Jógvan H. Gardar
80 år siden freden:
– De fra havlandet bar de største ofrene
På Bygdøynes ble krigsseilerne hedret av utenriksminister Espen Barth Eide og artist Hanne Krogh, med taler som både så bakover – og advarte mot det som kan komme.
jhg@maritimlogg.no
Det var fint og varmt i sola på Bygdøynes i Oslo i ettermiddag. Utenfor Norsk Maritimt Museum, mellom museene og fjorden, ble frigjøringsdagen og veterandagen markert med taler, kransenedleggelse og korsang. Ved krigsseilermonumentet ble frigjøringsdagen og veterandagen markert med blomster, musikk og ord – 80 år etter at krigen tok slutt i Norge. Men selv om det var glede i gatene 8. mai 1945, var det også sorg i mange hjem. For svært mange kom aldri hjem igjen.
Les også: Sjømannsorganisasjonene la ned krans
Utenriksminister Espen Barth Eide var første taler ved krigsseilermonumentet.
Jógvan H. Gardar
– Vi har sett denne filmen før
Espen Barth Eide var første taler ved krigsseilermonumentet. Han åpnet med å minne om 8. mai 1945 – en dag preget av lettelse og glede, men som også markerte slutten på fem år med okkupasjon, tap og lidelser.
– Det vi skal gjøre i dag, er både å minnes, å ære og å lære. Ikke bare av det som skjedde under krigen, men også av det som førte til den, sa utenriksministeren.
Han trakk linjer tilbake til mellomkrigstiden, og hvordan økonomiske og politiske sammenbrudd banet vei for det som skulle komme: børskrakk, massearbeidsløshet og autoritære bevegelser som spilte på frykt for det fremmede.
– Det var ikke slik at alt var normalt, og så ble det plutselig krig. Det var en utvikling. Vi har sett denne filmen før. Vi likte ikke slutten, sa han.
Krigsseilerne og den forsinkede anerkjennelsen
En stor del av talen var viet krigsseilerne – sjøfolkene i handelsflåten som under krigen sørget for at forsyningene kom frem, ofte under livsfarlige forhold.
– Vi minnes over 1 700 norske og nesten 1 000 utenlandske sjøfolk som mistet livet i tjeneste for den norske handelsflåten. Og vi minnes alle de som ikke fikk den anerkjennelsen de fortjente før det var for sent, sa Barth Eide.
Han beskrev krigsseilerne som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier, og siterte også den britiske fredsprisvinneren Philip Noel-Baker, som karakteriserte slaget om Atlanteren som Hitlers første store tap – og handelsflåten som avgjørende.
– Frihet kommer ikke av seg selv
Barth Eide trakk også linjer til vår egen tid, og pekte på at fred og frihet ikke kan tas for gitt.
– Friheten må kjempes for og forsvares. Enten det er her hjemme eller ute i verden, sa han.
Han minnet om at over 120 000 nordmenn har deltatt i internasjonale operasjoner siden 1945, og at 8. mai derfor også er veterandag – for å hedre både krigens helter og dem som har tjenestegjort senere.
Artist Hanne Krogh hold tale under markeringen.
Jógvan H. Gardar
Hanne Krogh: – Det er vikingkvinnene og krigsseilerne vi må huske
Artist Hanne Krogh holdt en personlig tale med utgangspunkt i egen familiehistorie. Hennes bestefar var sjømann fra Steigen og ble torpedert i Atlanteren i 1943. Han overlevde nesten to uker i en livbåt under ekstreme forhold, men mistet tærne og ønsket aldri å komme tilbake til Norge etter krigen.
– Da krigen var over, sa han at han aldri ville sette sin fot på norsk jord igjen. Slik behandlet man ikke mennene som hadde gjort jobben, sa Krogh.
Hun trakk frem at over 30 000 nordmenn tjenestegjorde under Nortraship, inkludert 127 kvinner, og at snittalderen var lav – mange var bare i begynnelsen av 20-årene.
– Mange fikk aldri fortalt sin historie. Vi må holde den levende, ikke for nostalgiens skyld, men for å forstå hva det koster å leve i et fritt land.
Det Norske Sjømannskor sang ved krigsseilermonumentet på Bygdøynes i dag.
Jógvan H. Gardar
– De bar alt alene
Krogh rettet også oppmerksomheten mot kvinnene hjemme – mødrene, konene og døtrene som levde med uvisshet og venting.
– Min mormor mistet fire barn mens mannen hennes var til sjøs. Hun var en av de sterke, tause kvinnene som bar krigen alene. Det er på tide at vi også gir dem en plass i fortellingen.
Etter krigen måtte familien selge huset sitt. Mormoren, sammen med Kroghs mor og tante, dro til USA i håp om en ny start.
– Det var vikingkvinner. De pakket Amerika-trunken og dro, fulle av håp.
Men Amerika viste seg ikke å gi det de håpet, og de dro hjem igjen.
Hanne Krogh og Ralf Stahlke i en munter prat før markeringen startet.
Jógvan H. Gardar
Litteraturens rolle
Krogh trakk frem hvordan forfattere og diktere har vært viktige for å løfte frem krigsseilernes innsats – særlig Jon Michelet, Magne Misje, Kolbein Falkeid og Erik Bye.
– Heldigvis har noen diktere og forfattere gjort jobben som sjøfolkene selv ikke hadde tid eller anledning til: å fortelle.
Hun avsluttet med en påminnelse om hvorfor 8. mai fortsatt må markeres:
– Det er aldri de mektige som bærer de største ofrene. Det er de tause, de modige – de fra havlandet – som vi må minnes.
Utenriksminister Espen Barth Eide legger, på vegne av regjeringen, ned krans.
Jógvan H. Gardar
Krigsseilerne
Over 30 000 nordmenn tjenestegjorde i handelsflåten under 2. verdenskrig
Over 3 700 norske og nær 1 000 utenlandske sjøfolk døde
764 norske skip gikk tapt
Mange ble glemt av myndighetene etter krigen
I dag står Krigsseilermonumentet på Bygdøynes som et varig minne
Jógvan H. Gardar
