Nils Ragnar Løvhaug

nrl@maritimlogg.no

– Mange kokker som jobber alene, blir ganske ensomme der ute. De får stadig flere krav til hva de skal gjøre og ikke gjøre, og mange steder har de ingen å støtte seg på. Det er synd med alle som har blitt borte, som rett og slett har blitt kjørt rovdrift på sånn at de ikke er i drift lenger. Jeg har kjempet denne kampen i mange år, og nå ser det endelig ut til at det kan bli ordning på en del ting, sier Støbakk. 

Utsatt gruppe

Han startet på sjøen i 1977 og har vært innom en lang rekke kokkejobber – både til sjøs og på land. I dag er han forpleiningssjef på «Elektron» og tillitsvalgt i Norsk Sjømannsforbund, som har tatt initiativ til prosjektet. Assisterende tariffansvarlig Line Heimstad leder arbeidet fra forbundets side.

– Forpleiningssjefene, særlig i offshore, har gjennom flere år uttrykt bekymring for sin arbeidssituasjon. De er en utsatt gruppe med ekstra belastninger om bord, og mange opplever å ha lav status. Alle forventer fantastisk god mat og at alt skal være gullende rent, men behovene til de som vasker og lager mat blir ikke hørt og sett, påpeker hun.

Bekymringsverdig rapport

I vinter gjennomførte NSF en arbeidsmiljøkartlegging blant sine medlemmer som jobber med forpleining, med både digitale tilbakemeldinger og dybdeintervjuer. Rapporten bekrefter at det er mye å ta tak i, både med tanke på arbeidspress og det sosiale miljøet om bord. 

– Vi fikk bekreftet at dette ikke var sutring og klaging. Rapporten dokumenterer at utfordringene er reelle, sier Heimstad. Og det er altså spesielt innenfor offshore at skoen trykker. 

– Offshore er det eneste stedet der disse sjøfolka risikerer å stå fire-fem uker ute alene til sjøs og jobbe konstant ensomt. I andre segmenter er de ofte flere, de er innom land, og de blir mer inkludert på fartøyet. På offshore jobber mange alene fra de går om bord til de kommer hjem igjen. De blir evaluert på hvert eneste måltid, og får høre det resten av dagen om noen er misfornøyde, forklarer NSF-inspektør Kim-Helge Fjereide. 

Foreslår nye fagforum

Det videre arbeidet foregår etter flere spor. Ett av dem er at medlemmene oppfordres til å kreve opprettelse av lokale kokkeforum i rederiene, der de ansatte i forpleining kan utveksle erfaringer og få en direkte kanal til HR-avdelingen, uten å måtte gå via kapteinen. 

– Det kan være stort og smått, som at det mangler en mopp eller at arbeidsbenken er for lav. En kan ikke forvente at kapteinen alltid skal klare å bringe alle detaljer videre, det er mye bedre å ha en direkte kanal til HR. Noen rederier har allerede slike fagforum, og melder at det gir en ekstra boost og ny inspirasjon, sier Heimstad. 

Videre skal Rederiforbundet sette resultatene fra undersøkelsen på agendaen overfor rederiene og deres mannskapssjefer.

Bredt arbeidsutvalg

Ikke minst er det nå opprettet et arbeidsutvalg, organisert under Maritimt Samarbeidsforum, som skal jobbe fram en beste praksis for forpleining i offshore. I tillegg til NSF deltar blant andre Rederiforbundet og Norsk Sjøoffisersforbund – som har forpleiningsansatte blant sine medlemmer – i dette arbeidet. 

Utvalget skal bidra til harmonisering av rutiner og prosedyrer på tvers av rederier og fartøy, og anbefale tiltak som bidrar til læring og erfaringsoverføring.

– Beste praksis-dokumentet vil også være til hjelp for rederi- og skipsledelsen, som normalt ikke har erfaring fra forpleiningstjeneste, påpeker avdelingsleder for sjøsikkerhet i NSOF, Morten Kveim, som representerer forbundet i utvalget.

ENSOM JOBB: Det kan være krevende å jobbe alene i byssa. Nå er det bedring i sikte. FOTO: Jogvan Hugo Gardar

Ønsker konkrete tiltak

De forpleiningsansatte selv er også godt representerte i arbeidsgruppa. Blant annet ved Morten Støbakk, som ser fram til å bidra. Han understreker at dette ikke handler om hans egne opplevelser på sjøen. 

– Nei, sjøl har jeg klart meg fint og stort sett hatt det godt der jeg har vært. Det er fordi jeg har prata og tort å si ifra. Men mange av mine kolleger har blitt og blir fortsatt behandlet veldig dårlig. Rapporten taler for seg sjøl, det lyser rødt så det hyler etter. Er det sånn vi vil ha det, at vi balanserer opp mot det ulovlige hele tida?

– Det blir viktig å få på plass helt konkrete ting – som for eksempel likhet til å ha fri for alle sammen, og løsninger for de som har store områder å vedlikeholde alene. Da jeg begynte sto jeg midt i byssa og vaska rundt, nå er det ti ganger større ansvarsområder. Noen båter har flere messer, og den i forpleininga skal holde alt det der i orden, ofte helt på egen hånd, sier Støbakk.

Han understreker at det blir for lenge å vente til et nytt maritimt lovverk er på plass, før man gjør endringer. 

– Målet må være å få dette opp og gå til hovedforhandlingene i 2026, og at vi der får en god del mer i klartekst inn i overenskomstene. Det er ikke vits å vente lenger.