Jeg er født inn i en familie med mange sjøfolk og masse tatoveringer. Det første jeg så da jeg åpnet øynene i denne verden må ha vært tatoveringer, fordi både mamma og pappa har masse tatoveringer.

Min første tatovering tok jeg da jeg 17 år gammel, da mamma oppfordret meg. I dag har vi en intern konkurranse om å ha flest tatoveringer. Kommer jeg hjem med en ny, fet tatovering, så må hun overgå det.

Tri Nguyen Dinh

De tatoveringene jeg har på armene er de som betyr mest for meg. Det er figurer og tegninger fra norske folkeeventyr som har berørt meg. Jeg har bilder av blant andre Dovregubben, huldra, nøkken og ulver. Det er også tatoveringer av naturen, som skog, fjell og trær, da dette er en viktig del av livet mitt.

Jeg har få sjømannstatoveringer foreløpig, men jeg har en svale og et «vegvísir» på brystet.

«Vegvísir» er et islandsk symbol fra 1800-tallet, som skulle hjelpe bæreren å finne veien i dårlig vær og gi beskyttelse. 

Jeg går alltid til den samme tatovøren i Trondheim. Han er fantastisk flink, og vi har en veldig god kjemi, så han vet hva jeg vil ha, nesten før jeg har sagt noe til han.

Jeg planlegger en tatovering på ryggen. Jeg tror jeg bare skal legge meg ned og la han gjøre det, uten noen detaljstyring, og stole på at det blir bra.

Jeg funderer også på om jeg skal tatovere en «Levi´s lomme» på rompeballa.

Tri Nguyen Dinh

Tri Nguyen Dinh