Nils Ragnar Løvhaug

nrl@maritimlogg.no

Siden opprettelsen i 1941 har Sjømannshjelpen gitt 52 millioner kroner i økonomisk støtte til sjøfolk, studenter, organisasjoner og prosjekter. De siste årene har hoveddelen av støttemidlene gått til unge sjøfolk som velger å ta maritim utdanning, og daglig leder Ove R. Nielsen ønsker seg enda flere søknader. 

– Selvfølgelig ønsker vi at flere skal vite om denne muligheten. Om lag 60 studenter får innvilget stipend hvert skoleår, men potensialet er nok enda større, sier han. 

Startet med krigsseilerne

Opprinnelig ble Sjømannshjelpen opprettet for å ivareta norske sjøfolk som hadde seilt under krigen og deres familier. 

– Forholdene for norske sjøfolk var helt annerledes på den tiden. Både sosiale nettverk og offentlige ordninger var nokså dårlige. En del krigsseilere hadde vært ute åtte-ni år før de kom hjem til familien, og da stoppet ofte inntjeninga opp. Mange sjømenn og deres familier var dårlig stilt i Norge etter krigen, forteller Nielsen. 

På femtitallet bygget stiftelsen Sjømannshjelpen to helseheimer - en på Østlandet og en på Vestlandet. Her hadde sjømenn fortrinnsrett og lavere egenbetaling enn øvrige gjester. Disse ble solgt i 2005, noe som har gitt solid egenkapital til å støtte gode formål. 

Studielån/stipend

Utover 50- og 60-tallet ble statlige tiltak og sosiale ordninger bedre, blant annet gjennom Folketrygden i 1967. Utbetalingene relatert til krigsseilere ble færre, og stiftelsen etablerte en ordning med tilskudd til maritim utdanning. Opprinnelig gjaldt det eldre sjøfolk som hadde seilt en del år og ville ta utdanning for å komme opp på offisersnivå. Men de senere årene er hoveddelen unge sjøfolk som velger å ta maritim utdanning.

For å få støtte som student må man ha minimum tre års fartstid og følge et heltidsstudium. Grunnstipendet er for tiden 35.000 kroner per skoleår, som først innvilges som lån. Når man fullfører eksamen og får rettighet til å løse ut sertifikat, blir lånet automatisk omgjort til stipend. I tillegg til grunnstipendet kan borteboende få hybelstøtte, og man kan få ekstra lån/stipend hvis man har barn under 18 år.

ØNSKER FLERE: Ove R. Nielsen oppfordrer interesserte til å besøke stiftelsens nettsider for å lese mer om hvordan man søker om støtte fra Sjømannshjelpen.

Nils Ragnar Løvhaug

– Fram til nå har alle søkere som oppfyller kriteriene fått støtte. Vi har ikke diskutert å sette noe tak og har i utgangspunktet bra kapital, sier Nielsen, og oppfordrer interesserte til å besøke stiftelsens nettsider for å lese mer om hvordan man søker. 

Flere ulike formål

Nielsen har bakgrunn som kaptein og var assisterende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund fram til 2018. Samtidig overtok han posisjonen som daglig leder i stiftelsen, der han tidligere var styreleder. Styret består av ett medlem fra hver av de tre sjømannsorganisasjonene og to fra Rederiforbundet. De møtes kvartalsvis, og det er slett ikke bare studenter som nyter godt av støtten. 

– Vi gir også tilskudd til enker og enkemenn etter sjøfolk som har seilt og ikke opparbeidet full folketrygd, og til etterbehandling og rehabilitering til sjøfolk og deres etterlatte. I tillegg støtter vi institusjoner som for eksempel har omsorgstjenester for norske arbeidstakere som har eller har hatt sjøen som sin arbeidsplass, eller er av nasjonal krigshistorisk betydning. Enkelte prosjekter knyttet til maritim klynge har også fått støtte, forklarer Nielsen.