Påkoblet døgnet rundt

TRI NGUYEN DINH (tekst og foto)

Vi går om bord på ambulansebåten «Roseflora» i Florø. Matros Hogne Kirkebø slurper i seg varm kaffe. Han må være våken og beredt om det skulle inntreffe en hendelse. Beredt må han være døgnet rundt – hvert eneste minutt i de tre ukene han er på vakt.

Går en alarm, har mannskapet ti minutter på seg til å kaste fortøyningene og komme seg av gårde.

– Jeg må sove og dusje med nødradioen på. Jeg må ha med radioen når jeg går på toalettet. Jeg er på jobb døgnet rundt. Kroppen og hodet er i konstant beredskap, sier Kirkebø.

Som matros i ambulansebåten kan man også få utkalling på lokal ambulanse, når de to døgnbilene i Florø er opptatt, og pasienten ikke kan vente til bilene er ledige igjen. Hyppigheten på dette er høyst uregelmessig, opplyser matrosene.

– Det er spørs hvor lenge hjula går rundt. Vi sliter med å klare og stå i dette. Belastningen er stor, legger matroskollega Leiv Johnny Fjellro til.

KINDEREGG: Leiv Johnny Fjellro er matros, motorpasser og ambulansepersonell om bord.

Tri Nguyen Dinh

Tærer på psyken

Fjellro har vært ansatt i Gulen Skyss siden 2022, da rederiet begynte å drifte ambulansebåten for Helse Førde. Kirkebø har vært ansatt siden 2023. I begynnelsen tenkte sjøfolka at det skulle gå bra med denne vaktordningen, siden det tross alt ikke er utrykninger så ofte, rundt 300-350 turer i året.

 Men etter noen år i denne turnusen og vaktbelastningen, er ikke er ikke sjøfolka i tvil: Dette er ikke bærekraftig for verken helsen eller trivselen.

– Å gå rundt med en radio «limt» på kroppen 24 timer i døgnet, der du aldri veit når det kan pipe, tærer på psyken, hvilen og søvnen. Privatliv er ikke-eksisterende, sier Fjellro.

– Folk klarer rett og slett ikke å stå i dette over tid. De blir sjukmeldte og skifter jobb, sier Kirkebø.

Sjøfolka er raske med å legge til at det er en fantastisk arbeidsplass med gode kollegaer, flott båt og meningsfull og viktig jobb. Det er vaktbelastningen som er «hodepinen».

TRIVSEL: Elin Kamara, Hogne Kirkebø, Leiv Johnny Fjellro og vikarskipper Jan Magne Korneliussen koser seg. Det er vaktbelastningen som er «hodepinen» for sjøfolka.

Tri Nguyen Dinh

Jobber dobbelt, tjener likt

Når båten ikke er på oppdrag, går det mye i vedlikehold og renhold av fartøyet. Etter hvert oppdrag må de ta en kontrollrunde, sjekke gir- og motorolje, passe på at vanninntaket er fri for tang og tare med mer.

– Ting må være klart til enhver tid i tilfelle utrykning. Om vi ligger og sover, så er det å hive på seg ulltøy og uniform og løpe av gårde. Mannskapsboligen ligger noen hundre meter fra kaia. Ti minutter på utrykning går greit, sier Fjellro.

Det går også med mye tid på å forberede og gå gjennom prosedyrer med helsepersonellet fra Helse Førde dersom vedkommende er ny og ikke har vært i ambulansebåten tidligere. Ambulansebesetningen består nemlig av en skipsfører, en matros og en helsearbeider fra Helse Førde.

Helsearbeiderne er definert som landarbeidere og går en helt annen og mindre belastende turnus enn sjøfolka. De jobber aldri mer enn tre dager på rad før de går ut i avspasering. Til sammenligning har sjøfolka 21 dager sammenhengende vakt.

Totalt jobber sjølfolka jobber dobbelt så mye som helsearbeiderne. I løpet av et år er sjøfolka på vakt rundt 180 døgn, mens helsearbeiderne går på rundt 90 vakter i døgnturnus.

Sjøfolka får verken ubekvem arbeidstid eller uttrykningstillegg etter klokken 21, slik helsearbeiderne gjør. Det betyr at en helsearbeider tjener omtrent det samme som matrosen, med sine 90 dager kontra matrosens 180.

KONTROLL: I vedlikeholdsplanen kan det variere mellom 5 og 15 punkter som må kontrolleres daglig.

Tri Nguyen Dinh

Drømmer om 1:2

– Helsepersonellet har et vaktsystem som jeg synes er sunt, så vi støtter deres arbeidstid. Jeg synes at vi sjøfolka også fortjener en sunn vaktordning. Hadde vi jobbet 1:2-ordning, så hadde det hjulpet mye på restitusjonen slik at vi kan stå i disse beredskapsvaktene, sier Fjellro, som sammen med resten av mannskapet har meldt fra om dette til rederiet.

Ny bransjeavtale

Norsk Sjømannsforbund er bevisst på utfordringen til sjøfolka og har satt i gang et arbeid for å bedre situasjonen.

– En endring kan ta tid, så vi må ha tålmodighet og skikkelig dialog med partene. Det kan være snakk om å få til en bransjeavtale for ambulansebåter. I dag er avtalen under passasjerbåt, og tariffen er lik kommersiell passasjertrafikk i hurtigbåttariffen. Vi samler trådene og jobber med hvordan dette skal gjøres, sier NSF-rådgiver Ove Kaland.

NSF har kontaktet Sjøfartsdirektoratet for å framskynde en inspeksjon der de skal se på vaktordningen, opplyser Kaland.

Det er høyst usikkert om dagens vaktordning er i tråd med hviletidsforskriftene, påpeker han. Med en beredskap 24 timer i døgnet kan det kanskje kreve to skift for å overholde hviletidsbestemmelsene slik at mannskapet får minimum ti timer hvile i døgnet.

– Derfor kan vi ikke bare gå for en 1:2-ordning med samme vaktordning som i dag, så lenge vi ikke vet om det er lovstridig eller ikke.

HELSEARBEIDEREN: Elin Kamara går en helt annen turnus enn sjøfolka, med maks tre dager i strekk. Hun har stor forståelse for at beredskap i tre uker er belastende.

Tri Nguyen Dinh

Ulovlig å jobbe hele døgnet

I arbeidsavtalen til sjøfolka, kommer det fram at de skal jobbe tre uker på og tre uker av. I de tre ukene de er på vakt skal man være i beredskap hele døgnet, med utrykningstid på maks ti minutter.

En EU-dom fra 2018 slo fast at å være i beredskap, med krav om kort responstid, må anses som sammenhengende arbeidstid, fordi dette begrenser den ansattes mulighet for andre aktiviteter.

Det var brannmannen Rudy Matzak som fikk fastslått dette i retten, siden brannmenn var i beredskap med en responstid på åtte minutter.

I sjøfolkas tilfelle er det snakk om ti minutter, så det kan være rettslig strid om de er på jobb 24 timer i døgnet eller ikke.

Om man er på jobb 24 timer i døgnet, vil det i så fall være i strid med norske hviletidsbestemmelser, opplyser Sjøfartsdirektoratet til Maritim Logg.

– Slik situasjonen beskrives kan dette føre til at ambulansebåten ikke kan rykke ut på grunn av hviletidsbestemmelsene. Hovedregelen er at mannskapet skal ha minst ti timer hvile i en hvilken som helst 24 timers periode, og denne hviletiden kan deles opp i maksimalt to perioder. Den ene hvileperioden skal være minst seks timer sammenhengende. Korte pauser under en time regnes ikke som hviletid, sier rådgiver i Sjøfartsdirektoratet Eivind Kallevik.

Kallevik understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, fordi han på nåværende tidspunkt ikke kjenner til om det er avvik hos Gulen Skyss eller ikke.

– Direktoratet kan føre tilsyn med rederier, og reagere med pålegg dersom det avdekkes forhold som er i strid med lov eller forskrift, sier Kallevik.

– Dersom det skal være 24/7-beredskap, er den mest aktuelle vaktordningen kanskje såkalt «12/12-skift», det vil si at fartøyet bemannes med et dagskift og et nattskift.

VIL HA HJELP: Matros Leiv Johnny Fjellro har bedt Sjømannsforbundet om å se på saken. Inspektør Kim Helge Fjereide og rådgiver Ove Kaland orienterer seg om situasjonen.

Tri Nguyen Dinh

– Lovlig

Daglig leder i Gulen Skyss, Frode Sønstabø, har forståelse for at noen kan synes det er stressende å leve med en timinutters responstid døgnet rundt, men slår fast at det er god tid til å få nok hvile for sjøfolka, og at «Roseflora» drives innenfor lovverket.

– «Roseflora» hadde i 2025 cirka 250 oppdrag, hvor hvert oppdrag tok i snitt rundt to timer. Det blir 500 timer fordelt på to skift når de går 1:1. Ved så lav aktivitet er det ikke vanlig å praktisere 1:2-ordning. Vi har fartøy som har mye høyere aktivitet hvor vi praktiserer 1:2-ordning, sier Sønstabø.

Han påpeker at mannskapet er ansatt på ambulansetariff hvor de har 7,5 timers arbeidsdag, og resten av døgnet har de beredskapsvakt.

– Dette er vanlig praksis på mange ambulanse- og redningsfartøy langs kysten. Tariffen er forhandlet fram mellom Hurtigbåtforbundet og sjømannsforbundene.

– Sjømannsforbundet må gjerne ta en gjennomgang på dette, men Sjøfartsdirektoratet er om bord på årlig inspeksjon, hvor de har full tilgang til arbeid og hviletid, sier Sønstabø.

Baseres på tilfeldigheter

– Er det teknisk mulig å ha beredskap 24/7 dersom man bare har ett skift på vakt i døgnet?

– Man kan ha en slags 24/7-beredskap med ett skift, men dersom man får flere oppdrag i en 24-timers periode kan det føre til at de til slutt må legge båten i ro mens de avvikler hviletid. Med andre ord blir dette basert på tilfeldigheter, og det er ikke en reell 24/7-beredskap, svarer Sjøfartsdirektoratets Kallevik.

«Ved akutt- og hasteoppdrag vil AMK sitt behov for bruk av ambulansebåten gå framfor mannskapets behov for hviletid», står det i avtalen med Gulen Skyss.

I FARTA: – Det er mindre belastende å være ute på oppdrag, da er det noe som skjer og man er fokusert. Den konstante beredskapsmodusen gjør at man uansett ikke får skikkelig hvile, sier Fjellro.

Tri Nguyen Dinh

Advarer mot 12/12

En vaktordning med 12/12-skift er ikke den riktige veien å gå, mener tillitsvalgte i Gulen Skyss.

12/12-skift vil skape store problemer for rekrutteringen av sjøfolk til ambulansefartøyene, advarer skipsfører og tillitsvalgt for NSOF, Sigve Lerpold.

For de travleste ambulansebåtene er det helseforetakenes bruk av båtene som er utfordringen, mener han.

– Både luftambulanse og ambulansebiler har et tilsvarende regelverk for hviletid, men når båtene skal på oppdrag er det ikke alle helseforetak som respekterer de maritime hviletidsforskriftene på lik linje med helikopter eller deres egne ansatte på ambulansebiler, sier Lerpold.

Her kan en bedre forståelse av regelverket fra helseforetakenes side løse mye av utfordringene, mener de tillitsvalgte.

– Selv om vi er i beredskap, har vi hviletid når vi ikke utfører arbeid om bord eller er ute på oppdrag. Utfordringen med hviletid gjelder kun et fåtall av ambulansebåtene langs kysten, så vi er veldig skeptiske til en ny ordning med 12/12-skift.

– Belastningen med å gå i kontinuerlig beredskap over tid er lik for alle, uansett hvilken yrkesgruppe man tilhører. Derfor bør sjøfolk på ambulansebåter bli kompensert for beredskapen på lik linje med både brannmenn og ambulansearbeidere på land, sier matros og NSF-tillitsvalgt Roy Even Kjellevold.

Målet til sjøfolka er å få en bedre kompensasjon for beredskapen og en felles avtale med 1:2-turnus for alle ambulansefartøy som skal inn på nye kontrakter.

– Vi håper at vi klarer å komme i mål med dette arbeidet til hovedforhandlingene i år, sier Kjellevold. 

PÅ TOPPEN: Skipsføreren er sjuk, så da kan matrosen benytte anledningen til å regjere i styrhuset.

Tri Nguyen Dinh

Penger er problemet

Matros Leiv Johnny Fjellro er bare 65 år gammel. Han håper på fortsatt mange år i arbeidslivet og på sjøen. Men allerede nå vet han at dagens vaktordning vil korte ned karrieren.

– Man må ta hensyn til helsa. Helse Førde, som er oppdragsgiver til Gulen Skyss, har også et ansvar i forskriften om offentlige anskaffelser. Hadde de gitt rederiet nok penger, kunne Gulen Skyss hatt en sunnere vaktordning, sier Fjellro.

Helse Førde ønsker ikke å uttale seg om arbeidstidsordningen i Gulen Skyss, da dette er et anliggende mellom Gulen Skyss og sjøfolka, skriver de til Maritim Logg.

– Men vi er kjent med det nasjonale fokuset som ansatte har tatt opp knyttet til skiftordningene for maritim sektor, sier ambulansesjef i Helse Førde, Stian Sægrov.

– Helse Førde gjennomførte anskaffelsen av ambulansebåt med bistand fra Sykehusinnkjøp HF, og driftsavtalen regulerer krav og vilkår mellom partene. Vi har sammen med Gulen Skyss utarbeidet retningslinjer med verneregler, som trer i kraft om arbeidsbelastningen har vært høy, sier Sægrov.

Helse Førde vil ikke kommentere om dagens vaktordning kan være lovstridig eller ikke.

VAKKER OG NYTTIG: «Roseflora» er Norges største ambulansefartøy.

Tri Nguyen Dinh