Havila Kystruten med kraftig vekst i gods og lokaltrafikk
Havila Kystruten økte både godsmengder og lokaltrafikk i 2025, og ber nå staten om grønt lys til å utnytte kystruten bedre for kystsamfunnene.
Havila Kystruten/Oclin
jhg@maritimlogg.no
Havila Kystruten økte både godsmengder og lokaltrafikk markant i 2025, og ber nå staten om grønt lys til å gjøre kystruten enda mer nyttig for kystsamfunnene.
Fra 2024 til 2025 økte antallet distansepassasjerer – lokalreisende som bruker kystruten mellom havner langs kysten – med 14 prosent, mens godsmengden om bord steg med 11 prosent.
– Dette er veldig positivt og viser at kystruten og samfunnsoppdraget fortsatt er like viktig for lokalsamfunnene langs ruten, sier administrerende direktør Bent Martini i en pressemelding fra rederiet.
Vil utnytte kystruten bedre
Havila Kystruten er ett av to rederier som seiler på den statlige kystrutekontrakten mellom Bergen og Kirkenes, og mener staten får stadig mer igjen for tjenestekjøpet når både gods- og passasjertallene styrker seg.
I forlengelsen av trafikkveksten har rederiet lagt frem et forslag for Samferdselsdepartementet om å optimalisere seilingsmønsteret, blant annet gjennom mer liggetid i flere havner og bedre tilpasning til annen infrastruktur.
– I desember 2025 gjennomførte vi dialogmøter langs kysten for å få enda bedre innsikt i hvilken betydning kystruten har og hvilke ønsker som finnes for fremtiden, sier Martini.
Tilbakemeldingene fra havner og næringsliv går særlig på at skipene ligger for kort tid til å håndtere nok gods, og at bedre korrespondanse med annen transport – ikke minst i Finnmark – vil gi større nytte for både reisende og vareeiere.
Mer tid i havn og lavere utslipp
I forslaget som nå ligger til behandling hos departementet, foreslår Havila Kystruten lengre liggetid i nesten alle havner nord for Bodø, både nord- og sørgående, samt en betydelig utvidelse av oppholdet i Kirkenes for å gi bedre forbindelse med flytrafikken.
Rederiet ønsker også å gjeninnføre egen sommer- og vinterrute og redusere fart på enkelte strekninger, noe som gir lavere drivstofforbruk og redusert klimafotavtrykk samtidig som tilbudet til lokalsamfunnene styrkes.
– Dette er et kinderegg, som vi er utålmodige etter å få gjennomført. Når vi med relativt små grep kan ta enda bedre vare på naturen vi seiler i, samtidig som vi øker nytten for kysten, mener vi det bør være enkelt å innføre, sier Martini.
Han minner om at kystruten mer enn 130 år etter starten fortsatt er i utvikling, og at arbeidet med å tilpasse ruten til nye behov må fortsette også mellom kontraktsperiodene.
Havila Kystruten
Norskeid rederi som drifter fire kystruteskip på strekningen Bergen–Kirkenes–Bergen.
En av to operatører på den statlige kystrutekontrakten for kystruten.
Vekst fra 2024 til 2025: 14 prosent flere distansepassasjerer og 11 prosent mer gods.
Skipene kombinerer store batteripakker med flytende naturgass, og kan seile inntil fire timer utslippsfritt og lydløst i sårbare områder.
Flere saker
Havila Kystruten/Oclin
Havila Kystruten med kraftig vekst i gods og lokaltrafikk
Når Norge profilerer seg utad, er budskapet gjerne at vi skal være i front på grønn skipsfart, teknologi og nye drivstoff. I dette dokumentet er det vanskelig å finne spor av en klar plan for hvordan.
Tor Erik Ødegaard
Grønn skipsfart – viktig i Brussel, utydelig på hjemmebane
Arkivbilde
Rekordmange sjøfolk forlatt av arbeidsgiverne
Jonas Sandboe
«Fra man er ung har man lært at man må rekke ferga for å få gjort noe»
OM BORD: Frakteskuten «Alf», med mannskap og passasjerer.
Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum


