Kriminalisering av sjøfolk er et globalt problem

Nils Ragnar Løvhaug

nrl@maritimlogg.no

– Det har vært et økende problem de siste åra at sjøfolk blir gjort til syndebukker. Dette står høyt på agendaen hos IMO. Oppgaven vår er ikke å stille spørsmål ved et lands lover og juridiske prosesser, men å sikre sjøfolks rettssikkerhet. Derfor har vi i tett samarbeid med ILO, ITF og flere andre fått på plass disse retningslinjene, sa IMO-generalsekretær Arsenio Dominguez da problemet ble diskutert under en konferanse i London i juni. 

Retningslinjene er et felles verktøy, som skal bidra til å forhindre at slike situasjoner oppstår. Målet er å sikre at menneskerettighetene og de legitime interessene til sjøfolk involvert i påståtte forbrytelser blir anerkjent, at sjøfolk som blir arrestert i forbindelse med påståtte forbrytelser blir behandlet rettferdig av offentlige myndigheter, og at etterforskning eller arrestasjon ikke varer lenger enn nødvendig, i samsvar med lovgivningen i havne- eller kyststaten.

ENGASJERT: IMO-generalsekretær Arsenio Dominguez (til venstre) har bidratt til å løfte opp problemstillingen.

Nils Ragnar Løvhaug

Viktig for alle sjøfolk

Administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund var til stede under London-konferansen, og også da ITFs Seafarers’ Section Committee samlet maritime fagforeninger fra hele verden i Athen i november for å diskutere temaet. Han mener alle norske sjøfolk bør gjøre seg kjent med retningslinjene. 

– Selv om mange norske sjøfolk opplever urettferdig behandling i forbindelse med hendelser her hjemme, lever vi i en rettstat og er skånet for de verste tilfellene. Men vi har mange sjøfolk som seiler internasjonalt – og du unnslipper ikke korrupte stater bare fordi du har norsk flagg. Det er viktig for oss alle at retningslinjene blir respektert globalt, slår han fast. 

USA utfordrer global enighet

Det er mange skrekkhistorier der ute. Under IMO-møtet i London fortalte den indiske styrmannen Mithun Deshpande om sine 49 måneder i iransk fengsel uten lønn, der rederiets reaksjon var å avregistrere skipet i Panama. Og i Tyrkia sitter en finsk-syrisk styrmann fengslet, etter å ha blitt dømt til 30 år – med mildt sagt tynn bevisførsel. 

– Det rapporteres stadig nye tilfeller der skip tvinges i land og sjøfolk anklages. Det nye nå, som berører en stor del av skipsfarten, er at mange sjøfolk blir anholdt i forbindelse med av- og påmønstring i USA. Dette er et alvorlig brudd på den globale enigheten om at sjøfolk skal ha særskilte visum, en enighet som sikrer at verdenshandelen opprettholdes, rapporterer Sande fra Athen. 

Kapteinen blir syndebukk

En som har jobbet med kriminalisering av sjøfolk i en årrekke er Jim Scorer, avtroppende generalsekretær i den internasjonale skipsførerføderasjonen IFSMA. Ofte er det kapteinen som anholdes og blir syndebukk når et skip stoppes av myndighetene.  

– Dette er ikke isolerte saker. Mange sjøfolk blir behandlet fryktelig. Stater må ta ansvar og sørge for at sjøfolk ikke behandles annerledes enn andre borgere i landet. Kapteinen har autoriteten og det overordnede ansvaret om bord, og er ofte den som får problemer når det skjer noe. Men bedre regelverk vil få betydning også for resten av mannskapet, sier Scorer.

Krevende å inspisere

De konkrete sakene kan dreie seg om både skipsulykker og forurensing, men ofte handler det om smugling – av narkotika, handelsvarer, dyr eller mennesker. Og det er svært vanskelig – for ikke å si umulig – for sjøfolk å ha kontroll med all lasten som er om bord.

– Vi må se på hele forsyningskjeden fra A til Å. Havet er den lengste etappen, men det er bare ett av flere ledd i kjeden. Pakking av containere, og med det muligheten til å utføre kriminelle handlinger, skjer lenge før havna. Mannskapet får et papirmanifest som forteller hva som er i containeren, men det sier selvfølgelig ikke noe om ulovlige ting, understreket Nicholas Tabori fra World Shipping Council under London-konferansen. 

– Vi har lært at de som smugler narkotika også gjerne smugler andre ting. De spesialiserer seg ikke. Årlig scannes bare to-tre prosent av alt som fraktes på sjøen, og behovet for rask internasjonal handel gjør det urealistisk å scanne alle containere. Det meste blir ikke effektivt inspisert, advarte han.

PROBLEMATISK: Nicholas Tabori (i midten) fra World Shipping Council mener sjøfolk ofte settes i en svært krevende situasjon.

Nils Ragnar Løvhaug

Urettferdig

Tabori mener dette kan skape svært vanskelige situasjoner for sjøfolk. 

– Hvis alt de har er manifest, er det umulig å forutsi hva som er i en container, og det er urettferdig at de skal få ansvaret for dette. Du kan umulig vite at lasten ikke matcher manifestet. Vi har sett mannskap som har blitt holdt ansvarlig for lasten selv om de rapporterte inn mistanker. Effekten kan bli at sjøfolk lar være å rapportere neste gang. 

Må sikre etterlevelse

De nye retningslinjene kan være et viktig redskap for å styrke sjøfolks rettssikkerhet i slike situasjoner. Men som Hans Sande påpeker har ikke IMO noen lovgivende myndighet. Mye av det som står i retningslinjene er uansett nedfelt i nasjonale og internasjonale lovverk – nå handler det om å sikre etterlevelse.

– Vi må sørge for at retningslinjene blir anerkjent og ikke minst praktisert av de ulike flaggstatene. Hvis det oppstår tilfeller der sjøfolk mistenkes for noe kriminelt, så vil dette kunne bidra til at mistanken håndteres på riktig måte.