Tri Willy Nguyen Dinh (tekst)

I september 2023 sendte Sjømannsforbundet, Sjøoffisersforbundet og Maskinistforbundet brev til Nærings- og fiskeridepartementet om at Skipsarbeidsloven måtte bli evaluert og revidert. De var lei av at sjøfolk stadig tapte rettigheter i forhold til landansatte.

– Det er veldig positivt at regjeringen nå tar tak i dette, noe Sjømannsforbundet har bedt om gjentatte ganger, sier leder i Norsk Sjømannsforbund Kurt Inge Angell.

PÅ TIDE: Mener NSF-leder Kurt Inge Angell.

Tri Nguyen Dinh

Forskjellsbehandling

Sjøfolk mener de blir forskjellsbehandlet. Arbeidsmiljøloven på land har blitt bedret mange ganger de siste åra, men det samme har ikke skjedd med loven for skipsarbeidere.

På land er det for eksempel forbudt med arbeidskontrakter som ikke garanterer noen timers arbeid. Dette skaper usikkerhet for arbeiderne og kalles nulltimerskontrakter. Til sjøs er dette fortsatt lov.

På land er det også ulovlig med mobbing og trakassering. Sjøfolk mangler det samme vernet, men øyner nå håp om endring, når regjeringen sier de ønsker å rette opp skjevhetene.

Juridisk hengemyr

På land har vi Arbeidsmiljøloven (AML) som setter spillereglene for arbeiderne.

På sjøen er det Skipsarbeidsloven (SAL) og Skipssikkerhetsloven (SSL) som gir spillereglene for skip og mannskap.

Skipsarbeidsloven kom i 2013, og ble delvis harmonisert med den «landbaserte» Arbeidsmiljøloven. Siden den gang har loven på land blitt forbedret en rekke ganger, mens loven for skipsarbeiderne ikke har blitt endret like ofte.

– Skipsarbeidsloven henger dessverre ikke med i tiden. Sjøfolks rettigheter har bevegd seg sakte, men sikkert dypere ned i en juridisk hengemyr, sier advokat i Norsk Sjømannsforbund, Terje Hernes Pettersen.

Han var selv med å skrive lovproposisjonen for Nærings- og fiskeridepartementet i 2012.

ADVOKATEN: Terje Hernes Pettersen har sett at forskjellen mellom AML og SAL har økt.

Tri Nguyen Dinh

Avstanden øker

Formålet med Skipsarbeidsloven har vært at sjøfolk skal ha de rettigheter som øvrige arbeidstakere har etter Arbeidsmiljøloven og så langt som mulig bringe sjøfolks rettigheter på det samme nivå. Men avstanden øker, mener Pettersen.

 – Siden 2013 er Arbeidsmiljøloven blitt endret cirka 25 ganger. På samme tid har SAL bare endret seg fem ganger. Blant endringene som er vedtatt i arbeidsmiljøloven er eksempelvis forbud mot trakassering og mobbing, sier han.

– Det er ingen grunn til at sjøfolk ikke skal beskyttes mot trakassering på jobb, slik som en landansatt, påpeker Pettersen.

Andre endringer i AML, og ikke i SAL, er blant annet:

Aldersgrensen er hevet til 72 år (70 år i Skipsarbeidsloven).

Krav til arbeidsavtaler, deriblant forbud mot «nulltimerskontrakter».

Styrkede rettigheter i konsern (drøftelser, fortrinnsrett, rett til passende arbeid i konsernet). Dette handler blant annet om at de som jobber i konsern skal kunne forhandle direkte med den øverste eieren, ikke bare direktøren i et lite datterselskap.

Innstramming i bruken av midlertidig ansettelse.

Innleie av arbeidskraft er blitt begrenset og delvis forbudt.

Regler om verneombud / verne- og miljøutvalg er forsterket.

Reglene for ansatte som vil varsle er endret tre ganger, med bedre rettigheter for arbeidstakere.

– Ingen av de nevnte rettighetene er innført i Skipsarbeidsloven. De fem gangene SAL har endret seg siden den kom har det vært for å følge internasjonale forpliktelser, sier Pettersen.

Større konsekvenser i AML

Brudd på AML gir også større konsekvenser enn brudd på SAL. Mens det er et maksbeløp på 1.7 millioner (15G) for brudd på Skipsarbeidsloven, kan brudd på AML medføre bot på over seks millioner (50G).

Med basis i Hurdal-plattformen har Støre-regjeringen foretatt åtte–ni lovendringer med forbedringer av arbeidstakeres rettigheter i Arbeidsmiljøloven. Skipsarbeidsloven er kun endret én eneste gang under den sittende regjeringen.

Siden brevet sjømannsorganisasjonene sendte til Nærings-og fiskeridepartementet i september 2023, har også LO i skriftlig form bedt NFD forbedre Skipsarbeidsloven og Skipssikkerhetsloven.

– Dette er noe arbeidstakerorganisasjonene har bedt om i lang tid, sier Kurt Inge Angell i Sjømannsforbundet.

Ny teknologi

Angell mener at ny teknologi som autonome fartøy har potensial til å forandre mye av arbeidshverdagen til sjøs. Dermed må lover og regler følge etter.

Dette har regjeringen tatt innover seg. Nå ønsker de å rydde opp til sjøs, og vil sette ned et offentlig lovutvalg som skal evaluere og revidere sjømannslovene.

– Dette er veldig bra av regjeringen. Dette har vi jobbet med i mange år sammen med de andre sjømannsorganisasjonene. Det blir et omfattende og spennende arbeid, der det er svært viktig at ekspertisen partene i arbeidslivet besitter blir anvendt på en god måte, sier Endre Borgen Mæland, leder for politikk og samfunnskontakt i NSOF.

PARTENE MÅ MED: – Lytt til sjøfolkene, er beskjeden fra Endre Borgen Mæland i NSOF.

Tri Nguyen Dinh

– Vi er enige i at tiden er moden for en evaluering og revidering. Det har vært en stor utvikling i maritim næring, både innen digitalisering og grønn omstilling. Ny teknologi, drivstoff og autonomi introduserer nye løsninger, og det krever et oppdatert maritimt regelverk, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

– I utvalgsarbeidet er det naturlig at sjøfolks rettigheter etter maritimt regelverk evalueres, og at man ser hen til krav og rettigheter i Arbeidsmiljøloven, mener Næss.

TAR TAK: Nå vil statsråd Næss rette opp skjevhetene.

NFD / David Berg Tvetene

Nei til AML

Det norske maskinistforbund understreker at de er sterkt imot å dra Arbeidsmiljøloven om bord på skip. De mener SAL og SSL er spesialtilpasset 24-timerslivet om bord i skip, med de HMS-utfordringer som er særskilte på slike arbeidsplass.

– Dnmf er en sterk støtte til det maritime regelverket. Særlig i en næring med hyppig og stort teknologiskifte, denne gangen drevet frem av det grønne skiftet, med nye energiformer som innebærer økt brann- og eksplosjonsfare samt større HMS-utfordringer knyttet til håndteringen av disse. Dette krever at det maritime regelverket er oppdatert og henger med utviklingen i den maritime næringen. Dnmf har nedlagt betydelige ressurser på regelverksutvikling med mennesket i fokus, både nasjonalt og internasjonalt. Det har i flere år på denne bakgrunn vært krevd en oppdatering av SAL og SSL med forskrifter, sier Dnmf-leder Hege Merethe Bengtsson.

Hun mener arbeidstakerrettigheter som utvikles i AML selvsagt må komme alle arbeidstakere til gode, også de som har sitt arbeid på sjøen. Regelverket må imidlertid spesialtilpasses livet om bord på skip, understreker Bengtsson.

KLAR BESKJED: – Sjøfolk må ha egne lover, mener Dnmf-leder Hege Merethe Bengtsson.

Jogvan Hugo Gardar

Partene skal med

Regjeringen vil nå gå i gang med å utarbeide et mandat, opplyser Næringsdepartementet.

– I det offentlige lovutvalget vil det være naturlig at eksperter, arbeidstaker- og arbeidsgiversiden og næringen deltar. I tillegg vil det opprettes en referansegruppe bestående av et bredere utvalg representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, fortsetter Næss.

– Vi var bekymret for at det bare skulle være et ekspertutvalg. Det er en gledelig nyhet at alle parter får delta, sier NSF-leder Angell.

– Dette er meget positivt, mener NSFs advokat Terje Hernes Pettersen, og gir honnør til regjeringen.

– Jeg håper dette arbeidet ikke vil ta så lang tid, slik at sjøfolk også får krav på rettigheter og beskyttelse som arbeidere på land. Vi mangler folk i den maritime næringen. Vi må lage et lovverk som kan gjøre det attraktivt for de unge å velge maritime yrker, sier Pettersen.