Vårt yrke har hatt enorme endringer gjennom historien. Mange stillinger, ord og tradisjoner er for lengst historie. Nye vil komme. Vi takker gladelig ja til nye titler og ord når disse kommer naturlig, innenfra egen næring.

Det hjelper ikke om påtvungen symbolpolitikk får likestillingen til «å høres bra ut» dersom reelle utfordringer ikke blir løst.

Ingen endring på 12 år

«Skipsarbeider» har vi hatt siden 2013. Da ble Sjømannsloven endret til Skipsarbeiderloven. De fleste tenker på skipsarbeider som en person som jobber på land, på skipsverft. De fleste tenker også att en skipsarbeider er en mann.

Språk er evnen til å produsere og forstå ytringer som formidler informasjon fra ett individ til et annet. Dersom ord ikke gir en naturlig forståelse av hva som formidles så blir dette ett dårlig språk. «Skipsarbeider» har etter 12 år fått en viss forståelse i næringen, men er ett «dødt» ord som ikke brukes. Personer utenfor næringen forstår ikke hvilke stillinger som ligger under benevnelsen «skipsarbeider». «Sjømann» har alle ett forhold til.

Språk som ikke fungerer

Sjøfartsdirektoratets endringer gjelder benevnelser i lovverk. Dette leses ikke daglig av «folk flest» og har lav påvirkningsgrad på dagligtale og holdninger. Ord som ikke brukes av sjøfolk, fordi de er for tungvint og unaturlig, vil heller ikke bli tatt med ut i dagligtalen av dem.

Med påtvungen endring sitter vi igjen med ord som dukker opp en gang iblant. Dette skaper irritasjon, som igjen kan sette tilbake gode holdninger til likestilling.

Selv om vi ønsker det så tror vi ikke jenter kommer løpende ombord for å bli «skipsarbeider» kun fordi «sjømann» er fjernet fra loven. Samfunnet har dessverre samme gammeldagse holdning til hvem som normalt har sitt virke på havet.

Vi må fokusere på annen type holdningsskapende arbeid. Vi må jobbe for at kjønnsnøytrale ord som skipsarbeider, sjøfolk, Kaptein, navigatør, matros, maskinsjef osv, naturlig oppfattes som «kvinnestillinger».

Vi blir usikker

En del yrkestitler er allerede endret i andre yrker. Flere av oss må fortsatt google for å huske at Lensmann har blitt Politistasjonssjef. Vi må ta oss selv i å tenke at dette ikke «bare» er en administrasjonstilling på politikontoret men faktisk en politigrad. Vi må tenke oss om for å ikke plassere Statsforvalteren i Statsforvaltningen og at det kun er 1 av de 10 statsforvalterne som jobber i Oslo.

Rådmann er endret til Kommunedirektør. Hører vi «direktør» så tenker vi først på menn. Kanskje det var «tittelkåte» menn som sto først i køen for å få på plass den nye tittelen? Direktør har høyere status i samfunnet.

En kjønnsnøytral tittel som fasinerer; «Amanuensis». Dette er en aktet stilling i samfunnet. Ordets opprinnelse er derimot fra latin «slave som fører regnskap». I utgangspunktet diskriminerende. Det er uansett historien og dagens holdninger som bærer beundringen for tittelen. Holdninger som vi har gitt den.

Bakgrunnen til «mann» er «menneske» og i utgangspunktet kjønnsnøytralt. Før regjeringsvedtak og woke så oppfattet vi ord og utrykk som «førstemann», «alle mann», «to manns telt», «Normann» og «bemanning» som kjønnsnøytral. Nå er vi usikker. Vi går rundt i frykt for å støte noen. «Kvinne» stammer fra «kona til» og er kanskje ikke å foretrekke for de kvinnene som har de rødeste strømpene.

Skader rekrutering

Ungdommer som tenker på hva de vil bli har først lite kunnskap om yrkene. Det som gjør dem nysgjerrig er historier, trender og holdninger som finnes, som gjør at de vil vite mer. Nye «historieløse», «døde» ord vekker lite av denne nysgjerrigheten og rekruttering kan rett og slett bli vanskeligere.

Ungdom som nå tar maritim utdannelse er skeptisk til språkendringen, også jentene. De jobber beinhardt på skolen for å komme ut i yrket. Nå føler de å miste æren av å få bære titlene de jobber for å oppnå. De har sine forbilder og ser frem til å få være for eksempel Styrmann. Nå skal de ikke lengre få være med å videreføre denne historien og yrkesstoltheten.

Damene vi kjenner som har titler med «mann» i seg, bryr seg overhodet ikke om dette. For oss føles det mer krenkende å bli «fratatt» tittelen og kalt noe annet. Som om vi ikke er verdig.

I likhet med erfarne sjøfolk er også studentene opptatt av sikkerhet. Ord som inngår i nødsituasjoner, må fungere. I vår næring er standardisert «enkelt» språk en del av pensum. 

Vi ønsker en attraktiv og likestilt næring, både de unge og de eldre. Holdningsendring skjer ikke kun fordi vi fjerner «mann. Vi må jobbe for dette på mange ulike måter.

Fordommene ligger ikke i ordene

Som dame, å presentere seg som kaptein gjør folk mer overrasket enn å si att en er styrmann. At en dame er styrmann oppfattes som mer «akseptert». Ironisk nok er det da mindre «akseptert» å ha en kjønnsnøytral stilling som kaptein.

Vi tror heller at flere vil ta steget inn i utradisjonelle yrker når tøffe kvinner og menn stolt bærer frem «utradisjonelle» titler. Da bryter vi fordommer!

For meg som har seilt noen år så har jeg alltid følt meg akseptert ombord. Det som har vert vanskeligst som sjømann er friperiodene på land. De som ikke kjenner næringen har møtt meg med flest fordommer. Kvinner har såret meg mest. I stedet for spørsmålet «har du barn?» så har kvinner oftere konstatert «da kan du ikke ha barn!» Da jeg også har erfart noen år i stilling på land så kan jeg for øvrig bekrefte at jeg har fått mye mer kvalitetstid med mine 2 barn ved å seile på sjø i turnusordning! Mer tid med ungene var en av grunnene for å gå tilbake på sjøen.

Departementet har flere ansvarsområder

Kultur- og likestillingsdepartementet, som er utgangspunkt for føringene for Sjøfartsdirektoratet, er også ett departement som er ansvarlig for vår kulturarv. De må balansere sine ansvarsområder og også ta ansvar for immateriell kulturarv, som språk, og vår historie som sjøfartsnasjon.

Historien til «styrmann» er vi stolt over! I 1279 under Magnus Lagabøte var Norge inndelt i 279 skipreider. Sjefen for en skipreide hadde tittelen styrmann og ble utnevnt av jarlen eller kongen. Vi kan altså få bære en 746 år gammel tittel som Magnus Lagabøte innførte!

Vi har reelle utfordringer

Vi er positiv til kjønnsnøytrale ord hvor dette vil fungere men likestillingen må sees i ett større bilde. Endring av begreper og ord må tas naturlig med endringer i næringen. Ord som per i dag er vanskelig å endre kan gjerne falle naturlig for endring om noen år.

Vi har viktigere utfordringer å ta tak i for å fremme likestilling. «Enkle ting» som overlevelsesdrakter, verneutstyr og arbeidstøy som passer for kvinner. Fokus på design og ergonomi ombord som passer alle kjønn. Turnusordninger som er attraktive både for menn og kvinner i ett samfunn som har endret forventning til deltakelse i familielivet. I maritim sektor tjener kvinner fortsatt mindre enn menn.

Likevel, takk til Sjøfartsdirektorat! Noen forslag er bra. Deres dårlige forslag får satt kvinner i maritim næring på dagsorden.

Hilde Iren Sætre

kaptein og nestleder i styret i Norsk Sjøoffisersforbund

Stine Ruttenborg Kragh

nestleder i student- og kadettutvalget i Norsk Sjøoffisersforbund.