Nils Ragnar Løvhaug

nrl@maritimlogg.no

Ilja Vasiljev

Tri Nguyen Dinh

Ilja Vasiljev: Vi må selvfølgelig se på turnusordninger og bedre vilkår, sånn at arbeidsplassene blir mer attraktive enn de er i dag. Det er for eksempel problemer med kostpenger, hvor beløpet ikke samsvarer med virkeligheten. Du kan ikke leve om bord på 220 kroner dagen uten hjelp fra rederiet. Noen fartøyer har etablert løsninger og standarder for dette, andre ikke. 

Problemet illustrerer at ting må være mer standardisert over hele linja. Det gjelder også dem som ikke har nok timer og må legge ferien inn i turnusen for å komme opp i en 100 prosent stilling. På de fleste fartøy blir feriedagene bakt inn i turnusen for å få bedre rotasjon på skift, og det kan også være forskjell fra fartøy til fartøy i samme rederi. Vi har mulighet til å gjøre noe med dette, denne type ting må vi ha som standard på tvers av rederiene. 

Jeg tror absolutt slike tiltak kan bidra på bemanningskrisa. Vi har kommet fram til gode lokale avtaler i vårt rederi, men de er ikke standarder om vi mister et anbud. Et rederi kan forhandle fram gode lokale avtaler for de ansatte, som så forsvinner over natta hvis rederiet mister anbudet. 

Lønn er selvfølgelig også viktig, men alt er sammensatt. Vi må både ha bedre turnuser og bedre lønn, og det må være trivelig å være på jobb. I et hovedoppgjør har vi mulighet til å diskutere andre vilkår enn bare penger. Vi trenger forbedringer for å gjøre vår bransje mer attraktiv og løfte hele næringa. Jeg vil ikke forskuttere noen konflikt og håper vi kan løse dette sammen med motparten rundt forhandlingsbordet.

Kjetil Bjarne Hov 

Vigdis Askjem

Kjetil Bjarne Hov: Fram mot hovedoppgjøret tror jeg mye vil handle om grunnhyre og alt som følger med der. En stor del av vår lønnsdannelse ligger på fastlønnstillegget, som blant annet kan inneholde variert grad av overtidstimer. Dette skaper utfordringer, og vi har en jobb å gjøre med NHO Sjøfart for å gjøre systemet likere, og enklere hvis du bytter rederi. 

Også de lokale fastlønnsavtalene blir viktige i oppgjøret. Store forskjeller mellom rederier, og virksomhetsoverdragelser på toppen av det hele, skaper mye ugreie for de ansatte – men også for rederiene. Det er en oppfattelse at du blir bytta til ny arbeidsgiver bare for å gå ned i lønn, men det kan skyldes elementer i avtalen. Mer strømlinjeforma avtaler kunne vært lettere. 

Maskinoffiserer er attraktive mange steder, både på sjø og land, og konkurransen om oss blir stadig sterkere. Å sikre rekruttering og unngå mannskapsmangel er også en politisk jobb. Vi kan bli flinkere til å spille på gode ordninger som fungerer lokalt, og få dem ut til andre arbeidsgivere, til politikere og til operatørselskaper. Vi må også få fram alle godene ved å jobbe innenriks, som at man i stor grad kan ha turnus som er tilpasset familieliv og fritid. 

NHO Sjøfart er en dyktig og proff motpart, men ganske harde, så jeg er sikker på at forhandlingene blir krevende. Det er alltid et mål å dra det i land på lavest mulig nivå, men de utfordringene vi har i dag løser seg ikke sjøl. Vi kan ikke fortsette med så lav regularitet som i dag, når vi faktisk har muligheten til å bøte litt på det. 

Hilde Iren Sætre

Hilde Iren Sætre: Den viktigste saken er en sentral fastlønnsavtale. Det at vi har så ulike avtaler i de ulike rederiene, skaper stor usikkerhet omkring lønn. Når det for eksempel finnes både 40-, 60- og 80-prosents satser for overtid i ulike rederier, blir det vanskelig å sammenligne lønn mellom rederiene. Så selv om årslønnene tilsynelatende ikke varierer så mye, er det lav tillit til lønnssystemet i dag. 

Jeg tror de gamle avtalene var gode da de ble skrevet. Men næringa har utvikla seg så mye, spesielt etter at den ble konkurranseutsatt, noe som gjør at vi har fått nye vilkår. Vi trenger å oppdatere overenskomsten og avlønningssystemet for dagens drift. Jeg er overbevist om at hvis vi får mer ro rundt lønn og færre ulikheter mellom rederiene, vil det gi de som jobber i næringa bedre sikkerhet og hjelpe på rekruttering. 

Aller helst bør oppgjøret også gi en lønnsøkning. For eksempel har matroser hatt bra lønnsutvikling sammenligna med offshore, men den har ikke vært like bra for offiserer. Det skyldes at det i en rekke oppgjør har vært kronetillegg, ikke prosenttillegg. 

Jeg har en følelse fra både eget rederi og fra utvalgsarbeidet at det er en jevn oppfatning om at vi trenger endring, og at både NHO og rederier anerkjenner problemstillingen. Men om vi kommer til løsninger vi alle kan være enige om, er vanskelig å si. Jeg er litt optimistisk, men blir det først konflikt så føler jeg at streikeviljen er sterk.