Endelig tilbake

TRI WILLY NGUYEN DINH (tekst og foto)

Stødig og selvsikker vinker Maria Åmås bilene om bord på fergen M/F «Geiranger» og dirigerer dem til sine plasser. Sambandet Åmås jobber på går mellom Sæbø og Leknes i Møre og Romsdal.

Åmås, som elsker å jobbe på sjøen og er utdannet matros, har ikke jobbet om bord siden 2020. Ifølge Åmås forlot hun sjømannsyrket fordi mobbing og trakassering førte til sykmelding og depresjon.

– Jeg trivdes godt i jobben jeg hadde på land. Men jeg merker at jeg har savnet sjøen. Jeg har savnet turnusen, frisk luft, og det å være ute og bruke kroppen. Jeg har savnet sjøfolk. Dette er noe helt annet enn å sitte inne på et kontor. Jeg er veldig fornøyd med å være tilbake og har ingen planer om å forlate sjømannsyrket igjen, sier Åmås, som bare har jobbet på dette sambandet i noen uker før Maritim Logg treffer henne.

Hun føler seg velkommen og har blitt tatt godt imot. Sambandet er hun godt kjent med, da det har gått i «arv» i familien. Bestefar, mor, far, bror, onkel og søskenbarn har alle jobbet her.

– Ferge i lokalfart er det perfekte stedet for meg akkurat nå. Dette er en god start når jeg skal starte en maritim karriere på nytt, sier Åmås.

FIKK HJELP: Advokat Terje Hernes Pettersen og rådgiver Geir Offerdal har bistått Maria Åmås i saken mot rederiet.

Tri Nguyen Dinh

Lagde sang om Maria

Det var i 2020 hun seilte sist. Selv om hun i fjor ble frisk nok til å jobbe på land, er altså fergejobben et «come back».

– Det er her jeg hører hjemme, stråler hun.

I sitt voksne liv har Åmås for det meste jobbet på sjøen. Hun har trivdes godt i yrket som matros. Men etter at Åmås startet på hormonbehandling i 2016 for å begynne prosessen med å skifte kjønn, ble livet på sjøen og servicebåten endret, forteller hun.

– Jeg opplevde grov trakassering og mobbing. Blant annet ved at de lagde sang om meg, klagde på at jeg ikke gjorde jobben min godt nok, og at jeg brukte frivakta til å spille TV-spill. Jeg fikk ikke den informasjonen jeg trengte for å jobbe om bord, forteller Maria Åmås.

Sangen Åmås sikter til, og som ifølge henne ble framført flere ganger, gikk slik:

«Jeg kjenner til en snodig kar som ter seg som en berte,

som sier han er hvit i hud, men ellers gul i hjerte.

Han sier han er smart som faen, en Volding fra Japan.

Det er så sinnsykt gale at jeg får lyst til å grine.

Han har vel snart et tonn, av småfigurer av pokemon.

Han Tony Tony er så glad i japanesisk animé.

Alt han bryr seg om er kun på film, som er skapt av en guling!

Alt han snakker om er fakta som baseres på anime,

og håper han en vakker dag får sjansen til å bli med.

Å besøke Tokyo, hvor han blir rævkjørt av DiCaprio.»

Maria Åmås het Tony før hun skiftet kjønn. Hun er fra Volda og liker japansk kultur og tegneserier.

Hun mener bestemt at sangen ikke var tilfeldig, men lagd om henne.

Åmås forteller til Maritim Logg at hun sa klart ifra om at hun ikke likte sangen, men det hjalp lite. Sangen ble gjentatte ganger framført av mannskapet i løpet av en treårsperiode, ifølge Åmås.

ALLE MÅ GÅ I SEG SELV: Kaptein Arnar Steinsvik minner om at alle må ta sin del av ansvaret for et godt arbeidsmiljø.

Tri Nguyen Dinh

«Ingen vil ha deg»

Da Åmås ba om å bytte fartøy og jobbe med et annet mannskap, mente rederiet at det var vanskelig å omplassere henne, i følge Norsk Sjømannsforbund som har bistått Åmås.

I en intern epost, der også Åmås sto i kopifeltet, sto det blant annet: «Har ringt de aktuelle båtførere og også snakket med fartøykoordinator. Det ble som fryktet, ingen ønsker å ha Maria med om bord på sine fartøy.» 

Dette synes Sjømannsforbundet er rart siden det var andre ansatte som hadde blitt flyttet, og mener dette var diskriminerende og trakasserende.

Sykemelding og depresjon

Trakasseringen Åmås selv mener hun opplevde, førte til sykmelding og depresjon. Hun prøvde å si ifra i flere år, uten at rederiet eller mannskapet klarte å få en slutt på det, mener hun.

I november 2020 gikk hun jevnlig til psykolog og lege. Det endte med at hun måtte forlate yrket hun elsket.

Sammen med Sjømannsforbundet har hun meldt inn rederiet til Diskrimineringsnemnda, der saken ligger til behandling. Rederiet har kommet med tilsvar til Åmås og Sjømannsforbundets klage til nemnda.

Maritim Logg har flere ganger bedt om rederiets syn på saken og de alvorlige anklagene Sjømannsforbundet har rettet mot dem. De skriver i en e-post:

«Denne saken er akkurat nå til behandling i Diskrimineringsnemda. Per nå har NSF bedt om, og fått innvilget, en utsatt svarfrist. Prosessen pågår altså fremdeles. Det synes derfor naturlig å la nemnda få fullføre sitt arbeid og vurdere saken grundig.»

«Tema som mangfold og diskriminering i arbeidslivet er viktige å belyse. Vi har støttet at behandlingen i Diskrimineringsnemda blir lagt opp så grundig som mulig. Når det gjelder det i saken som omhandler rederiet og vår håndtering, vil vi nå la nemda gjøre sine helhetlige vurderinger og respekterer den prosessen. Vi skal alltid lære det vi kan av krevende saker.»

Kapteinen og mannskapet som jobbet med Maria Åmås fra 2016 til 2020 ønsker ikke å la seg intervjue, men har gitt en felles kommentar:

«Mannskapet som jobbet sammen med Maria i tidsperioden som er nevnt kjenner seg ikke igjen i påstandene. Vi har stor respekt for det valget Maria tok tilbake i 2016, og vi opplever at den respekten var tydelig og viktig i samholdet og kulturen.»

I rederiets tilsvar til Diskrimineringsnemnda avviser de alle påstander om diskriminering, mobbing og seksuell trakassering. De skriver at de har en helt annen forståelse av faktum i saken.

Rederiets tilsvar på eposten om at «ingen ønsker å ha Maria med om bord på sine fartøy», er at meldingen ikke har tilknytning til hun kjønn, men fordi hun i lang tid hadde fungert dårlig i jobben.

I tilsvaret redegjør rederiet grundig for at de har gjort det de kan for å omplassere og bedre hverdagen til Åmås.

Ser framover 

I dag ønsker Maria Åmås å legge episodene som skjedde på servicebåten på bak seg. Hun vil se framover og fokusere på å gjøre en god jobb på Fjord1-fergen M/F «Geiranger».

 – Da jeg var på bunnen, sykmeldt og deprimert, så jeg ikke for meg et liv på sjøen igjen. Men jeg har tatt ett skritt av gangen, og nå er jeg her og veldig fornøyd.

Sjømannsforbundets saksbehandler, Geir Offerdal, er også på besøk om bord. Han og NSF-advokat Terje Hernes Pettersen har fulgt og hjulpet Åmås i saken mot rederiet. Offerdal er stolt av Maria fordi hun er tilbake på sjøen.

 – Vi vet hvor tøft det har vært for Maria. Det hun har opplevd hører ingen steder hjemme, og det er veldig bra at episodene ikke har skremt henne bort fra sjømannsyrket. Næringen trenger alle dyktige folk, og det skal være lov å være annerledes. Kamp mot mobbing og trakassering tar Sjømannsforbundet på største alvor, sier Offerdal.

APPLAUDERER: Kaptein Steinsvik og NSF-rådgiver Offerdal er glade for å ha Åmås tilbake i næringen. Det skal være plass til alle, mener de.

Tri Nguyen Dinh

Alles ansvar

Nede i messa møter vi maskinsjef Bjørn Roger Busch. Han tar seg tid til en kaffe med Åmås og er fornøyd med å ha henne på plass.

– Jeg prøver å ikke fokusere så mye på Marias tidligere opplevelser, men at hun og vi om bord skal ha det best mulig nå, sier Busch.

Han har tidligere opplevd dårlig arbeidsmiljø, så han vet hvor viktig det er at folk respekterer hverandre og behandler hverandre bra.

– Det skal ikke være sånn at noen mistrives på jobb. Alle må bidra og strebe etter å få et bra arbeidsmiljø om bord, både mannskapet og rederiet. Alle tjener på det: Vi om bord får en fin arbeidshverdag, og for rederiet er det økonomisk å ha gode arbeidsmiljøer på båtene sine med tanke på produksjon og sykefravær.

Han er klar på at han stiller de samme faglige kravene til Åmås som til en hvilken som helst annen matros, selv om Åmås har vært gjennom en tøff periode i livet sitt.

– Å gi tillit til sine medarbeidere er bra. Det vokser man på, sier Busch.

Åmås er enig og ønsker ikke noen særbehandling.

Næringen trenger alle

I styrhuset er kaptein Arnar Steinsvik enig i at alle om bord har et ansvar for et godt arbeidsmiljø, ikke bare kapteinen eller rederiet.

– Alle har et ansvar for å ta vare på hverandre. En kaptein kan ikke tvinge noen til å være respektfull, men han kan være diplomatisk og bidra til å løse konflikter. Men til syvende og sist handler det om å behandle hverandre bra, kjenne hverandres grenser og respektere at folk er forskjellige. Det er den enkeltes ansvar å oppføre seg, sier Steinsvik.

 Han har bare kjent Maria i noen uker, men fastslår at hun er en kjekk jente som er bra å ha om bord.

– Hun bidrar til et godt arbeidsmiljø, og slik skal det være. Vi vet det er for få jenter i næringen, så vi må ta vare på de vi har. Det gjelder egentlig alle sjøfolk vi har, vi må ta vare på dem, gutter og jenter, menn og kvinner, slik at næringen kan tiltrekke seg sjøfolk og beholde dem.

Maria Åmås liker det hun hører fra sine kollegaer. Hun er glad for at hun turte å komme tilbake til næringen hun er så glad i, selv om det ikke var så bra sist.

– Jeg vil ikke fraråde folk som er eller føler seg annerledes et yrkesliv på sjøen, nei. For det meste går det veldig bra, sjøfolk flest er kule, og det er et fantastisk arbeidssted for de fleste. Er du uheldig, kan du få støtte av gode kollegaer og i verste fall sjømannsorganisasjonene om du er organisert. Så det anbefaler jeg, å være organisert. Jeg er veldig takknemlig for hjelpen NSF har gitt meg. Hvis ikke hadde jeg ikke vært her i dag, på jobb på sjøen.

– Har du tips til folk som er redde for å være annerledes, men som likevel vil prøve seg på sjøen?

– Det er kanskje lurt å bygge seg opp litt tykk hud. Hvis det kommer dumme spørsmål eller kommentarer så er man klar på det. Jeg tror også det er lurt å være åpen om man er annerledes, slik at det ikke går usanne rykter på grunn av uvitenhet, som i mitt tilfelle da jeg skulle skifte kjønn. Ellers må alle møte hverandre med et åpent sinn.

SAMLET NÆRING: Partene i arbeidslivet er klare for å gjøre en felles innsats for å bli kvitt dårlige arbeidsmiljøer.

Tri Nguyen Dinh