Nils Ragnar Løvhaug (tekst)

– Språk er makt, det må man aldri glemme, sier Kurt Inge Angell, forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund. 

– Titlene i vår maritime næring er derfor ikke likegyldige. De sier ofte mer om næringen, både i nåtid og framtid, enn vi først er klar over. Historisk har maritim næring vært veldig mannsdominert, det er et faktum som naturlig forklarer at mange titler heter noe med mann. Men vil vi at dette også skal forme framtidens maritime Norge? 

– Jeg mener at vi framover, på alle plan i næringen, skal signalisere tydelig at vår næring er for alle som ønsker det. Av den grunn mener jeg at jobben som nå blir gjort i Sjøfartsdirektoratet for å gjøre flest mulig titler i næringen kjønnsnøytrale er både viktig og riktig, sier Angell. 

Regjeringsinitiativ

Bakgrunnen for forslagene er at Regjeringen la fram sin likestillingsstrategi for maritim næring i 2023. Nærings- og fiskeridepartementet ba da Sjøfartsdirektoratet om å gjennomgå norsk sjøfartsregelverk og undersøke om det benyttes benevnelser som ikke er kjønnsnøytrale. Dersom slike benevnelser ble identifisert i direktoratets forskrifter, skulle disse oppdateres. 

Underveis har arbeidsgiver-, arbeidstaker- og utdanningsinstitusjoner gitt innspill til nye begreper som kan fungere som alternativer. 

«Styrmann» særlig utfordrende

Å finne gode alternativer til «styrmann» og «overstyrmann» har vært den største nøtten, går det fram av høringsbrevet. Flere alternativer har vært vurdert, med direktoratet har endt opp med å foreslå at «styrmann» endres til «dekksoffiser», og «overstyrmann» til «sjefsdekksoffiser». Første- og andrestyrmann blir da 1. og 2. dekksoffiser.

Andre forslag verdt å merke seg er at «motormann» endres til «skipsmotormekaniker», «dødmannsknapp» til «automatisk nødstopp», og at «sjømann» erstattes med «arbeidstaker» eller «sjøfolk». Direktoratet foreslår å beholde begrepene «sjømannskap», «bemanning» og «mannskap». 

Bare en start

I sitt høringssvar understreker Norsk Sjøoffisersforbund at forbundet støtter alle tiltak som kan bidra til å øke kvinneandelen, ved å rekruttere og beholde kvinner i næringen, men påpeker samtidig at likestilling i maritim næring handler om mer enn kun kjønnsnøytrale benevnelser. 

– Arbeidet innebærer også økt fokus på holdningsendringer, bedre lovfestede arbeidstids- og permisjonsrettigheter for arbeidstakere til sjøs, og å lov- eller forskriftsfeste at den fysiske organiseringen av arbeidsplassen skal gjøres kjønnsnøytral og tilpasses kvinner.

– Slik vi ser det, er det således flere enkle grep for å lette arbeidet med likestilling til sjøs som ikke er gjort eller tatt tak i. NSOF anser forslaget om innføring av kjønnsnøytrale benevnelser som en start på det videre arbeidet, og oppfordrer myndighetene til å fortsette med tilpasninger som må gjøres for å gjøre maritim næring mer attraktiv for kvinner, heter det fra forbundet.

Foreslår «dekkssjef»

NSOF støtter de fleste endringsforslagene, men er uenige i forslaget om å endre «overstyrmann» til «sjefsdekksoffiser».

– Tittelen overstyrmann er knyttet til identitet og stilling om bord, og man opplever at begrepet i dag forstås som et kjønnsnøytralt begrep. Overstyrmann er også godt innarbeidet i næringen. Vi ser at det kan være behov for å gjøre begrepet mer kjønnsnøytralt i regelverket, og for å møte Sjøfartsdirektoratet og komme med det vi mener er et reelt motforslag til deres, foreslår vi å bruke «dekkssjef» framfor direktoratets forslag. Dekkssjef gir en tydelig parallell til andre departementssjefer om bord, så som maskinsjef, mener Sjøoffisersforbundet. 

Bør fungere internasjonalt

Det norske maskinistforbund spiller også inn en del justeringer til forslagene som ligger på bordet. Dnmf er særlig opptatt av at begrepene bør være i tråd med de internasjonale benevnelsene i eksempelvis STCW-konvensjonen og ISM-koden, spesielt av hensyn til sikkerheten og kompetansen om bord.

– Vi ønsker at man i størst mulig grad bruker allerede kjente begreper i regelverket, som «skipsarbeider» og «personell». I mange tilfeller er det jo bare å ta vekk ordet «mann», uten at betydningen faller vekk. I all hovedsak bør nye begreper være sammenfallende med den engelske ordlyden, noe vi anser som svært formålstjenlig og i tråd med regelverksutviklingen internasjonalt, sier fagsjef Odd Rune Malterud. 

Hva med «skipsarbeider»?

Norsk Sjømannsforbund mener direktoratet har kommet med mange gode forslag, men stiller seg blant annet undrende til at «båtmann» foreslås endret til «sertifisert fører av redningsfarkost», og spør om ikke denne tittelen heller kunne vært «livbåtfører»?

– Vi er heller ikke helt overbevist når det kommer til endringen av «sjømann», til «sjøfolk» eller «arbeidstaker». Dersom man skulle vært konsis opp mot lovverket ville det kanskje vært mer naturlig å bruke «skipsarbeider»? Andre alternativ kunne vært «sjøfarer» eller «arbeidstaker på skip», framholder NSF.

Positivt utgangspunkt

Nå vil Sjøfartsdirektoratet gå gjennom høringsinnspillene som er kommet inn og etter hvert publisere dem. Så vil prosessen med vurdering av innspill og endring av forskrifter ta noe mer tid. Sjømannsorganisasjonene håper at deres innspill vil bli lyttet til av direktoratet. 

– De har kanskje ikke truffet 100 prosent planken med alle sine forslag, men det er jo litt derfor vi har denne høringen også. Nå får alle konstruktive krefter i næringen komme med sine forslag, som kanskje gjør det enda bedre, for å forbedre og utvikle næringen til å møte framtiden, og i mye større grad være både moderne og inkluderende. Vi går inn i denne viktige jobben med et konstruktivt og positivt utgangspunkt, sier Kurt Inge Angell i Sjømannsforbundet.

– Og hva med navnet Norsk Sjømannsforbund? Er det på tide å vurdere om det bør endres til noe mer kjønnsnøytralt?

– Dette spørsmålet var oppe på siste landsmøte, der et forslag om å utrede navneendring falt. Vi blir ikke overrasket om dette, eller lignende forslag kommer opp på nytt på landsmøtet neste år. I vårt forbund er det medlemmene som til enhver tid bestemmer, og landsmøtet er vårt høyeste organ. Landsmøtet bestemmer derfor hva forbundet skal hete.