Nils Ragnar Løvhaug

nrl@maritimlogg.no

Jógvan H. Gardar

jhg@maritimlogg.no

Regjeringen vil innføre krav om gradvis kutt i klimagassintensiteten for skip på norsk sokkel. Olje- og gassnæringen frykter milliardkostnader og svekket konkurransekraft. NSOF og Dnmf advarer mot dobbeltregulering – og krever at sikkerheten ikke ofres på veien.

Mandag la regjeringen fram nye klimakrav rettet mot alle offshorefartøy som opererer på norsk sokkel. Skipene som brukes til forsyning, ankerhåndtering, konstruksjon og service skal kutte klimagassintensiteten med 10 prosent fra 2029, med en gradvis opptrapping til 40 prosent reduksjon i perioden 2038–2040. Regjeringen anslår at tiltaket vil gi en samlet utslippsreduksjon på 1,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fram til 2040. Viktige grep for å nå målet er elektrifisering og økt bruk av hydrogen, ammoniakk og biogass.

Kravene stilles til olje- og gasselskapene som leier inn fartøyene, ikke direkte til rederiene.

Sande: – Risikerer dobbeltregulering

Norsk Sjøoffisersforbund støtter det overordnede klimamålet, men administrerende direktør Hans Sande er klar på at virkemidlene kan slå feil.

– Vi støtter målet om å redusere utslipp og stimulere til teknologiutvikling, men advarer mot særnorske krav som overlapper internasjonale regelverk og kan svekke konkurransekraften til norsk maritim næring, sier Sande.

Han peker på at offshoreflåten allerede er innlemmet i EUs kvotehandelssystem, og at norsk maritim næring også kan bli omfattet av EUs FuelEU Maritime-regelverk.

– Offshoreflåten på norsk sokkel er allerede omfattet av omfattende internasjonale klimaregimer. Nye nasjonale krav risikerer å føre til dobbeltregulering, økte kostnader og unødvendig byråkrati uten at det nødvendigvis gir raskere utslippskutt, sier Sande.

Krever sikkerhet i førersetet

Sande trekker også fram et aspekt som i liten grad har vært framme i debatten: sikkerhet og beredskap.

– Samtidig understreker vi at sikkerhet og HMS aldri kan bli et område hvor man tar snarveier. Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø må ligge fast som en ufravikelig forutsetning når nye drivstoff og energibærere tas i bruk. Teknologi, kompetanse, infrastruktur og beredskap må være på plass før nye krav innføres, sier Sande.

Han advarer også mot at konsekvensene for aktivitet og beredskap langs kysten ikke er godt nok utredet.

– Offshoreflåten er en sentral del av norsk totalberedskap, og omfattende nye krav som påvirker kostnadsnivå og konkurransekraft på norsk sokkel må vurderes grundig også i et beredskapsperspektiv, sier Sande.

Maskinistforbundet: – Svært skuffende

Også Det norske maskinistforbund (Dnmf) reagerer. Administrerende direktør Hege Merethe Bengtsson mener forslaget ikke tar tilstrekkelig hensyn til virkeligheten om bord.

– Dette er svært skuffende. Forslaget fremstår som lite realistisk og tar ikke tilstrekkelig hensyn til hverdagen for dem som faktisk jobber om bord, sier Bengtsson.

Dnmf støtter ambisiøse klimamål, men understreker at den grønne omstillingen må skje trygt og ansvarlig. Bengtsson er særlig bekymret for hva nye drivstoff betyr for bunkringspersonalet.

– HMS er en helt grunnleggende forutsetning for en trygg og gjennomførbar grønn omstilling. Når det åpnes for bruk av drivstoff som ammoniakk og metanol uten at sikkerhetsstandarder, opplæring og beredskap er fullt ut på plass, settes liv og helse i spill, sier Bengtsson.

Forbundet mener klimatiltakene bør være teknologinøytrale, fleksible og kostnadseffektive, og at de må ivareta sikkerhet, kompetanse og arbeidsplasser. Dnmf peker også på at Norge bør prioritere felles internasjonale løsninger gjennom IMO og EU framfor nasjonale særkrav.

– Dette handler ikke bare om klima. Det handler om mennesker. Skal vi lykkes med omstillingen, må den skje trinnvis og i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi trenger bedre risikohåndtering og forpliktende tiltak som sikrer en trygg og bærekraftig arbeidshverdag for våre medlemmer, sier Bengtsson.

Dnmf frykter at de nye kravene kan presse fram løsninger som verken er tilstrekkelig utprøvd eller trygge nok for mannskapene.

– Vi forventer at myndighetene tar ansvar og sikrer at klimaambisjoner ikke går på bekostning av sikkerhet og kompetanse til sjøs. En grønn omstilling må være både ansvarlig og rettferdig, sier Bengtsson.

Oljebransjen: – Alvorlig

Reaksjonene fra resten av næringen er også sterke. Administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Offshore Norge kaller det «alvorlig» at regjeringen ikke har lyttet.

– Disse særnorske klimakravene vil føre til dobbeltregulering og kostnader i milliardklassen, det vil svekke norsk sokkels konkurransekraft og den maritime næringens internasjonale konkurransekraft, sier Blindheim til VG.

Hun advarer om at kravene kan ramme produksjonen direkte.

– Europa ber oss være en trygg og stabil leverandør av energi, dette kan føre til redusert produksjon, lavere lønnsomhet og utsatte eller avlyste prosjekter, sier Blindheim til VG.

Blindheim peker også på at statsministeren så sent som forrige uke understreket viktigheten av stabile og forutsigbare rammebetingelser.

NR: - Svekker konkurransekraften

Rederiforbundets administrerende direktør Knut Arild Hareide er ikke mindre kritisk.

– Regjeringens forslag svekker den konkurransekraften til norsk offshoreflåte og øker kostnadene på norsk sokkel. Prislappen av kravet kan bli på flere milliarder kroner, med usikre klimagevinster. Dette er like dårlig næringspolitikk som det er dårlig klimapolitikk, sier Hareide til VG.

Rederiforbundet viser til en analyse fra DNV som anslår at forslaget kan koste mellom 6,7 og 10,2 milliarder kroner.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) forsvarer grepet.

– Mange næringer vil ønske at de skal få lavere krav om kutt, men da vil andre måtte kutte mer. Dette er et bidrag til prinsippet om at ikke alle kan gjøre alt, men at alle må bidra med sitt, sier Eriksen til VG.