– Næringa på land trenger din kompetanse

Nils Ragnar Løvhaug (tekst)

– Jeg tror det er veldig viktig at de som sitter og administrerer den maritime næringa fra landsida vet hva det vil si å være der ute og kjenner de daglige utfordringene på sjøen. Det blir mye mindre avstand mellom kontor og båt når vi snakker det samme språket. 

Det sier Lise Iren Sandtorv, som i dag er mannskapssjef og HSSEQ Manager i Alsaker Fjordbruk. For henne var det familien som ble avgjørende for beslutningen om å gå på land – akkurat som den var det da hun i sin tid bestemte seg for en maritim karriere. 

– Jeg vokste opp i en veldig maritim familie, med både besteforeldre, far og onkler som reiste til sjøs i alle år. Så jeg fikk det på en måte inn med morsmelka, og var med på sildefiske i Lofoten som 11-åring. Det var vanvittig gøy når styrhuset slingra fra side til side – sjølivet ga meg en frihetsfølelse og mestring som ga mersmak. 

Skoleskip og utenriksfart

Som 16-åring begynte hun på skoleskipet «Gann», der hun ble kjent med andre ungdommer som hadde det samme ønsket om å bli sjømann.

– Det var en fantastisk mulighet til å lære yrket før du kommer deg ut. Først ville jeg gå i maskinen, det var veldig kjekt å være med å skru og jobbe der. Men så fant jeg ut at jeg ville opp på dekk og etter hvert opp i styrhuset for å kunne se hvor vi var, smiler Sandtorv.

Dermed fulgte to år som matroslærling på «Statsraad Lehmkuhl», og styrmannsskolen i Bergen, før hun gjennomførte kadettida i Odfjell og fikk fast jobb der, som styrmann på tankbåt i utenriksfart. 

– Det var ei helt fantastisk tid, med flotte skipskamerater og kollegaer. Jeg fikk reise over hele verden, mønstret på på ett kontinent og av på et annet. Da ble jeg gjerne igjen noen dager for å oppleve andre deler av verden før jeg reiste hjem. Etter noen år begynte jeg i Kystverket og seilte hele norskekysten på forskjellige båter. Men jeg savnet å seile utenriks, så jeg søkte meg tilbake til Odfjell etter tre år og fortsatte på utenriks. 

GIKK I LAND: – Det er viktig å ha folk på land som har seilt før, mener Lise Iren Sandtorv, som nå er mannskapssjef og HSSEQ Manager i Alsaker Fjordbruk.

Privat

En ny arbeidsdag

Men etter hvert ble Sandtorv gift, bygde hus på Tysnes, og snart kom det to barn, som i dag er tre og fem år gamle. Med det kom også ønsket om en annen type arbeidsdag. 

– Tida flyr på sjøen, du har rytmen om bord med vakter og rutiner. Men det kan virke lengre for de som er hjemme. Så jeg fant etter hvert ut at jeg måtte ta en liten pause fra reise og gå på land en periode. Først begynte jeg som operatør i Utkilen, men etter at jeg ble gravid søkte jeg jobb i Alsaker lokalt her på Tysnes. Det passet midt i blinken å jobbe på et rederikontor så nærme hjemme. Og her er jeg den dag i dag.

Ingen nedtur å gå på land

Sandtorv savner fortsatt sjøen, men trives veldig godt på kontoret også. Hun tror det er en fordel for både arbeidsgivere og arbeidstakere at det legges til rette for å kunne jobbe i ulike deler av den maritime næringa. 

– Det er kjempepositivt at flere ønsker seg på sjøen, og jeg framsnakker det så ofte jeg kan. Men det er minst like viktig å ha folk på land som har seilt før. Det er ikke noen nedtur om du har seilt noen år og finner deg noe på land, enten for en periode eller permanent. Næringa på land trenger din kompetanse. Det er lett å synse om hvordan det er der ute, men du må nesten ha vært der sjøl for å vite hva du snakker om. 

– Så er det også kjempeviktig at rederiene er åpne for å ta imot sjøfolk i opplæringsstillinger. Alle vil jo helst ha «ferdige produkt», men folk må få en sjanse til å lære på veien, slår Lise Iren Sandtorv fast. 

Ettertraktet kompetanse

En annen sjømann som har tatt veien over til landsida er Ivar Ingvaldsen, som nå er senioringeniør i Sjøfartsdirektoratets avdeling for alternative drivstoff. Også han opplever at kompetansen fra sjøen gir verdi når man tar den med seg på land.  

– Maritim utdannelse og kompetanse er ettertraktet på mange områder. I Sjøfartsdirektoratet er vi en veldig god blanding av folk som har seilt og andre med høyere teoretisk utdannelse. Det gjør at vi spiller hverandre gode. Direktoratet forvalter et regelverk som er gitt, og jeg tror at å ha med kompetansen til oss som har seilt kan være med på å gjøre det regelverket enda bedre.

SPENNENDE PROSJEKTER: Ingvaldsen drar nytte av sin maritime erfaring i arbeidet med alternative drivstoff. Her er han i samtale med blant andre daværende sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide under Nor-Shipping-messa i 2023.

Sjøfartsdirektoratet

Gjenganger på «Gann»

Ingvaldsen har en mangslungen maritim karriere bak seg, ikke minst fra Skoleskipet «Gann», der han i sin tid faktisk var læreren til Sandtorv. Der startet han på VK1 skipstekniske fag som 16-åring, og også for han var sjømannslivet noe som lå i slekta. 

– Jeg er født og oppvokst på Bømlo, med både far og mor som hadde seilt. Som ung fikk jeg klar beskjed om å ikke bli sjømann, så det var vel mitt ungdomsopprør å bli nettopp det, ler han. 

Etter læretid som motormannslærling i Stolt Comex Seaway ble han imidlertid i tvil om sjømannslivet var noe for han, og startet heller med påbyggingsfag og kollektivtilværelse i Stavanger. 

– Da var jeg egentlig på vei ut av maritim næring. Men så trengte de gamle lærerne mine litt hjelp i maskinen på «Gann», og etter hvert gled jeg over i rollen som miljøarbeider og motormann der. Senere ble det teknisk fagskole, og kadettid i Eidesvik, der jeg fikk løst sertifikatene mine. Men igjen fant jeg ut at å ligge ute i Nordsjøen fire uker i slengen ikke var helt meg.

Men alle gode ting er tre, og etter en snartur på land, ble Ingvaldsen på ny kontaktet av «Gann», og tilbudt vikariat som andremaskinist. Denne gangen endte det med åtte år som maskinist om bord, med mer og mer fokus på undervisningsbiten. 

– Jeg trivdes veldig godt med det, etter hvert ble det en livsstil å være på skoleskip. Jeg endte på en måte opp som eleven som aldri helt kom seg vekk fra «Gann».

– Ville prøve noe annet

Men også Ingvaldsen stiftet familie, og flyttet hjem til Bømlo. Der fikk han jobb som maskinsjef i Norled, og seilte seks år på et lokalsamband i Sunnhordland-bassenget. 

– Det passet ypperlig å gå der i småbarnsperioden, og jeg trivdes veldig godt med mine kollegaer. Men maskinistmessig kjente jeg at jeg ville prøve noe annet - med lærerbakgrunnen var jeg vant til å jobbe med teorien og faget på en annen måte. Så da var det jeg søkte meg til Sjøfartsdirektoratet, og fikk jobb som senior­ingeniør på fiskefartøyavdelinga. 

Gir mange muligheter

I direktoratet fikk han umiddelbart god bruk for sin maritime kompetanse og ble ganske tidlig dratt med på prosjekter som omhandler ny teknologi, spesielt alternative drivstoff, et tema han har jobbet med på fulltid de siste to åra. 

– Det er utfordrende, men veldig gøy. Min fordel er at jeg kan båt. I teamet har vi en veldig bra miks av folk med ingeniør- og seilerbakgrunn, som kan bruke hverandre og spille på hverandre. Jeg tenker at den maritime fagskoleveien, med blandinga av teori og praksis, er veldig bra. Veldig mye av prosessdelen som ligger i maskinistutdanninga er en nyttig basis å ha med seg inn når man jobber med nye drivstoff.

– Jeg opplever at maskinistutdanninga gir en kompetanse som er ettertraktet mange steder i den maritime klyngen. I dag er det er manko på maskinister flere steder, og man har mange muligheter. Det er viktig å huske at man ikke binder seg til masta for livet selv om man starter arbeidslivet ute på sjøen, avslutter Ivar Ingvaldsen.