Oscar ble først kjent gjennom media i august 2023. I en NRK-reportasje kom det fram at krigsseileren risikerte å miste sykehjemsplassen og havne i campingvogn. Mange aktører reagerte sporenstreks, deriblant Norsk Sjømannsforbund. 

Det ble satt i gang en politisk prosess for å sikre hjelp til de få gjenlevende krigsseilerne. Da det ikke var gjort på en håndvending, gikk Sjømannsforbundet, sammen med flere aktører, i gang med å sikre økonomiske midler så Anderson ikke skulle bli kastet ut av sykehjemmet. Samtidig jobbet man videre med politikerne.

Etter en langvarig kamp ble et historisk og enstemmig stortingsvedtak om å sikre våre få gjenlevende krigsseilere i utlandet en verdig alderdom sikret den 9. april 2024.

Nå blir det altså både sykehjem og bok på den gamle krigshelten.

For kommende generasjoner

– Jeg vil fortelle min historie for nålevende og kommende generasjoner. Det var stor interesse for opplevelsene mine da jeg besøkte en skole for noen år siden, så da tenkte jeg det kan passe i en bok. Jeg sier ikke at alt i boka er sant, men jeg sier at det er slik jeg husker det, sier Oscar Anderson.

På grunn av Oscars høye alder har Maritim Logg snakket videre om boken med redaktør Roger Albrigtsen.

– Oscar Andersons bok er en åpen og ærlig beretning om en vanlig mann med uvanlige opplevelser, sier Albrigtsen.

Albrigtsen var blant de som ble svært engasjert da Oscars sykehjemhistorie ble kjent. 

– Norske krigsseileres innsats og historie er noe som har opptatt meg nesten hele livet. Da jeg så Oscar på TV ønsket jeg å bidra med det jeg kunne, derfor dro jeg over til England for å besøke han og bli kjent med han. 

EVIG TAKKNEMLIG: Oscar Anderson har viet et kapittel i boka til NSF. Her er forfatteren sammen med Stian Grøthe og Kurt Inge Angell.

Tri Nguyen Dinh

Krigen påvirker

I England ble møtet med Oscar såpass varmt og godt at Albrigtsen bestemte seg for å hjelpe Oscar Anderson med en bok.

Jeg er spesielt nysgjerrig på hvordan krigen endret hverdagen til mange familier. Det gjorde at jeg jeg så potensialet i Oscars historie, sier Albrigtsen.

– Tanken var at salget av denne boken skal være med å sikre Oscar økonomisk, slik at han ikke skulle miste sykehjemsplassen. Heldigvis har det blitt en politisk løsning på det, men pengene går uansett til han, sier Albrigtsen som selv har gitt ut tre bøker om den norske krigshistorien.

Albrigtsen forteller at boka er en slags biografi der man får et innblikk i den norske krigsseilerens liv, fra barndomsåra og fram til i dag. 

– Boka har blitt til ved at jeg har fått oversendt Oscar sine memoarer, og gjennom disse og mange samtaler med ham og hans kone, June, har jeg fått livshistoriene hans.

Albrigtsen har også gjort dypdykk i historiebøker og biblioteker, samt besøkt Oscars oppvekststed på Tjøme, for å danne seg hele bildet til krigsseileren.

Samfunnsroman

– En røff oppvekst, der forholdet til faren ikke var det beste, gjorde at Anderson som 15-åring dro på sjøen. Vi får også innblikk i hans virke på sjøen gjennom krigsårene. Der opplevde han en del ting, deriblant å se sine kollegaer kjempe for livet, sier Albrigtsen.

Selv om Oscar Anderson er en krigsseiler, så er boka han har skrevet vel så mye en oppvekstroman eller samfunnsroman. Andersons skildringer gir oss også innblikk i hvordan arbeidsforholdene om bord har forandret seg med årene.

– Hvilken del av Oscars historie har gjort spesielt inntrykk på deg?

– Det må være skildringen om han hjemkomst til Tjøme. Møte med Norge var fylt med frykt og avsky. Det var ingen varm velkomst, forteller Albrigtsen.

I boken forteller Oscar om møte med sin far i 1947, for første gang siden utreisen i 1940. 

«Min fars reaksjon var nok som jeg kanskje forventet, – Du er tilbake? Ingen overstrømmende velkomst akkurat».

Det viste seg også at faren hadde kastet alle tingene til Oscar mens han var i krigen. 

Den dårlige behandlingen Oscar fikk av samfunnet etter at krigen var over har også fått plass i boka. 

– Det er slike historier som må fram, slik at vi lærer av våre feil, sier Albrigtsen.

Vil skape en verdig framtid

Etter NSF-leder Kurt Inge Angell og Norsk Sjømannsforbunds solide engasjement i saken om Oscar Andersons sykehjemsplass, har forbundet også fått et eget kapittel i boka. Det er ført i pennen til Stian Grøthe, leder for politikk og samfunnskontakt i NSF.

Her skriver han blant annet: 

«Med Gerhardsen i spissen ble «gutta på skauen» heist frem som de store heltene, mens sjøfolkene ble møtt med likegyldighet og dratt ned i søla. Begge grupper gjorde en innsats for Norge, men bare én ble satt pris på i etterkant.. I Sjømannsforbundet innser vi at også vi gjorde mye feil i etterkant av krigen. Vi bruker ikke det som unnskyldning for å unngå og gjøre det som er rett i dag. Det vi har gjort får vi ikke gjort noe med, men fremtiden skaper vi her og nå».