Promillegrenser

Den globale promillegrensen for skipsfart er av FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) fastsatt til 0,5 og gjelder for «masters, officers and other seafarers while performing designated safety, security and marine environmental duties». Sjøloven kapittel 6A Alkoholpåvirkning, pliktmessig avhold m.m. oppstiller promillegrense på 0,2 og et forbud mot inntak av alkohol og rusmidler 8 timer før tjenesten starter. Forbudet gjelder ikke alle om bord, men den som utfører «tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs». Flere norske rederier har gått lengre og oppstilt en nulltoleranse for påvirkning av rusmidler. 0,01 i promille kan således være brudd på interne prosedyrer. Enkelte rederier har til og med tatt seg den frihet å oppstille forbud mot bruk av narkotika i arbeidstakerens fritid. Dette til tross for det klare rettslige utgangspunkt om at arbeidsgiver ikke har anledning til å instruere hva arbeidstakere skal og ikke skal gjøre på fritiden.

Denne "Juristen har ordet" stod også på trykk i papirutgaven nr 7 i 2024.

Nasjonale prosedyrer
for rusmiddeltesting

Uanmeldte rusmiddeltester inngår som en del av rederienes internkontroll. Testapparatene, måten testene tas på, og videre analyser, må være betryggende. Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal prosedyre for rusmiddeltesting (veileder IS-2231) som også får anvendelse for arbeidsgivere. Prosedyren skiller på medisinske og sanksjonære prøver (herunder oppsigelse og avskjed), hvor det er strengere krav til sistnevnte prøver. Det fremgår av prosedyren at «rettssikkerhetsmessige hensyn tilsier at slike prøver alltid tas i tråd med rettstoksikologiske prinsipper», noe som blant annet innebærer at det «skal tas minst to prøver».

Helsedirektoratets prosedyre slår fast at hurtigtester, for eksempel screening-prøver, ikke er «pålitelige nok til at de er egnet for sanksjonære prøver», og «frarådes … som grunnlag for sanksjon». Det fremgår uttrykkelig av vegtrafikkloven at hurtigtester ikke kan brukes som bevis i en straffesak ved tap av førerkort. Da må det tas blodprøve, eventuelt utføres en ny test med et mer avansert blåseapparat. De samme strenge kravene må politiet følge ved test av mannskap iht. sjøloven. Det er ikke et tilsvarende forbud i avskjedssaker etter skipsarbeidsloven. Helsemyndighetenes råd og vurdering av hurtigtester gjør seg like fullt gjeldende. Men følger rederiene helsemyndighetenes råd?

En kokk med lavpromille

Nylig bistod jeg en kokk som er medlem i Sjømannsforbundet som ble sagt opp på bakgrunn av resultatet fra en hurtigtest (blåseprøve) mens skipet var i tørdokk. Kokken hadde vært på et velferdsarrangement kvelden før. Apparatet var kalibrert korrekt, noe som er viktig ved hurtigtester og viste 0,22 i promille kl.13:00. Rederiet, som hadde en nulltoleransepolitikk, tilbakeregnet promillen til «minst 0,7» da tjenesten hans startet kl. 08:00. Lagmannsretten (ref. LB-2024-74869) uttalte om hurtigtester at «det bør utvises forsiktighet med å trekke klare konklusjoner om nøyaktig påvirkningsgrad, både på tidspunktet for testingen og ved oppstart av arbeidsdagen gjennom en tilbakeregning av påvirkningsgraden». Lagmannsretten mente at kokken trolig hadde over 0,5, men fant det ikke bevist at han hadde mer enn 0,7, slik rederiet hevdet.

Hurtigtestapparater

Apparatet som kokken ble testet med var et av de beste på markedet (Dräger 6820) og tilsvarende som politiet bruker i promillekontroll. Slike apparater kan fort koste rundt 10.000 kr. Apparater til noen hundrelapper fås også kjøpt, men er langt mindre pålitelige. Dessverre har jeg erfart rederier som bruker slike, antagelig for å spare penger.

Det er helt greit at rederiene bruker hurtigtestapparater så lenge disse er av høy kvalitet og kalibrert. Problemet er at mange rederier kun bruker hurtigtester for å måle alkoholnivået. I saken med kokken var det i rederiets prosedyre ikke bestemt at en positiv hurtigtest skulle følges opp med blodprøve. Dette ble heller ikke gjort, til tross for at legesenter fantes i nærheten. Dessverre har jeg sjelden sett at rederiene i sine interne rusmiddelregler henviser til Helsedirektoratets nasjonale norm for rusmiddeltesting, og mange rederier følger den heller ikke. Etter mitt syn er dette en generell og stor utfordring i den maritime næringen og jeg vil oppfordre rederiene til å implementere den nasjonale normen til Helsedirektoratet. Når rederiene først har en så streng policy som mange har med bl.a. nulltoleranse, og arbeidsgiver går til det alvorlige skrittet med avskjed eller oppsigelse på grunn av alkoholpåvirkning, må det stilles strenge krav til at testene faktisk er korrekte. Tillit til testingen er derfor viktig for rettssikkerheten til sjøfolkene.

Blodprøve eller urinprøve?

Sjøloven og vegtrafikkloven viser til «alkoholkonsentrasjon i blodet» eller i «utåndingsluft». Hurtigtest kan ikke legges frem som bevis i straffesaker. Ved en positiv blåseprøve tar politiet derfor normalt vedkommende inn til blodprøve, som gir nøyaktige svar på promillenivået. Flere politidistrikter er for øvrig utstyrt med et avansert stasjonært pusteapparat (Evidenzer Mobile 240) som også er nøyaktig og kan brukes som bevis i en rettssak. Å ta en blodprøve bør være standard prosedyre i alle rederier hvis en ansatt får positivt utslag på en blåseprøve.

Urinprøve brukes primært for å avdekke om en person har narkotiske stoffer i seg, og bør ikke brukes til å måle alkohol til arbeidsrettslige formål. Urinprøver viser hvilke stoffer som kan være inntatt over en lengre periode, men gir egentlig ikke svar på hvorvidt vedkommende er ruspåvirket ved prøvetidspunktet. Har man f.eks. inntatt alkohol på kvelden og urinert før man la seg, og så tatt en urinprøve neste formiddag, vil urinen kunne vise en for høy verdi. Urinprøver kan dermed gi et falskt inntrykk av alkoholpåvirkning.

Oppsigelse ved alkoholpåvirkning

I sjømannsloven stod det at «gjentatt beruselse» var avskjedsgrunn. Høyesterett (jf. Rt-1992-1573) har uttalt at også i «graverende tilfelle vil selv en enkeltgangs beruselse måtte bedømmes som grov tjenesteforsømmelse». Dette ble videreført da skipsarbeidsloven ble vedtatt i 2013. Rettspraksis (senest fra 2010) viser at avskjed av kapteiner som har testet positivt ved engangstilfelle, er kjent ugyldige. De senere år har imidlertid flere rederier hatt en policy hvor ethvert påvist tilfelle av alkoholpåvirkning medfører avskjed. Det tas verken hensyn til promillenivå, vedkommendes sikkerhetsoppgaver og stilling, lengden på ansettelsesforholdet, om det er gjentakelse og heller ikke sosiale forhold. En slik praksis hvor alle sjøfolk skjæres over en kam, er på kollisjonskurs med både lovforarbeider og rettspraksis.

I saken med kokken med 0,22 i promille, anførte jeg at han verken hadde vært gjentatt beruset eller at det var et «graverende enkelttilfelle». Lagmannsretten uttalte at oppsigelse var en for streng reaksjon. Retten viste til at kokken ikke hadde fått advarsler tidligere, at det var et enkeltstående pliktbrudd, og fastslo at han hadde «en perifer rolle knyttet til sikkerhet». Det ble også vektlagt at kokkens opptreden og utførelse av arbeidsoppgaver verken tidligere, den aktuelle dagen eller senere tilsa «at han faktisk utgjorde en sikkerhetsrisiko». Kokken vant frem i retten, inngikk et forlik og er i dag tilbake i samme jobb.

Terje Hernes Pettersen

advokat, Norsk Sjømannsforbund