Arbeidsretten
Dom i saken om kjølelasttillegg
FØRTE RETTSAKEN: Knut Walle-Hansen, advokat i Dnmf, første saken på vegne av medlemmene i saken mot Hordalaks Sjø.
Jogvan Hugo Gardar
Dnmf anla sak mot Hordalaks Sjø. Saken som ble tatt opp i Arbeidsretten handler om paragraf 7.1. i overenskomsten mellom Dnmf og Kytrederiene for maskinoffiserer på lastefartøy, tankbåter, vaktbåter, kabelfartøy og brønnbåter. Uenigheten er tolkningen av om brønnbåter er omfattet av paragraf 7.1, og i så fall om maskinsjefer og førstemaskinister på slike brønnbåter skal ha et kjøletillegg, som beregnes av grunnhyren.
Sakens bakgrunn
Saken hadde sin bakgrunn i en lokal uenighet i Hordalaks Sjø AS og Dnmfs lokale tillitsvalgte. De tillitsvalgte krevde tillegg etter overenskomsten med Kystrederiene § 7.1, som gir 10 prosent tillegg beregnet av grunnhyren for maskinsjef, og 6 % tillegg for 1. maskinisten. Kriteriet for å få tillegget er iht. overenskomstens ordlyd at skipet regelmessig fører fryse- eller kjølelast. Arbeidsgiver mente at tillegget ikke er ment for brønnbåter, men bare for lasteskip med tørrlast. Dnmf viste til at ordlyden ikke har noen begrensning til tørrlastskip, og at en slik begrensning heller ikke følger av tariffhistorikken.
Etter sentral forhandling med Kystrederiene, der de sentrale parter støttet hver sine medlemmer og dermed ikke kom til enighet, tok advokat Walle-Hansen i Dnmf ut stevning for arbeidsretten. Saken ble ført 9. april i år.
Sakens hovedtema
Retten tok utgangspunkt i ordlyden i § 7.1, og tolket den slik at det er et vilkår at skipet fører, det vil si transporterer, lasten med kjølt vann. Det fremkom vitneforklaringer som ga retten opplysninger om at kjøleanlegget i brønnbåter først og fremst ble benyttet ved stasjonær virksomhet, og i mindre grad under transport av fisken. Retten la dermed ikke vekt på at brønnbåters kjøleanlegg er i hyppig bruk ved stasjonær virksomhet, som ved avlusning.
Saken førte derfor ikke helt frem for Dnmf.
Saken førte delvis frem
Dommen fastslår i premiss at bløggebåter, som mer regelmessig eller alltid benytter kjøleanlegg under transport, likevel utløser tillegg for kjølelast. Dette var ikke avklart mellom de sentrale partene før saken kom opp. Dermed kan det sies at saken delvis har ført frem for Dnmf. Det kan ikke lenger hevdes at tillegget bare gjelder for tørr last. I tilslutning til dette, vil det være en åpning for at alle fartøyer som mer regelmessig enn dagens brønnbåter transporterer fisk eller andre organismer i kjølt tilstand utløser tillegget. Det må da for det enkelte fartøy foretas en konkret vurdering av om transporten med kjølt last skjer regelmessig.
Knut Walle-Hansen
Advokat
Flere saker
Jógvan H. Gardar
Den lange veien til norske lønnsvilkår
KLARE FOR KUNNSKAP: Representanter for den maritime klyngen sparket i gang det nye forskningsprosjektet. Fra venstre: Hege-Merethe Bengtsson, Det norske maskinistforbund; Markus Koch, forsker og prosjektleder i Stami; Evelyn Blom-Dahl, NHO Sjøfart; Knut Arild Hareide; Norges Rederiforbund; Kristina Sigurdsdottir Hansen, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet; Kim-Helge Fjereide, Norsk Sjømannsforbund; Hans Sande, Norsk Sjøoffisersforbund og Fride Solbakken, Maritimt Forum.
Norsk Sjøoffisersforbund
Søker sjøfolk til forskningsprosjekt
Illustrasjonsfoto/Dag Inge Smedvik
Økende antall ulykker i 2024
Nils Ragnar Løvhaug
– Viktig at alle vet hva begrepene betyr
SENTRALE PARTER: Sjømannsorganisasjonene har hatt viktige roller i arbeidet med samarbeidserklæringen for økt likestilling i maritim næring, og vil fortsette å ha det når den skal settes ut i live. Fra venstre: Martha Nordal, Norsk Sjøoffisersforbund; fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, Hege-Merethe Bengtsson; Det norske maskinistforbund og Jahn Cato Bakken, Norsk Sjømannsforbund.
Jógvan H. Gardar
Skal samarbeide om maritim likestilling
Plattformen: Det er 45 år siden Kielland-ulykken. Her ligger Kielland i Gandsfjorden, ved Hillevågsbukta, og skal slepes til Nedstrandsfjorden, der den senere ble senket.
Ukjent/Norsk Oljemuseum