Maritim Logg nr 2/2025 har en artikkel som heter "Sjøfolk blir militære angrepsmål i krig". I artikkelen er det flere sjøfolk som utrykker skepsis til den informasjon som er gitt eller er tilgjengelig fra militære og politiske myndigheter. Unge sjøfolk mener de vet for lite hva som kan skje med handelsflåten dersom Norge kommer i krig, og jeg forstår deres engstelse.

Selv har jeg har seilt i krigsfarvann en kortere periode under Gulfkrigen 2003-2004, og forstår hvilke utfordringer som melder seg om man må seile i krigsfarvann. Til dagens yngre om bord vil jeg si at dere kan begynne med å lese romanene om «Skogsmatrosen» av Jon Michelet, og synes dere denne romanserien er for lang, så les boka «Fra Sjømann til soldat» av Berit Rickhard». Sistnevnte er et solid dokument om hvordan hverdagen til sjøfolkene var fra september 1939 til freden i august 1945. For øvrig er det også svært mange andre bøker om sjøkrigene under 1 og 2. verdenskrig som kan belyse hvordan ting var for norske sjøfolk i marinen og om bord i handelsskipene. Dere unge skal vite at av de 10 000 nordmenn som døde under WW2 knyttet til krigshandlinger, så mistet 3600 sivile sjøfolk livet pga torpederinger og andre krigshandlinger. I tillegg falt 400 mann fra marinen. Altså så var det de sivile sjøfolkene som tok den største byrden. Under 1 verdenskrig mistet ca 2000 sjøfolk livet pga krigshandlinger.

Mitt poeng er altså at dagens sjøfolk bør absolutt tenke tanken på at de kan komme i krig mens de er på jobb fordi et hvert skip som frakter varer mellom kontinenter i krig blir oppfattet som et lovlig krigsmål. Jeg vet ikke hvordan våre myndigheter tenker å beskytte sine skip, men jeg ser absolutt for meg at konvoier igjen blir aktuelt. Under den første Gulf-krigen på 80-tallet eskorterte amerikanske krigsskip norskeiet tonnasje i noe grad. Hvor sikker en konvoi kan være for sjøfolk er vanskelig å si fordi dagens ubåter, fly og våpen er så enormt sofistikerte. Under andre verdenskrig ble det satt om bord kanoner og mitraljøser på sivile skip, og besetningen ble opplært av proffe marinefolk til å betjene utstyret. Slikt er vel neppe aktuelt i dag, men kanskje sivile skip blir utstyrt med avansert utstyr for å oppdage ubåter og fiendtlige fly som vil kreve spesialister. Vi kan også se for oss spesialister på kommunikasjon om bord.

Unge vil kanskje tenke at «jeg har rett til å mønstre av om jeg blir del av krig». Dette kan bli vanskelig, fordi skipet må dit det skal, og skipet vil kreve mannskap. Jeg tror de sjøfolk som er om bord når det «smeller» en plass i verden, de blir om bord. Det bør dagens unge legge seg på minnet.

Vi vet fra 2 verdenskrig at det tok lang tid før man fikk etablert en konvoitjeneste som virket. Skipene i dag kan nok få militær beskyttelse fra A til B, men det vil kreve store ressurser. I Atlanterhavet måtte man nok se til å bruke hangarskip og ultramoderne fregatter som kan gi beskyttelse mot fiendtlige fly og ubåter, men hvor får man tak i slik eskorte? Jo, hovedsakelig fra USA, til dels fra England og Frankrike, men hva som NATO sprekker, og USA ikke hjelper Europa?

Mye skjer om dagene, og Norge ruster opp i likhet med EU, men slik opprusting tar år. Jeg betviler at norske myndigheter har beredskapsplaner på bordet som kan beskytte handelsflåten slik vi kjenner det fra tiden 1942-45. I begynnelsen av WW2 var det gamle korvetter og armerte trålere som gjorde så godt de kunne, men først etter at USA og Storbritannia fikk samarbeidet skikkelig om konvoitjenesten i Atlanteren begynte det å bli bedre sjøfolkene. Det ble lenger mellom hver torpedering.

Så unge sjøfolk om bord, begynn med å lese dere litt opp på historien om den norske krigsseiler.

Den norske regjering og Nortraship lovet «gull og grønne skoger», men det tok over 20 år før de fikk sin økonomiske erstatning fra staten, og 70 år før de ble hedret av den norske regjering.

Unge norske sjøfolk har faktisk rett til å være betenkte. For er man om bord, så blir man mest sannsynlig der inntil løsning på konflikten finnes, eller til man blir offer for en krigshandling.

Slik er en krigs harde fakta. Norske sjøfolk har vært lojale i to store kriger, og det var også vårt store bidrag under WW2. Nå med mange nasjonaliteter om bord som ikke er blant våre allierte, kan realiteten bli en annen.

Lars Vidar Moen

Pensjonert skipsfører

Formann Arendals Sjømandsforening