Nils Ragnar Løvhaug (tekst)

– Norge har allerede Europas mest liberale ordning, flere har farledsbevis her enn i resten av Europa til sammen. Å liberalisere enda mer er en veldig dårlig idé. Har du skoene på, vet du at norskekysten er ikke bare-bare. Det er veldig naivt å gjøre dette, særlig nå i totalforsvarets år, sier Johannes Sivertsen, formann i Norsk Losforbund.

Siste skanse langs kysten

Det var i februar Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ba Kystverket forberede endringer av dagens losordning. En av dem vil innebære at man ved å gjennomføre én prøve kan få farledsbevis for lospliktige fartøy opp til 100 meter, som gjelder langs hele kysten. I dag må man bestå åtte representative prøver for ulike geografiske områder for å få et slikt bevis.  

– Forslaget vil gi sjøfolk en mer utrygg hverdag. Du får masse nye båter inn i leia, som tidligere ikke ville gått der. Kompetente og erfarne loser er egentlig siste skanse langs kysten. Tollerne er forsvunnet og politiet nærmest borte. Staten har ingen fysisk kontroll på fartøyene som kommer til, og vi har sett i årevis hvordan utenlandske navigatører takler kysten vår, advarer Sivertsen.

– Vår klare mening er at dagens ordning bør beholdes. Både kunder og loser er fornøyde med den. 

– Totalt feilslått

Også Marius Strømmen, skipsfører i Rostein og styreleder i Norsk Sjøoffisersforbund, reagerer. 

– Dette er totalt feilslått. Tar du én prøve fra Stavanger til Bergen, mener de altså at den også er representativ for Hustadvika, Helgeland eller Troms-kysten, der det er helt andre forhold og krav til kunnskapsnivå om sjøføre, klima og værfenomen. Det gjør meg veldig bekymret at politikere og fagetat er så naive.

Ønsker norsk språkkrav

I stedet for å myke opp reglene ønsker både Losforbundet og Sjøoffisersforbundet en skjerping, i form av strengere krav til norske språkkunnskaper blant dem som utfører losoppdrag langs kysten. 

– Det oppstår mange situasjoner på grunn av sviktende språkkunnskap. Norskekysten er såpass avansert – med masse småbåttrafikk og sjarker der ikke alle kan kommunisere på engelsk – at det er avgjørende å kommunisere på norsk. Det er ikke uten grunn at Tyskland har krav til tyskkunnskap i indre led. Men i Norge skal vi altså blottlegge oss, selv om dette er navigasjon langs en av verdens vanskeligste kyster, sukker Strømmen.  

– Norske sjøfolk taper på at vi ikke stiller nasjonalt språkkrav for farledsbevis, slår Sivertsen i Norsk Losforbund fast. 

Til Stortinget før sommeren

Losforbundet jobber nå opp mot stortingspolitikerne for å få stoppet planene og møter ifølge Sivertsen forståelse i flere partier. Fremskrittspartiet har i et representantforslag bedt om at planene stanses fram til det foreligger en bred og grundig risikoanalyse der sivile og sikkerhetspolitiske konsekvenser blir tilstrekkelig belyst. Dette forslaget skal behandles i transportkomiteen i mai, før saken går til Stortinget. Deretter sendes et eventuelt endringsforslag ut på en bredere høring. 

Departementet: – Godt nok

Til Fædrelandsvennen sier statssekretær for fiskeri- og havministeren, Kristina Sigurdsdottir Hansen (Ap) at Kystverket har konkludert med at sikkerheten vil være ivaretatt, og at én prøve kan være tilstrekkelig. 

– Navigatører må fortsatt gjennom både teoretisk og praktisk prøve, og digitale referanseruter bidrar til å redusere behovet for lokal kunnskap, sier hun. 

Kystverket kommenterer ikke

Maritim Logg har spurt Kystverket hvordan de kan garantere at sikkerheten bli ivaretatt like godt som i dag med en forenklet farledsbevisordning, og hvordan de stiller seg til skjerpede språkkrav. Vi får følgende svar fra Arve Dimmen, direktør for navigasjonsteknologi og maritime tjenester i Kystverket.

«Vi har nå sendt forslag til forskriftsendringer til NFD, og avventer deres beslutning. Når saken er politisk behandlet der, vil det komme forslag til forskriftsendringer på høring. Da kan vi gå nærmere inn i vurderingene vi har gjort og uttale oss om innholdet, og konsekvensene.»