Jógvan H. Gardar

jhg@maritimlogg.no

Miljødirektoratet har i dag, 3. juli, sendt på høring et forslag til ny forskrift som pålegger selskapene på norsk sokkel å redusere utslippene fra offshorefartøyene. Regjeringen ønsker å kutte klimagassintensiteten med 10 prosent i perioden 2029–2031 og 40 prosent i 2038–2040.

– Med dette legger vi til rette for at skipsfarten kan gå mot nullutslipp i 2050. De nye kravene vil gi betydelige utslippskutt og teknologiutvikling. Dette vil også gjøre det tryggere å investere i energistasjoner og produksjon av alternative drivstoff, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Blant drivstoffene som skal fases inn er grønt og blått hydrogen, biogass og elektrisitet. Bruk av flytende biodrivstoff telles ikke med i oppfyllelsen, blant annet grunnet bærekraftsutfordringer og manglende teknologiutvikling.

Totalt anslår regjeringen at tiltakene vil redusere utslippene med rundt 1,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fram til 2040.

– Krever rettferdig omstilling

Det norske maskinistforbund (Dnmf) understreker at nye krav ikke må gå på bekostning av arbeidstakernes helse og sikkerhet.

– Dnmf krever en rettferdig omstilling. Nye energiformer skal ikke tas i bruk på bekostning av arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet, sier administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson.

Forbundet deltar i regjeringens maritime klimapartnerskap og er positiv til utvikling, men varsler at det er mye arbeid som gjenstår før regelverket er forsvarlig.

– Bruken av de nye energiformene om bord utgjør nye sikkerhetsutfordringer – både når det gjelder håndtering, forgiftning, brann og eksplosjonsfare. Regelverksutforming og tydelig ansvarsdeling for tilsyn er derfor avgjørende, sier Bengtsson, og advarer mot at oppgavene sprer seg på for mange direktorater.

Hun understreker også behovet for riktig kompetanse og krav til etter- og videreutdanning.

– Særnorske krav kan svekke sikkerheten

Administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) er tydelig på at forbundet støtter ambisjonene om utslippskutt, men advarer mot nasjonale særkrav.

– Vi støtter ambisjonen om å kutte klimagassutslipp og utvikle ny teknologi for offshoreflåten, men særnorske krav som overlapper internasjonale regelverk kan føre til dobbeltregulering og svekke både konkurransekraft og sikkerhet, sier Sande.

Han viser til at offshoreflåten allerede er regulert av EUs kvotehandelssystem, FNs sjøfartsorganisasjon IMO og det kommende EU-regelverket FuelEU Maritime.

– Myndighetene må sikre at teknologi, kompetanse og beredskap er på plass før slike krav innføres. HMS må stå i sentrum når man tar i bruk drivstoff som ammoniakk og metanol. Det må ikke eksperimenteres med sikkerheten til mannskapet, sier han.

Rederiforbundet: – Dårlig klima- og næringspolitikk

I en pressemelding på egne nettsider advarer Knut Arild Hareide, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, mot regjeringens forslag.

– Intensjonen er god, men forslaget har svært usikker klimaeffekt. Norske rederier har verdens mest klimavennlige offshoreflåte. Forslaget vil ikke fremskynde den grønne omstillingen, men svekke norsk konkurransekraft, sier Hareide.

Han viser til at internasjonale regler nå er langt mer ambisiøse og at den norske reguleringen kommer for sent og blir overflødig.

– Tiden har seilt fra forslaget. Mens regjeringen har utredet dette, har EU og IMO utviklet regelverk med større klimaeffekt. Dette forslaget vil føre til trippelregulering av bransjen, sier han.

Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Simon Møkster Shipping og leder for Rederiforbundets offshoregruppe, peker på at forslaget også gir mer administrasjon:

– Dette gir økt rapporteringsmengde i en tid der EU jobber for å forenkle. Forslaget er like dårlig næringspolitikk som det er klimapolitikk, sier Møkster.