Avviser kuttplaner for kystruten

TRI NGUYEN DINH

tri@maritimlogg.no

JOGVAN H. GARDAR

jhg@dnmf.no

Etter at regjeringen bestilte analyserapport fra Oslo Economics om kystruteanbudet i 2025, har det blitt stilt spørsmål om hva som vil skje når nåværende anbudsperiode går ut i 2030. Den norske stat har kjøpt sjøtransporttjenesten mellom Bergen og Kirkenes i over 120 år, og ruten har på folkemunne vært kjent som «Hurtigruten».

Både rederiene som driver transporttjenestene i dag og sjøfolk i disse rederiene er redd for at staten skal stoppe innkjøpet slik vi kjenner den i dag.

Til NRK stiller samferdselsminister Jon-Ivar Nygård seg undrende til bekymringen for kystrutens framtid.

- Vi har ikke lagt opp til å avslutte kystruteavtalene, men vi har lagt opp til en prosess hvor vi må se hvordan vi får det beste ut av dem og får mest mulig tjenester til befolkningen langs kysten. Det er jo det viktigste, sier han.

Nye signaler

Signalene Nygård kommer med nå har vært fraværende, mener Havila Kystruten, Hurtigruten og Sjømannsforbundet.

SAMFERDSELSMINISTER: Jon-Ivar Nygård. FOTO: Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

– Dette er et steg i riktig retning. Signalene til nå har vært forskjellige utfra hvem vi snakker med, blant annet har vi hørt at Samferdselsdepartementet vurderer å ikke videreføre avtalen, så dette er positive nyheter fra statsråden, sier administrerende direktør Bent Martini i Havila Kystruten.

Han påpeker at kystruten er en del av kritisk norsk infrastruktur og utgjør en betydelig beredskapskapasitet.

– De økonomiske ringvirkningene de elleve skipene bidrar med langs hele kysten med tanke på kjøp av varer og tjenester lokalt, norsk tilstedeværelse i norske farvann og ikke minst alle arbeidsplassene som blir berørt både i selskapene og lokalt i de 34 havnene er andre faktorer i statens kjøp av tjenesten. Dette må Samferdselsdepartementet ta med i vurderingen, og vi kan ikke ha det slik at man snakker om at staten finansierer cruisetrafikk. At vi også har en kommersiell side gjør at staten kan kjøpe denne viktige tjenesten til en god pris, sier Martini. 

Livsnerve

Tilbakemeldinger fra aktører langs kysten har vært at kystruten er en viktig livsnerve for norskekysten. Anløpene betyr mye for lokalsamfunnene i de 34 havnene fra Bergen til Kirkenes.

En ringvirkningsanalyse, gjort av Menon Economics for Hurtigruten, viser at kystruten gir arbeid til 500–600 ansatte på land tilknyttet rederiene. I tillegg lager ruten arbeid til mellom 4000 og 5000 andre arbeidstakere på land langs kysten, ifølge rapporten.

Gods før cruiseturisme

Kystkommune-nettverket «Nettverk fjord- og kystkommuner» (NFKK) er blant de som krever styrket kystrute.

De vil ha slutt på at cruiseturisme går foran gods og lokale reisende når kystruten skal ut på nytt anbud og mener at samfunnsoppdraget må veie tyngre enn innsparing.

STÅR SAMMEN: Kurt Inge Angell (leder Norsk Sjømannsforbund), Jørn Lorentzen (hovedtillitsvalgt Norsk Sjømannsforbund), Bent Martini (leder Havila Kystruten), Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet) og Anne Solsvik (Hurtigruten). FOTO: Havila Kystruten

Havila Kystruten

Styreleder Amund Hellesø, som også er ordfører i Nærøysund, peker på at sjøveien er det mest stabile helårlige transporttilbudet i et kystlandskap med enorme avstander og sårbar vei- og flyinfrastruktur.

– Når skip sløyfer destinasjoner eller ikke kan ta imot gods på grunn av forsinkelser knyttet til turistaktiviteter, brytes samfunnsoppdraget, sier Hellesø.

Nettverket krever at daglige anløp i de 34 havnene sikres med tilstrekkelig kjøle- og frysekapasitet, særlig for ferskvarelogistikken i Nord-Norge. De vil også ha en felles, operatørnøytral bestillingsportal som gjør det enklere å reise korte distanser med kystruten.

Utspillet kommer etter analyserapporten fra Oslo Economics, der det ble skissert fem alternativer for kystrutens fremtid – inkludert full avvikling av det statlige kjøpet.

Viktig for rekruttering

Også Sjømannsforbundet er tydelige på at ruten må bestå som i dag, med daglige anløp i havnene som er i dag.

– De to rederiene som i dag drifter ruten har nesten 2500 sjøfolk på norske kontrakter, i tillegg til at de er veldig viktige med tanke på utdanningen av framtidas norske sjøfolk. Kystruten er ekstremt viktig for at Norge fortsatt skal kunne ha statusen som en maritim nasjon. Om kystruten slik vi kjenner den i dag ikke fortsetter etter 2030 vil det være et bunnpunkt for sjøfartsnasjonen Norge, sier forbundsleder Kurt Inge Angell i Norsk Sjømannsforbund.

Også Angell påpeker at kystruten er, og fortsatt bør være, en betydelig ressurs når det kommer til beredskapen langs kysten.

– 2026 er totalberedskapsåret, og det er et faktum at kystruten har daglig tilstedeværelse med blant annet seks skip nord for polarsirkelen til enhver tid. Selv om dette ikke er en del av avtalen i dag, er dette ressurser som enkelt kan benyttes ved behov, noe som bør være i regjeringens interesse, sier Angell.

Politisk støtte

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum synes det er beklagelig at regjeringen ikke har vært tydeligere om at de vil fortsette med kystrutenanbudet. Sp mener at anbudet, slik vi kjenner det i dag, må bestå.

– Poenget er at det er en investering for å ha en levende kyst. Kysten betyr enormt mye for Norge som land, sier Vedum.

Det gjenstår å se om regjeringen sender kystruten ut på nytt anbud fra 2030.

– Det er altfor tidlig å gå i diskusjon om hva et nytt anbud skal inneholde og om det vil bli nye seilingsmønstre, men vi er opptatt av at det skal være et tilbud som er best mulig for kystbefolkningen og lokalt næringsliv, avslutter statsråd Nygård.