Nils Ragnar Løvhaug (tekst)

De bekymringsfulle tallene kommer fram i Sjøfartsdirektoratets store undersøkelse om maritim sikkerhet og ble presentert under Maritim Uke i Haugesund. Årets undersøkelse gikk ut til 30.000 sjøfolk, og over 3320 har svart – hvorav 1000 gjennom telefonintervjuer.

– Det er ikke sikkerhetsprosedyrene i seg selv som er problemet. Sjøfolka rapporterer stort sett at prosedyrene er dekkende, og at de har enkel tilgang til dem. Men de opplever at prosedyrene ikke blir verdsatt i rederiet, på grunn av kravene til effektivitet. Dermed blir de skviset mellom krav til effektivitet og sikkerhet, sier prosjektleder Sverre Flatebø i Sjøfartsdirektoratet. 

Sverre Flatebø Foto: Nils Ragnar Løvhaug

Nils Ragnar Løvhaug

– Dette er ikke sjøfolkas feil, det er næringen som helhet som må løfte dette opp og ta det på alvor. Som sjøfartsmyndighet må vi påvirke rederinæringen til å bygge en sterkere sikkerhetskultur, selv om de har en bunnlinje å forholde seg til. Vi trenger også hjelp fra skipsledelsen, som er der ute og ikke skal akseptere brudd på rutiner og prosedyrer, understreker han. 

– Vi må finne en medisin

I undersøkelsen svarer en av tre sjøfolk at de iblant bryter sikkerhetsprosedyrene for å få jobben gjort, og en av fire at rederiets krav til effektivitet iblant er årsaken til at de bryter prosedyrene. En av fem opplever at rederiet ikke bryr seg noe om hvordan arbeidet gjøres så lenge det blir gjort, mens en av seks føler seg presset til å fortsette arbeidet, selv om sikkerheten for dem selv eller fartøyet er truet. 

Nesten to av fem opplever at det har arbeidsoppgaver på fartøyet som i praksis betyr at de må være flere steder på samme tid. Og dette er bare noen av funnene som bekymrer Sjøfartsdirektoratet. 

– Nå har vi stilt en diagnose – så handler det om å forsøke å finne en medisin. Viktige forutsetninger for å skape en bedre sikkerhetskultur vil være å forbedre vilkårene for psykologisk trygghet og det psykososiale arbeidsmiljøet om bord, sier Flatebø. 

Urovekkende virkelighet

På Maritimt Hus er sjømannsorganisasjonene bekymret for sine medlemmers sikkerhet og arbeidsmiljø. 

Odd Rune Malterud Foto: Sjøfartsdirektoratet/Helga Maria Sulen Sund

Sjøfartsdirektoratet / Helga Maria Sulen Sund

– Undersøkelsen viser en urovekkende virkelighet, med sjøfolk som presses til å bryte sikkerhetsrutiner og i praksis må være flere steder samtidig. Vi har gode verneregler i ISM-koden, STCW og MLC, men når de ikke praktiseres, undergraves både sikkerheten og arbeidsmiljøet. Rederiene bemanner uten tilstrekkelig kompetanse, gir ikke reell karriere- og opplæringsplan og ser bort fra sjøfolks rett til medvirkning, sier assisterende direktør fagsjef Odd Rune Malterud i Det norske maskinistforbund.

Handler om ressurser

Administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund understreker at dette ikke bare handler om krav til effektivitet:

– Til syvende og sist handler det om ressurser. Det er for få folk om bord til å gjøre de arbeidsoppgavene som må utføres for at fartøyet skal operere trygt. Da opplever sjøfolka at de må sette sin egen sikkerhet i spill for å ivareta fartøyets sikkerhet. 

Myndighetenes rolle

Odd Rune Malterud i Dnmf påpeker at selv om rederiene har hovedansvaret, har myndighetene også en jobb å gjøre. 

– De må sikre at regelverket etterleves i praksis – ikke bare på papiret. Det betyr flere og mer målrettede tilsyn, krav til at bemannings- og opplæringsplaner følges opp, og at brudd på sikkerhetsprosedyrer får konsekvenser. Samtidig må sjøfolk ha trygghet til å melde fra uten frykt for represalier, og sikkerhetsarbeid må anerkjennes som like viktig som effektiv drift.

Satt det på agendaen

Videre viser Malterud til det mangeårige samarbeidet med internasjonale organisasjoner som IMO, ILO, ITF, WMU og The Nautical Institute for å forankre sikkerhetskultur i hele bransjen.

– Vi har i årevis satt den menneskelige faktor øverst på agendaen. ISM er det eneste lovpålagte verktøyet som gir sjøfolk både rett og plikt til å ivareta sikkerhet – men da må det brukes riktig. Nå må både rederier, oppdragsgivere og myndigheter ta sitt ansvar, for uten trygghet om bord kan vi aldri nå nullvisjonen.

– Kjenner oss ikke igjen

Maritim Logg har spurt Norges Rederiforbund om deres kommentar til tallene. Jahn Viggo Rønningen, fagsjef for skipssikkerhet, svarer: 

– Sikkerhet til sjøs er og skal alltid være høyeste prioritet. Vi kjenner oss ikke igjen i det bildet som tegnes i undersøkelsen, og vi har ikke fått innsyn i grunnlaget for funnene. Samtidig er det viktig å ta alle signaler om sikkerhet på alvor. Våre medlemsrederier jobber systematisk for å sikre at effektivitet aldri går på bekostning av sikkerhet, og vi forventer det samme av hele næringen.

Tri Nguyen Dinh