Satser norsk fra A til Å

TRI WILLY NGUYEN DINH (tekst og foto)

– «Alle» vil til Rostein. I klassen for maritime fag ville 70 prosent av de som skulle ut i læring til Rostein, sier elev ved Sjømannskolen i Tromsø, Philip Høyseth.

Maritim Logg har fått bekreftet disse tallene fra skolen til Høyseth.

– Det er hard kamp om å komme til Rostein. Det er et populært rederi og jeg føler meg veldig heldig som fikk komme hit, sier Høyseth når vi besøker han i brønnbåten Ro Master.

KAPTEINEN: På broa styrer Herbjørn Larsen. – Vi legger merke til og setter pris på at rederiet bidrar til den norske maritime klyngen ved å satse norsk. Det er imponerende at de holder sin post. Jeg er sikker på at Rostein blir min siste arbeidsplass. Selv om jeg sikkert kan ha det bra andre steder også, så ser jeg ikke for meg at jeg kan få det bedre enn her i Rostein. Vi har gode båter og får nok midler til å drifte dem på en god måte. Arbeidsmiljøet er også upåklagelig. Når folk trives på båten, så er det lettere å få folk til å gjøre mer, og de tar også mer initiativ til å gjøre ting selv. Da er vi i en god sirkel. Om du er kaptein, chief eller styrmann, så må man av og til også være matros om nødvendig. Norsk arbeidskultur kjennetegnes ved at alle skal bidra og at ingen skal være «for gode» på et lag. Som kaptein ønsker jeg at det skal være slik. 

Tri Nguyen Dinh

Langsiktig satsning

Populariteten blant sjøfolk tror Høyseth kommer av at rederiet har et godt rykte på seg for å være ryddig, sympatisk og for å ta vare på sine ansatte. En annen grunn til at Rostein har høstet mye sympati er at de rendyrker norsk arbeidskultur, er et norskeid familierederi, samtidig som de bevisst og over lang tid har satset på norske leverandører og design.  

Det er familien Sandøy, med Odd Einar Sandøy i spissen, som eier Rostein. De er også medeier i verftet Larsnes Mek. Det er her de utvikler sine fartøy. Skrogene til skipene er fra Gdansk, ellers er alt annet norsk, opplyser Rostein.

– Alle våre fartøy er 100 prosent norskbygget, og vår virksomhet gir store samfunnsnyttige ringvirkninger. For eksempel bruker vi bare norske møbler og interiør, og vi bruker norsk teknologi i fartøyene. Det er litt dyrere, men vi ser på det som et bidrag til den norske maritime klyngen, sier Knut Hansen, skipsmegler i Rostein.

LÆRLINGEN: Philip Høyseth har vært lærling i Rostein i over et år. Han har ett i år igjen av læretiden før han skal fullføre papirene på skolen i Tromsø. I Ro Master gjør han «alt». Han utfører dekksarbeid som lasting og lossing, maling og vasking, i tillegg til å lære det han skal som skipsmekaniker. - Varierte oppgaver gjør at jeg ikke blir lei og synes hverdagen er spennende. Jeg får brukt både hode og kropp og får også frisk luft. Man får god peiling på hele båten. Jeg får blant annet kjørt mye kran også. Jeg ønsker å fortsette her etter fagskolen om jeg får mulighet.

Tri Nguyen Dinh

Høye ambisjoner

Eksempelvis er batteripakkene i hybridbåtene lagd hos Siemens i Trondheim. Vingene, de såkalte baugfoilene som skal redusere drivstofforbruket, er også norske. Vaskesystemet i brønnbåtene er utviklet fra en ide fra deres egen motormann, Bjørn Egil Heimgård.

Rostein har også flagget høyt at de satser på grønne løsninger. Ambisjonene er intet mindre enn at de skal redusere energibruk og CO2-utslipp i laksenæringen slik at rederiet skal være det mest bærekraftige brønnbåtrederiet.

– Dette vil vi oppnå ved å finne energieffektive produkter og løsninger. Vi bruker mye tid til selektering av leverandører med produkter som har lang levetid, høy energieffektivitet og er fremstilt med lave utslipp.

Energismart drift og effektive verdikjeder er også i fokus for Rostein, forteller Hansen. Viktige og riktige driftsvalg på hvert enkelt fartøy skal gjøre flåtene mer effektive. Rostein har energiprosjekter som gjennomføres i nært samarbeid med kunder og leverandører.

ELEVEN OG LÆRERMESTEREN: Lærling Philip Høyseth med maskinsjef Hans Martin Bugten i kontrollrommet. En dag vil kanskje Høyseth bli maskinsjef. Bugtens beste råd er å ta seg tid, gå gradene og få nok erfaring. - Det er viktig at en sjef også kan skru og få inn den faglige biten. Det er viktig at sjefen skjønner seg på alle leddene når han skal delegere oppgaver, sier Bugten.

Tri Nguyen Dinh

Fornuftig butikk

Selv om det ligger idealisme i å bruke norsk i alle ledd, så er det også en stor nytteverdi her. Det er til syvende og sist en bærekraftig bedrift som skal overleve, understreker Hansen.

– Ja, vi vil drive mest mulig miljøvennlig og vi ønsker å gjøre noe bra for samfunnet når vi bruker norske leverandører. Men vi tenker også på å skape trygge og gode arbeidsplasser og drifte økonomisk. Når utstyr på båtene må skiftes og erstattes, så er det en stor fordel at delene er i Norge og er tilgjengelige. Det setter også våre sjøfolk stor pris på, sier Hansen.

KYSTENS BESTE KOKK: Det er det mannskapet kaller Vegard Bech. – Jeg kommer fra Hurtigruten der jeg jobbet kun med mat. Nå har jeg også tatt matrosutdannelse og trives veldig godt i brønnbåt der arbeidshverdagen er variert på både dekk og kjøkkenet. Jeg har det topp her og vil ikke tilbake. Lønna er også betydelig bedre på brønnbåt.

Tri Nguyen Dinh

Forenkler rekrutteringen

HR-sjef Melissa Molund merker at den langsiktige satsingen på norsk fra A til Å har gitt avkastninger.

– Vi merker det på rekrutteringen av sjøfolk for eksempel. De som kommer hit, blir her. Det er lite turnover, og det er svært sjelden vi lyser ut stillinger. Vi rekrutterer ofte fra de lærlingene som har vært hos oss. På den måten vet vi at vi får riktig kompetanse, sier Molund.

Dette bekrefter lærlingen Philip Høyseth.

– Jeg ønsker å fortsette her etter fagskolen om jeg får mulighet.

Dette gleder Melissa Molund. Hun tror sjøfolk merker seg at Rostein er eid av en reder som ikke er en direktør eller investor.

– Jeg tror det betyr noe for sjøfolk at det ikke er en rik onkel over Atlanterhavet som skal hente ut overskudd, men at det er en reder som er i nærheten og som er synlig for sjøfolkene. Det betyr noe i lengden, sier Molund.

Rostein har nå 17 fartøy som alle opererer i Norge. Selv om de ikke er det rederiet med flest båter, så er Rostein det rederiet med flest båter som opererer i Norge. 

FØRSTE KLASSE: Det å transportere levende fisk, samtidig som de skal levere tidsmessig overfor kunder og oppdragsgivere, gjør at det stilles store krav til sjøfolka. Sikkerhet, smittevern, fiskehelse og allsidighet er viktig for at mannskapet kan gi laksen en reise på «første klasse». Her sjekker motormann Nikolai Larsen at alt er i orden med fisken.

Tri Nguyen Dinh

OVERSTYRMANNEN: Daniel Lorentzen tror en av grunnene til at Rostein er populær blant norske sjøfolk, unge som gamle, er på grunn av rederiets struktur med norsk eierskap, satsing på norsk maritim kompetanse og norsk innovasjon. – Det er ikke noe problem her. Det er ryddige ordninger og god kommunikasjon med eiere og ledere som ikke jobber på sjøen også. Vi får de midlene vi trenger for å drifte skipene på en bra måte. Det virker som de har skjønt at det å ha gode båter og fornøyde ansatte gjør oss konkurransedyktige. Det er rett og slett artig å være med på dette laget. Vi føler at vi er en del av laget, vi er ikke bare sjøfolk som er innleid og skal brukes og byttes ut.

Tri Nguyen Dinh