KONTROLL: Fra Remotas ROC-senter kan ulike maritime operasjoner gjennomføres. Her følger operasjonsdirektør Sveinung Zahl (til venstre) og leder for forretningsutvikling Svein David Medhaug med, mens prosjektingeniør Dag Abel Sveen i Deepocean demonstrerer situasjonsforståelsen som gjenskapes i ROC.
Nils Ragnar Løvhaug
Autonome skip
Fjernstyrt framtid
Fra Remotas kontrollsenter i Haugesund vil det være mulig å fjernstyre stadig flere maritime operasjoner. Det trenger ikke være dårlige nyheter for sjøfolk.
– Folk endrer seg. Mange i den nye generasjonen ønsker en maritim jobb hvor de ikke behøver å reise like mye som før, men kan utføre roller fra land, kombinert med et familieliv der man er til stede. Så jeg tror vi vil kunne rekruttere fra en større mengde folk, sier Sveinung Soma, administrerende direktør i Remota.
– Hovedmålet er ikke å sette alle sjøfolk på land. De som vil jobbe ute kan fortsatt gjøre det – det vil være stort behov for folk på sjøen i lang, lang tid.
POSITIVE: Kaptein Per Steinar Nilssen, førstestyrmann Stine Askeland, og maskinsjef Eirik Herskedal på «Challenger» syns det er spennende å være en del av innovasjonen.
Nils Ragnar Løvhaug
Sikkerhet, miljø og økonomi
Remota planlegger å ansette et hundretalls nye navigatører, maskinister og ROV-personell i tiden som kommer. Målet er at disse i all hovedsak skal jobbe fra selskapets ROC (Remote Operations Center). Herfra kan de fjernstyre både ubemannede overflatefartøy (USV-er) og undervannsfarkoster (ROV-er). DP-operasjoner (dynamisk posisjonering) kan også utføres fra senteret.
Selskapet peker på flere fordeler: Færre folk i den skarpe enden gir bedre sikkerhet og reduserer sannsynligheten for personskader. Karbonavtrykket blir mindre, blant annet i form av færre reiser. Og det gir internasjonal konkurransekraft.
– Dette skjer uansett rundt om i verden. Norge er tidlig ute, men vi må fortsette å henge med på endringene hvis vi skal beholde vår posisjon som en ledende sjøfartsnasjon, mener Soma.
Om autonome skip
Autonome skip er fartøy som helt eller delvis kan styres og overvåkes av automatiske systemer og/eller kontrollsentre på land, med redusert eller uten mannskap om bord. De kan utføre navigasjon, dokking, last- og passasjerdrift basert på sensorer, kunstig intelligens og fjernstyring.
Målet er bedre sikkerhet, effektiv logistikk og redusert miljøbelastning. Autonome skip muliggjør fjernstyrte operasjoner, spesielt innen transport av gods, ferger, og muligens større passasjerskip i framtiden.
Norge er en pioner på feltet, med verdens første testområde i Trondheimsfjorden og en ledende rolle i teknologiutvikling. Autonome fartøy er operative i test og kommersiell drift – eksempelvis Bastøferga «Electric» og «Eidsvaag Pioner» fra EU-prosjektet AUTOSHIP.
Kilder: IMO, Sjøfartsdirektoratet.
Positivt mannskap
Når Maritim Logg besøker ROC-senteret på Killingøy i Haugesund, ligger USV-fartøyet «Challenger» til kai utenfor senteret og gjøres klar til ROV-oppdrag for et oljeselskap. Foreløpig seiler det med mannskap om bord, samtidig som et duplisert team utfører de samme oppgavene fra ROC-kontrollrommet.
Et viktig mål er å demonstrere at hele operasjonen kan utføres trygt inne fra ROC, slik at Sjøfartsdirektoratet gir tillatelse til å sende ut slike USV-er på oppdrag uten bemanning om bord. Kaptein Per Steinar Nilssen på «Challenger» syns det er spennende å være med på uttestingen.
– Det er kjekt å være med og se hva vi klarer å få til, spesielt med tanke på situasjonsforståelsen i kontrollrommet. Det skal ikke gå av seg selv enda, vi skal jo fortsatt styre det herfra. Nå handler det om å vise at jeg får de samme mulighetene når jeg er der oppe i senteret som jeg har i stolen her på broa.
– Du ser ikke mørkt på å gå på land altså?
– Nei, det er kjempeflott. Jeg har hatt mine 15 år offshore, så det er egentlig bare positivt. Når vi får det til, og det viser seg å fungere, så tror jeg det vil ta mer og mer over. Det er klart – det vil ta tid, men jeg tror nok flere og flere båter vil bli som dette. Først i inspeksjonsfaser og til småarbeid, så får vi se hvilke nye løsninger som kommer etter hvert.
PÅ VEI UT: ROV-en i forgrunnen skal straks lastes på USV-fartøyet «Challenger, før det skal ut på oppdrag. Foreløpig med mannskap om bord.
Nils Ragnar Løvhaug
Kan hente restressurser
Svein David Medhaug, leder for forretningsutvikling i Remota, viser oss rundt i kontrollrom og på fartøy. Med ti års sjømannsbakgrunn som styrmann på bøyelaster og 15 år i Sjøfartsdirektoratet har han sett bransjen utvikle seg fra flere sider.
Regelverk for autonome skip
Internasjonalt:
IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) har siden 2021 utviklet den såkalte «MASS-koden», et foreløpig ikke-bindende regelverk for autonome skip over 500 bruttotonn i internasjonal fart. Denne skal etter planen godkjennes i 2026 og videreutvikles til et bindende regelverk innen 2032.
MASS-koden krever alltid menneskelig involvering med mulighet for å gripe inn, og sikker drift for både liv, last og miljø.
Regelverket legger vekt på konstruksjon, utstyr, samhandling med bemannede skip og kvalitetssikring.
Nasjonalt:
Sjøfartsdirektoratet godkjenner autonome skip under norsk flagg etter eksisterende maritime lover og spesifikke rundskriv og veiledninger.
Sjøloven og arbeidsmiljølovgivning gjelder, men det finnes ikke egne særregler for ansvar eller bemanning – MASS-koden blir styrende når den innføres.
Ny avtale mellom Norge, Storbritannia, Belgia, Danmark og Nederland legger til rette for felles tekniske standarder i Nordsjøen.
Kilder: IMO, Sjøfartsdirektoratet, Regjeringen og sjømannsforbundene på Maritimt Hus.
– Store deler av arbeidsoppgavene som fins i dag vil være helt annerledes om 30 år. Automatisering og autonomi som ivaretar sikkerheten og muliggjør nye operasjonsmønstre vil kunne gi gevinster. Men du må alltid ha kvalitetssikring og sikkerhetsstyring fra et menneske.
– Vi har en liten jobb med å informere folk som er skeptiske. Jeg har tro på at det fortsatt skal være mange sjøfolk der ute offshore. Samtidig har mange et behov for å være nærmere familien, mens andre har forsvunnet fra sektoren av medisinske årsaker. Her er det muligheter til å hanke inn restressurser, som ikke benytter seg av sin maritime bakgrunn i dag.
TRENGER SJØFOLK: – Godt sjømannskap står fortsatt i sentrum, slår Remota-direktør Sveinung Soma fast.
Nils Ragnar Løvhaug
Bygges rundt operatørene
Sveinung Soma poengterer at det er de autonome systemene som bygges rundt operatørene og deres erfaring – ikke omvendt. Godt sjømannskap står fortsatt i sentrum.
– Folk skal kunne kjenne seg igjen på systemet og være i minst like god stand til å ta en beslutning her som om de hadde stått på ei bro. Jeg tror ikke vi kommer til full autonomi, vi vil fortsatt trenge mennesker med erfaring som kan bistå systemet med vurderingene.
Store deler av arbeidsoppgavene som fins i dag vil være helt annerledes om 30 år.
Svein David Medhaug