HELGE RØNNING BIRKELUND, TRI NGUYEN DINH og NILS RAGNAR LØVHAUG

Saken om ny sivilberedskapslov var på høring tidlig i 2024, før den i november ble sendt fra regjeringen til Stortinget som et lovforslag.

Loven skal blant annet regulere sivil arbeidsberedskap – altså om du i en krig eller krise kan bli pålagt å jobbe, og hva som vil være arbeidstakeres rettigheter og plikter.

 Tirsdag 14. januar var det høring om lovforslaget på Stortinget fra partene i arbeidslivet, der blant andre LO og Norsk Sjømannsforbund leverte sine uttalelser.

Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden var samstemte om at regjeringens forslag til ny kriselov har store mangler.

For dårlig

– Her er det verken bygd tillit eller eierskap til det som skal bli vedtatt. Det har bare skapt usikkerhet. Regjeringen har gjort en for dårlig jobb og må ta en ny runde med saken der vi blir involvert, sier leder for politikk og myndighetskontakt i NSF, Stian Grøthe.

Han mener man må ta lærdom av andre verdenskrig. Da var for mange ting uavklart.

– Det skapte veldig mye vondt blod i ettertid. Mange følte seg sviktet av staten. Det bør ikke skje igjen, mener Grøthe.

NSOF-leder Hans Sande savner konkrete scenarioer for krisesituasjoner, som man kan diskutere med næringen - for eksempel rundt rekvisisjonsretten.

– Det er i det hele tatt en del åpne hull her, som burde vært bedre beskrevet i lovforslaget. Så vi er enige med Sjømannsforbundet om at dette forslaget bør sendes i retur, sier Sande.

 Dnmf mener vi må ta lærdom av andre verdenskrig. Da var for mange ting uavklart og skapte usikkerhet. Sikkerheten til sjøfolk må prioriteres, mener de.

 – Den norske stat forventer at norske sjøfolk nok en gang stiller opp i krig – gjennom beordring fra sivilbeskyttelsesloven. Da forventer Dnmf og våre medlemmer at deres sikkerhet blir ivaretatt, sier Dnmf-leder Hege Merethe Bengtsson.

Utydelig

Norsk Sjøoffisersforbund understreker at de støtter prinsippet om et totalforsvar. Men i en slik kriselov er det behov for tydelige rammer, som skaper forutsigbarhet for både maritime arbeidstakere og rederier, mener forbundet.

– Man burde involvert arbeidslivets parter mer underveis enn det som er gjort, nå framstår det utydelig hvordan man tenker seg at totalberedskapen skal benyttes, sier Sande.

Partene må involveres

Virke, NHO, LO, KS og menneskerettighetsorganisasjoner rettet også sterk kritikk mot forslaget i sine høringsuttalelser.

Are Tomasgard i LO mener det er altfor mange spørsmål som blir hengende i lufta og som han vil ha svar på. Han er skuffet og sier han kjenner på en stor frustrasjon på vegne av norske arbeidstakere.

– Meldingen må sendes tilbake, og det må gjøres en grundig jobb der partene blir involvert, poengterer han.

Dette er de viktigste innvendingene til regjeringens lovforslag:

Det bør iverksettes øvelser som involverer arbeidstakere som kan pålegges arbeidsplikt i krig.

Hvilket ansvar har staten ved å pålegge folk arbeidsplikt som kan koste dem livet eller svekket helse i etterkant?

Manglende kontroll for Stortinget. Regjeringen kan gi seg selv store fullmakter i en krisesituasjon uten at det kommer en sak til Stortinget. Regjeringen tar rett og slett makt fra Stortinget.

Mangler fullstendig involvering fra partene i arbeidslivet.

Meldingen mangler tydelige svar på hvem som har ansvar for lønn og erstatningsregler.

Terje Hernes Pettersen, advokat i Norsk Sjømannsforbund, advarer mot konsekvensene av lovforslaget som foreligger.

– Problemet er at regjeringen her ber om carte blanche. I ytterste konsekvens kan de sette til side hele arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og alle forskrifter, sier Hernes Pettersen.

Etter planen skal forslaget behandles i Stortinget 18. februar – så sant den ikke blir sendt tilbake til Justisdepartementet.