Varsling om bord
Å si fra når noe ikke er som det skal om bord, krever mot – men det er også helt nødvendig.
Jonas Sandboe
Enten det handler om sikkerhetsprosedyrer som ikke følges, forhold som skaper risiko, eller adferd som tærer på arbeidsmiljøet, er det ofte arbeidstakerne som først oppdager utfordringene. Da skal regelverket være så tydelig og tilgjengelig at ingen er i tvil om både retten og muligheten til å varsle.
Marta Nordal, advokat NSOF
Tri Nguyen Dinh
Skipsarbeidsloven gir sjøfolk to lovfestede måter å melde fra på, avhengig av hva saken gjelder. Felles for begge er én helt grunnleggende ting: Det spiller ingen rolle hvordan du varsler. Det er innholdet som avgjør – ikke formen.
Dette er en bevisst del av lovens formål: Kritikkverdige forhold skal ikke bli liggende i blindsonen, verken for arbeidsmiljøet eller for skipssikkerheten.
Varsling etter skipsarbeidsloven
Skipsarbeidsloven § 2-6 gir alle arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, mens skipsarbeidsloven § 9-7 gir arbeidstakere en egen mulighet til å melde om forhold ved skipstjenesten. Begge bestemmelsene pålegger arbeidsgiver en undersøkelsesplikt, selv om det ikke er presisert i § 2-6. Når slike forhold meldes, skal de håndteres -og de skal håndteres raskt.
Varslingsreglene er utformet som et lavterskeltilbud, nettopp for at forhold som kan utvikle seg til problemer, eller som allerede skaper risiko, ikke skal forbli uoppdaget. Tanken bak regelverket er at varsling skal kunne fange opp mulige problemer på et tidlig stadium, gi arbeidsgiver mulighet til å undersøke og forebygge før forhold utvikler seg, og styrke sikkerhet og arbeidsmiljø ved at små signaler ikke overses.
Derfor er også varslingsbegrepet bredt. Det skal gi arbeidstaker anledning til å varsle om forhold vedkommende anser som kritikkverdig og/eller relatert til skipstjenesten. Slike forhold kan være:
brudd på lover og forskrifter
fare for liv og helse
svakheter i rutiner eller ISM-system
alvorlige arbeidsmiljøproblemer
uakseptabel og utilbørlig opptreden og adferd
forhold som svekker sikkerheten om bord
Felles for varsling etter skipsarbeidsloven er:
ingen formkrav
kan skje muntlig eller skriftlig
kan meldes til leder, kaptein, styrmann, verneombud, kollega eller tillitsvalgt
kan fremsettes uformelt, i forbifarten, eller som del av en samtale
arbeidsgiver må ha evnen til å fange opp og følge opp
Egne varslingskanaler og varslingsrutiner er nyttige – men de kan ikke begrense retten til å si fra. Rutinen er kartet – varslingsretten er terrenget.
Varsling og skipssikkerhet
Skipssikkerhetsloven stiller krav om at arbeidet om bord skal gjennomføres på en måte som ivaretar helse, liv og arbeidsmiljø. Det innebærer både fysisk sikkerhet og det psykososiale arbeidsmiljøet.
Erfaringen er tydelig:
Mobbing, press og dårlig samhandling svekker kommunikasjon.
Utrygg lederstil påvirker dømmekraft og arbeidsutførelse.
Konflikter og fryktkultur kan undergrave etterlevelsen av prosedyrer.
Varsling er derfor ikke bare et arbeidsrettslig verktøy – det er et sikkerhetsmessig verktøy. Et skip der mannskap ikke tør å si fra, er et skip med økt risiko.
Anonym varsling
Det er fullt mulig å varsle anonymt. For enkelte er dette en nødvendig trygghet, men anonymitet har også klare begrensninger:
arbeidsgiver kan ikke stille oppfølgingsspørsmål.
kontradiksjon blir vanskelig.
enkelte undersøkelser lar seg ikke gjennomføre uten dialog.
Dette betyr ikke at anonyme varsler er mindre viktige, men at åpenhet gir det beste grunnlaget for en rettferdig prosess. Varsling skal være trygt – og trygghet oppnås oftest gjennom gode rutiner, ikke i skjul.
Vern mot gjengjeldelse
Ingen skal straffes for å si fra. Det følger av skipsarbeidsloven at arbeidsgiver ikke kan:
endre arbeidsoppgaver som reaksjon
gi advarsel, degradering eller isolasjon
utsette deg for trusler eller negative sanksjoner
avslutte arbeidsforholdet
Dersom du legger fram opplysninger som tyder på gjengjeldelse, må arbeidsgiver bevise at det ikke har skjedd. Vernet ved varsling er sterkt, og må sees på som en garanti for at varsling også skal oppleves trygt i praksis.
Trygghet starter med å si fra
Som arbeidstaker til sjøs har du altså to lovfestede varslingsmuligheter:
å melde fra om kritikkverdige forhold (§ 2-6)
å melde fra om trakassering eller utilbørlig opptreden (§ 9-7)
Begge skal tas på alvor. Begge skal følges opp. Og ingen av dem krever en bestemt form eller kanal.
Varsling er en naturlig del av sikkerhetskulturen. Det er først når kritikkverdige forhold kommer fram at de kan undersøkes, rettes opp i og forebygges – til beste for både mannskap, arbeidsmiljø og sikkerhet om bord.
Advokat Norsk Sjøoffisersforbund
Flere saker
ENDRING: Maritim næring trenger en sterkere rettferdighetskultur – med mer vekt på læring enn straff, mener Kristian Gould.
Nils Ragnar Løvhaug
Kultur for læring – ikke for straff
FORHANDLET: Ansatte, tillitsvalgte og medlemmer fra Sjømannsforbundet, Sjøoffisersforbundet og Maskinistforbundet møtte Rederiforbundet til forhandlinger.
Jógvan H. Gardar
Enighet i Nordisk NIS-oppgjøret
Tri Nguyen Dinh
Vil styrke kystruten
Harald Edmund Johan Lygresten.
Tri Nguyen Dinh
Minneord - Harald Edmund Johan Lygresten
Tri Nguyen Dinh
Min tatovering - Snorre Venn
Alf Tore Sørheim, sjøfartsdirektør.
Jógvan H. Gardar


