Skipssikkerhetsloven er en rammelov som i prinsippet er nøytral til hvilken funksjon fartøyet har. Den gjelder alle norske skip, også fartøyer som deltar i yrkesfiske. 

Bemanning og sertifikater

De nærmere kravene til fartøyenes utrustning, bemanning og sertifikatkrav står i forskriftene til loven. Her er det enkelte unntak for små fiskefartøyer. Det er bare fiskefartøyer med lengde på 24 meter eller mer som er omfattet av bemanningsforskriften, forskrift om bemanning av norske skip av 2009, se § 1 første ledd.

Men forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk § 2 bokstav c) definerer fiskefartøyer som ethvert fartøy som fanger levende ressurser i sjøen, og bestemmer i § 3 (2) at alle fiskefartøyer med fremdriftsmaskineri på over 750 kW skal ha maskinoffiser med sertifikat, mens § 3 (1) c) bestemmer at alle fiskefartøyer over 10,63 meters lengde skal ha dekksoffiser med sertifikat. De nærmere sertifikatkrav for maskinoffiserer fremgår som for andre fartøytyper av forskriftens §§ 36 - 45, og for dekksoffiserer av §§ 22 - 28. 

Arbeidstid og hviletid

Forskrift om arbeids- og hviletid på fiskefartøy gjelder også for mindre fiskebåter, uansett størrelse. Her er det viktige regler om lengste arbeidstid pr. uke og om hviletid. 

Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige 48 timer i uken, beregnet som et gjennomsnitt i en periode som ikke skal overstige 12 måneder. I tariffavtalene er det angitt hva som er normalarbeidstid, og hva som er overtid.

Hviletiden skal være minst 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og minst 77 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 168 timer. Hviletiden på 10 timer kan deles i to perioder, hvorav én skal være på minst 6 timer. Tidsrommet mellom to hvileperioder skal ikke overstige 14 timer.

Det fremgår av forskriften at det kan inngås tariffavtale som avviker fra dette. Det kan tas hensyn til hyppigere eller lengre friperioder eller til innvilgelse av avspasering. Det er et minstekrav at ILO-konvensjon nr. 188 overholdes. Det er inntatt bestemmelser i tariffavtalene med Fiskebåt med slike unntak.

Maskinoffiserer har vedlikeholdsoppgaver om bord for alt maskineri og teknisk utstyr. For dem er det vanlig å arbeide i et 1:1-system i fiskeri. For dekksoffiserer kan dette være annerledes. Det vil være avtalt i det direkte arbeidsforholdet mellom arbeidsgiver og ansatt, og følger behovet for arbeidskraft om bord iht. oppsatte skiftordninger. Men uansett må man være forberedt på å måtte arbeide på dager som ikke regnes som fiskedager ved beregning av lotten.

Lott og hyre

Den som arbeider på fiskefartøy har to former for inntekt. Alle om bord opptjener hyre, som er basert på arbeidstidens lengde. Dette er den lønn de får som ansatte, og av hyren trekkes det skatt som for andre norske lønninger. De som er berettiget til lott har i tillegg til hyren krav på å få utbetalt som næringsinntekt en viss prosentdel av fangsten. Dette følger et prinsipp som har gamle historiske røtter, alle som deltar i fiskebåtens aktivitet eier i prinsippet sin del av fangsten. Rederiet kan trekke fra driftsutgifter før det som deles blir beregnet. Både bestemmelser om hvordan man beregner delingsfangsten og bestemmelser om lottprosentens størrelse er regulert i tariffavtalene med Fiskebåt.

Delingsfangsten beregnes oftest én gang pr. år, med et lottoppgjør på nyåret. I løpet av året er det vanlig at det utbetales a konto forskuddsbeløp, som avregnes i utbetalingen i forbindelse med lottoppgjøret.

Det har vært et problem at hyrene ikke har fulgt med i lønnsutviklingen i samfunnet, fordi oppmerksomheten har vært rettet mot lotten, som for mange utgjør et vesentlig høyrere beløp pr. år. Dette er et særlig problem for de som arbeider på trålere, her er hyrene lavere enn på andre fiskefartøyer. Maskinistforbundet gjennomførte en vellykket streik overfor medlemsrederier i Fiskebåt ved siste årsskifte, som førte utviklingen av hyren for maskinoffiserene over i et bedre spor.

Full hyre ved sykdom, men ikke lott

Skipsarbeidsloven § 4-4 forplikter arbeidsgivere til sjøs til å betale full lønn ved sykdom i ett helt år, dersom arbeidstakeren er medlem av folketrygden, og ellers i 16 uker. Dette gjelder også den delen av lønnen som overstiger 6 G. Det kan gjøres fradrag for det som NAV utbetaler. Denne regelen er mindre verdt for arbeidstakere på fiskefartøyer, siden det bare er hyren som omfattes. Arbeidsgiver er ikke ansvarlig for tapt lott, som for den enkelte utregnes etter hvor mange fiskedager man har hatt. Og den syke regnes som næringsdrivende, som ofte har større problemer med å få NAV til å dekke tapt næringsinntekt enn lønnsinntekt. 

Maritim pensjonskasse, MPK

Dekksoffiserer og maskinoffiserer på fiskefartøyer er omfattet av pensjonsordningen fra Maritim pensjonskasse. Ordningene for de som er født før og etter 1. januar 1970 er svært forskjellige. De eldre får pensjon utbetalt i syv år fra fylte 60 år, som faste beløp uavhengig av inntekten de har hatt som sjøfolk. Dette er en god ordning for de som har jobbet på fiskefartøyer, siden det ikke spiller noen rolle om inntekten fra hyren er lav. En ulempe er at kravet til fartstid er hele 150 måneder.

Ordningen for de som er født etter 1. januar 1970 er helt annerledes. De får en livsvarig pensjon ut fra den pensjonsbeholdningen som er opptjent, dersom de har arbeidet til sjøs minst 3,5 år. Men pensjonen blir lav for den som har vært på fiskefartøy i mange år, siden det bare er hyren som danner grunnlaget for innskuddene til MPK.

Fiskerpensjon 

Det er en egen pensjonstrygd for fiskere, som likner på den ordningen for de som er født før 1.1.1970, i Maritim pensjonskasse. Den omfatter ikke offiserer, men kan være aktuell for de som har vært yrkesfiskere i den første delen av arbeidslivet. Det er anledning til å legge sammen fartstiden som fisker og som ordinært mannskap eller offiser for å få tilstrekkelig fartstid i Maritim pensjonskasse.

Ikke AFP

Etter at det ble en ny ordning i Maritim pensjonskasse for de som er født etter 1. januar 1970, har de øvrige tariffområdene til sjøs fått inn bestemmelser om AFP for denne aldersgruppen. Dette ble mulig fordi tidligste uttaksalder for disse i Maritim pensjonskasse ble hevet fra 60 til 62 år. Dette er avgjørende, fordi vedtektene til privat AFP hindrer utbetaling av AFP til de som har utbetaling før fylte 62 år fra annen pensjon som overstiger 1,5 G pr. år. 

Men det er ikke innført AFP i tariffavtalene med Fiskebåt. Dette kan komme som et resultat av fremtidige hovedoppgjør, men man må være klar over at størrelsen på utbetaling av AFP vil avhenge av nivået på hyren. Lott bidrar ikke til beholdningen av AFP-pensjon. Så vi vil ha samme svakhet ved ordningen som ved MPK. Og AFP vil ikke kunne avtales for de som er født før 1. januar 1970.

Ikke erstatning for tapt helseattest

Fiskeri er også på en annen måte unntaket fra regelen om at alle tariffområder har tilnærmet like ordninger. Den som mister helseattesten for arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger må slutte å arbeide til sjøs. De fleste tariffavtaler til sjøs har en trygghetsforsikring som omfatter erstatning for dette, men dette gjelder ikke fiskeri. Dermed går den som mister helseattesten under arbeid på et fiskefartøy glipp av et engangsbeløp på opptil 8 G. Dette er en risikofaktor for de som går over fra andre tariffområder til fiskeri, fordi det er et vilkår for erstatning at man er ansatt hos en arbeidsgiver som har trygghetsavtalen med denne særskilte dekningen, på den dagen man mister lisensen med varig virkning.

Knut Walle-Hansen

advokat, Dnmf

Anders Gjestad

rådgiver, Dnmf