territorialfarvannet skjer ved allmenngjøring av tariffavtaler. Allmenngjøring av tariffavtaler vil lovteknisk bli gjennomført ved å endre allmenngjøringsloven, slik at den også omfatter utenlandsk flaggede skip i territorialfarvannet. Det er imidlertid forskjeller på hva allmenngjøring kan omfatte i forhold til lovgivning. Ved allmenngjøring kan man bare innføre vilkår som er regulert fra før i tariffavtaler. For kystfarten vil det si hva som er regulert i hovedavtalene og overenskomstene mellom sjømannsorganisasjonene og rederienes hovedsammenslutninger, i praksis Kystrederiene og Norges Rederiforbund.

Skipsarbeidsloven vil ikke gjelde

Vilkår som fremgår av skipsarbeider­loven og som ikke er gjentatt i overenskomst, blir ikke omfattet av denne form for regulering. Her er det en vesentlig forskjell fra allmenngjøring på land, som vi kjenner fra før. På land gjelder jo arbeidsmiljøloven for alle foretak, på land kan man ikke «flagge ut» med den virkning at arbeidsmiljøloven ikke gjelder. Til sjøs er dette motsatt. Skip med utenlandsk flagg behøver i dag ikke respektere skipsarbeidsloven, selv om de opererer tett inntil land. Dette gjelder selv om skipet med slikt flagg har norske eiere. Særrettigheter som full lønn under sykdom eller rett til landlov vil ikke kunne omfattes av allmenngjøring, dersom ikke disse rettighetene også er nevnt i overenskomsten som allmenngjøres.

Krav til innstillingsrett

Allmenngjøringslovens system er at en tariffnemnd oppnevnes av departementet. Nemnden har en leder og fire andre faste medlemmer. Her avgjøres fagforbundenes krav om allmenngjøring av tariffbestemmelser. Det er bare fagforbund med innstillingsrett som kan fremsette krav, og det kan etter omstendighetene medføre krav til at hovedorganisasjonene er part i overenskomsten. Nemnden kan ta kravene helt eller delvis til følge. Dette medfører en fare for at viktige deler av en overenskomst ikke kommer med.

Håndheving av de allmenngjorte vilkårene

Det må forutsettes en regelendring som pålegger Sjøfartsdirektoratet tilsynsoppgaver for de bestemmelser som er allmenngjort. Dette er en ny oppgave for Sjøfartsdirektoratet, og kan komme til å kreve nye ressurser i direktoratet. En av Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å føre tilsyn med og fremme gode arbeids- og levevilkår på norske fartøy og utenlandske fartøy i norske farvann. Sjøfolk på norskregistrerte fartøy har rettigheter som andre arbeidstakere i Norge. Til nå har Sjøfartsdirektoratet arbeidet ut fra at utenlandske arbeidstakere har ulike rettigheter ut fra hvor skipet de arbeider på er registrert. Det kan det i fremtiden bli en forandring på, dersom det kommer en ny regulering i form av allmenngjøring.

Knut Walle-Hansen

advokat