JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Plikten starter – forskriften venter

Fra 1. januar må rettighetshavere på norsk sokkel sørge for at sjøfolk får norsk lønn. Men hvordan? Svaret kom 28. november: kontraktsvilkår, kontroll og sanksjoner.
MANGE BERØRTE: Plikten til å stille krav om norske lønnsvilkår gjelder alle skip som leverer tjenester til  rettighetshavere i petroleum, havenergi og havbruk.    Illustrasjonsfoto:  Bernhard Angell Møvik

MANGE BERØRTE: Plikten til å stille krav om norske lønnsvilkår gjelder alle skip som leverer tjenester til rettighetshavere i petroleum, havenergi og havbruk. Illustrasjonsfoto: Bernhard Angell Møvik

jhg@maritimlogg.no

I 2008 startet kampen. Gjennom 17 år har sjøfolkenes organisasjoner argumentert, forhandlet, presset på. Nå ligger et høringsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet på bordet. Tema: Hvordan skal rettighetshavere oppfylle sin plikt til å sørge for norske lønnsvilkår på skip?

Svaret ligger i et forskriftsforslag på åtte sider. Det er teknisk. Det er juridisk. Men for dem som har kjempet denne kampen handler det om noe annet: Endelig skal det virke.

Inn i hver kontrakt

Fra 1. januar gjelder regelen: Rettighetshavere innen petroleum, havenergi, akvakultur og havbunnsmineraler skal sørge for at ansatte på skip som leverer tjenester til dem har lønnsvilkår i tråd med gjeldende landsomfattende tariffavtaler.

Dette er andre del av reformen. Første del – allmenngjøringsloven utvidet til innenriks skipsfart – trådte i kraft 1. juli i år. Nå kommer sokkelen, havenergi, akvakultur og havbunnsmineraler.

Forskriften forteller hvordan. Når en rettighetshaver – eller operatøren – inngår kontrakt om skipstjenester, skal kontrakten inneholde et klart vilkår: «Ansatte og innleide hos leverandører og underleverandører har lønnsvilkår i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale.»

Det gjelder alle kontrakter. Ikke bare store. Ikke bare langvarige. Alle.

Kontroll – ikke bare papir

Å skrive vilkåret inn er ikke nok. Oppdragsgiveren må også «føre nødvendig kontroll» med at vilkåret overholdes. Det betyr risikovurdering ved kontraktsinngåelse. Viser den lav risiko, er det som regel ikke behov for mer oppfølging. Men ved høy risiko må oppdragsgiveren følge opp. Be om dokumentasjon. Stille spørsmål.

Tredje element: Kontrakten skal inneholde «egnede sanksjoner» ved brudd. Hva som er egnet, overlates til partene å regulere. Men formålet er klart: påvirke leverandøren til å oppfylle sine forpliktelser.

Tre etater, ulike roller

Havindustritilsynet og Fiskeridirektoratet skal føre tilsyn. Ikke med skipene. Ikke med rederiene. Men med oppdragsgiverne – rettighetshaverne, konsesjonærene, innehaverne av akvakulturtillatelser.

Tilsynet vil være risikobasert. Havindustritilsynet vurderer at det kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer. Fiskeridirektoratet vil kontrollere ved å gå inn i rettighetshavernes internkontrollsystem.

Sjøfartsdirektoratet, som fikk tilsynsansvar for skip i innenriks fart fra 1. juli, er ikke tilsynsmyndighet for denne delen av reformen.

ESA – gammelt nytt

Samtidig pågår en annen prosess. ESA – EØS-avtalens overvåkningsorgan – mener de norske tiltakene kan stride mot EØS-retten. 5. november sendte de et såkalt Pre-Article 31-brev til norske myndigheter, der de har en rekke innvendinger mot lovendringene Stortinget vedtok i juni.

På Maritimt Hus konstateres det at ESAs skepsis ikke er ny. Overvåkningsorganet har lenge vært kritiske til innføringen av norske lønns- og arbeidsvilkår, og varsler nå at saken kan bli vurdert for avgjørelse i EFTA-domstolen. Men dette er kun et forhåndsvarsel – ikke en formell melding om at de faktisk vil gjøre det.

Plikten gjelder – forskriften kommer

Men uansett hva som skjer i Brussel: Rettighetshavernes forpliktelse gjelder fra 1. januar – uavhengig av når forskriften fastsettes og uavhengig av ESAs vurderinger.

Kontrakter som inngås fra nyttår må inneholde lønnskrav. Men de detaljerte reglene om hvordan oppdragsgivere skal kontrollere at kravene følges, og hvilke sanksjoner som skal gjelde ved brudd, kommer først når forskriften er fastsatt.

Høringsfrist er 27. februar. På Maritimt Hus planlegges det å bruke god tid på å forberede svar. Etter høringsfristen skal departementet behandle innspillene og fastsette endelig forskrift, tidligst i løpet av våren.

Det betyr at i de første månedene av 2026 vil rettighetshaverne måtte forholde seg til lovens krav om lønnsvilkår, mens de konkrete reglene om kontroll og sanksjoner ennå ikke er på plass. Først når forskriften trer i kraft, vil hele systemet være operativt.

For sjøfolkene og deres organisasjoner er dette siste del av en kamp som startet i 2008. Etter 17 år nærmer målet seg – én kontrakt av gangen.

Sjøfartsdirektoratet: – Tariffavtaler gjelder ikke automatisk

Mens rettighetshavere i havnæringene fra 1. januar får plikt til å sikre norske lønnsvilkår i kontraktene sine, påpeker Sjøfartsdirektoratet at del 1 av reformen allerede er innført – og ofte misforstått.

– Endringene i allmenngjøringsloven trådte i kraft 1. juli 2025, men det betyr ikke at norske tariffavtaler automatisk gjelder for alle ansatte på skip i innenriksfart, uavhengig av flagg, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus.

Han presiserer at lovendringen kun utvider muligheten for å kreve allmenngjøring – den gjør det ikke automatisk.

Ikke deres tilsynsansvar

Samtidig som nye regler for rettighetshavere sendes på høring, er det Havindustritilsynet og Fiskeridirektoratet som skal føre tilsyn med at oppdragsgiverne følger lønnskravet i kontraktene.

Sjøfartsdirektoratet er ikke tilsynsmyndighet for denne delen av reformen.

For den delen direktoratet faktisk har ansvar for – skip i innenriksfart – bygges det nå opp ny metodikk.

– Vi er i gang med å utvikle tilsynsmetoder. Vi har meldt behov for økte ressurser, men det er ikke avklart. Inntil videre må vi prioritere dette på linje med våre øvrige oppgaver, sier Aarhus.