Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Nils Ragnar Løvhaug

nrl@maritimlogg.no

Jógvan H. Gardar

jhg@maritimlogg.no

De tre lederne på Maritimt Hus – Kurt Inge Angell i Norsk Sjømannsforbund, Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund og Hege-Merethe Bengtsson i Det norske maskinistforbund – reagerer kraftig på regjeringens forslag til statsbudsjett.

Felles for dem er bekymringen for at manglende justeringer og svakere rammevilkår vil svekke både beredskap, kompetanse og norske sjøfolks konkurransekraft.

– Rystende

Norge ruster seg for en krevende tid med massiv satsing på forsvar og beredskap. En konsekvens av dette er kutt på satsing på norske sjøfolk, viser statsbudsjettet som ble lagt fram 15. oktober. 

Tilskuddsordningen, som skal sikre norske sjøfolks konkurranseevne mot billigere utenlandske sjøfolk, blir ikke justert etter lønns- og prisvekst.

– At regjeringen ikke evner å se skip og norske sjøfolk i sammenheng med satsingen på forsvar og beredskap er intet mindre enn rystende, sier en oppgitt Kurt Inge Angell, leder i Norsk Sjømannsforbund.

OPPGITT: Satsing på norske sjøfolk, er å satse på sikkerhet og beredskap, mener Kurt Inge Angell, Sjømannsforbundets leder.

Tri Nguyen Dinh

Kraftig svekkelse

Regjeringens forslag på 225.500 per sjøfolk betyr at ordningen har blitt svekket nærmere 20 prosent siden 2021.

Da var ordningen på 216.000 kroner. Prisjustert siden 2021 skulle dette tallet i år vært på 266.530 kroner.

– Det handler om vår felles sikkerhet. Svekkelse av ordningen gjør landets beredskapsevne i krig og krise dårligere, påpeker Angell.

Bemannes av utenlandske

I den norske handelsflåten nå er det få eller ingen nordmenn igjen, med unntak av kystruten-skipene og Color Line-skipene.

Maritim næring i statsbudsjettet for 2026

Angell påpeker at landets disponible skip i dag i stor grad bemannes av utenlandsk mannskap, som det er heftet usikkerhet rundt dersom det blir en skarp situasjon med land utenfor NATO.

Dette er på grunn av mangel av på norske sjøfolk. Da må man satse mer på norske sjøfolk, ikke mindre.

– Norge må i langt større grad bemanne skipene med alliert mannskap framover. En svekkelse av tilskuddsordningen betyr at norske rederiers mulighet til å satse på norske sjøfolk reduseres, advarer Angell.

– Nettolønnsordningen er helt avgjørende for at norske sjøfolk skal kunne være konkurransedyktige, sier Hege-Merethe Bengtsson, administrerende direktør i Dnmf.

Vigdis Askjem

Helt avgjørende

Administrerende direktør i Det norske maskinistforbund (Dnmf), Hege-Merethe Bengtsson, peker på at rammevilkårene for maritim næring i hovedsak ligger fast.

– Nettolønnsordningen er helt avgjørende for at norske sjøfolk skal kunne være konkurransedyktige, for at nasjonen skal ha tilgang til maritim kompetanse, og for å sikre både samfunnssikkerhet, beredskap og den grønne omstillingen. Ordningen ligger nå på samme nivå som tidligere, sier hun.

– I realiteten et kutt

Heller ikke sjømannsfradraget er prisjustert i budsjettforslaget. Administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund er bekymret over at ordningene svekkes.

BEKYMRET: Administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund ser med bekymring på forslaget til statsbudsjett fra fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss og resten av regjeringen.

Tri Nguyen Dinh

– Skal vi lykkes med økt verdiskaping og bedre beredskap, må rammevilkårene for norske sjøfolk og maritim næring styrkes, ikke svekkes. Fraværet av justering for lønns- og prisvekst er i realiteten et kutt, slår han fast. 

– Sjømannsfradraget og tilskuddsordningen er essensielle virkemidler for å bevare og utvikle norsk maritim kompetanse og sikre rederiene konkurransedyktige vilkår. Norske sjøfolk på en sterk, norskkontrollert flåte er også bærekjelken i maritim totalberedskap. Det er helt avgjørende at de vesentlige rammevilkårene ses i sammenheng og tilpasses den helt nødvendige forsvarssatsingen, fortsetter Sande.

– Det er viktig med en tydelig styrking av nettolønnsordningen for å sikre at ordningen faktisk bidrar til målene om kompetanse, beredskap og grønn omstilling, understreker Hege-Merethe Bengtsson i Maskinistforbundet.

Rammer Redningsselskapet

Han ser også med bekymring på at forslaget i realiteten innebærer et kutt i Redningsselskapets bevilgninger.

– Redningsselskapet står for et avgjørende maritimt samfunnsoppdrag. Det er helt nødvendig å øke bevilgingene – ikke kutte dem – for å skape sikkerhet og beredskap langs kysten, understreker Sande.

Lyspunkt for fiskeflåten

Et lite lyspunkt Sande finner er forslaget om å øke CO2-kompensasjonen for fiskeflåten med 140 millioner kroner, til 640,4 millioner kroner, og utvide ordningen til også å gjelde fiske i fjerne farvann. Regjeringen varsler også en videreføring av ordningen og gjennomgang av regelverket. Men:

– Intensjonen med kompensasjonsordningen er god, men bevilgningen er fortsatt vesentlig lavere enn avgiftsbelastningen ved å bunkre i Norge.

Ønsker øremerkede midler

Bengtsson i Dnmf mener det er positivt at regjeringen øker satsingen på utdanning, flere skoleplasser samt forskning og utvikling.

– Det er bra med økt satsing på kompetanse og FoU, men vi savner at det settes av øremerkede midler til maritim sektor, understreker hun.

Håper på endringer

Forbundslederne setter nå sin lit til at Stortinget i sin budsjettprosess får på plass en større satsning på norske sjøfolk og maritime rammevilkår, og varsler aktiv deltakelse i Stortingets kommende budsjetthøringer.