Summen av kontrolltiltakene er bekymringsfull med hensyn til arbeidstakers personlige integritet. Men hvor langt går egentlig arbeidsgivers kontrolladgang overfor den ansatte?

Sjømannsforbundet hadde nylig et digitalt kurs i kontrolltiltak og personvern, hvor nærmere 200 medlemmer hadde meldt seg på. Forbundet avholder digitale kurs for medlemmene omtrent annenhver måned, men aldri før har så mange meldt seg på, noe som viser hvor viktig temaet er for medlemmene.

Kontrolltiltak krever hjemmel

Arbeidsgiver må ha hjemmel i lov for å kunne foreta kontroll av den ansatte. Det juridiske rammeverket er skipsarbeidsloven (sal.) § 9-1 om kontrolltiltak, forskrift om kontrolltiltak, samt personopplysningsloven. Sistnevnte lov stiller krav til innsamling og bruk av personopplysninger. Loven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.

Sal. § 9-1 (2) fastslår at rederiet bare kan iverksette kontrolltiltak overfor den som har sitt arbeid om bord, når tiltaket har saklig grunn i arbeidsforholdet, og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstaker. Arbeidsgivers interesser i at arbeidet blir utført på en god og sikkerhetsmessig forsvarlig måte, må altså veies opp mot inngrepet tiltaket har overfor den enkelte (interesseavveining). Dersom arbeidsgiver og rederi er to ulike selskaper, har førstnevnte ikke hjemmel etter sal. § 9-1 til å innføre kontrolltiltak.

Involvering av tillitsvalgt

Alle kontrolltiltak skal drøftes med de tillitsvalgte. Dette gjelder både behovet for tiltaket, samt hvordan det utformes og gjennomføres. Blir det vesentlige endringer i tiltak som allerede er innført, for eksempel om det installeres nye kameraer, skal tillitsvalgte innkalles til nye drøftelser. Tiltak som ikke er drøftet med de tillitsvalgte, kan bli ansett som ulovlig overvåking, noe som er svært alvorlig og kan medføre betydelige bøter dersom den ansatte eller tillitsvalgte varsler Datatilsynet.

Kontroll av lugar

Kontroll av lugarer var et tema som ble drøftet på kurset. En rask undersøkelse blant medlemmer viste at 50 prosent opplever at lugarene blir kontrollert av rederiet. Dette opplever mange med rette som en invasjon av privatlivet. Lugaren er sjøfolkenes private oppholdssted om bord, hvor man har sitt privatliv. Jeg ser ikke bort fra at det kan være saklige grunner for rutinekontroller av lugarer, men jeg stiller spørsmål ved lovligheten av slike. Inspeksjoner for å sjekke renhold må som det klare utgangspunkt være et ulovlig kontrolltiltak.

Hvordan rutineinspeksjoner utføres er også viktig. Jeg mener det er uakseptabelt å utføre en slik kontroll uten å informere arbeidstaker. Arbeidstaker må få være til stede, og bør få anledning til å rydde unna private ting før arbeidsgivers representanter går inn. Tillitsvalgte må også delta. Informasjon som eventuelt nedtegnes i rapporter, vil være personopplysninger som må håndteres i samsvar med personopplysningsloven. Å avholde inspeksjon uten etterpå å informere arbeidstaker, er også en krenkelse av personvernet.

Kontroll av helseopplysninger

Informasjon om privatpersoners helse er en sensitiv personopplysning. Det klare utgangspunktet er at informasjon om arbeidstakers helse er noe arbeidsgiver ikke har innsyn i. Arbeidsgiver har imidlertid en tilretteleggingsplikt ved lengre tids sykdom. I en del tilfeller vil derfor arbeidsgiver måtte få nødvendig innsyn i helsen for at tilrettelegging skal kunne bli en realitet. Ut over dette har ikke arbeidsgiver innsyn i den ansattes helse.

Det kreves helseattest for å kunne arbeide på skip. Denne skal fremlegges arbeidsgiver. Men helseattesten har også et vedlegg som viser hvilke faste medisiner den ansatte bruker. På kurset kom det frem at flere arbeidsgivere krever at dette vedlegget skal leveres til skipsledelsen om bord. Arbeidsgiver/rederiet har ingen hjemmel i helseforskriften til å kreve dette. Det følger av helseforskriften vedlegg D at medikamentoversikten skal kunne fremvises til inspektører («officials» i den engelske versjonen). Jeg har forståelse for at det er visse medisiner, mot for eksempel diabetes, som skipsledelsen bør vite om. Men at en så sensitiv og privat opplysning som hvilke medikamenter den enkelte ansatte bruker skal utgis til arbeidsgiver, er etter mitt syn ulovlig. At et slikt tiltak eventuelt en gang i tiden har vært diskutert med tillitsvalgte, kan ikke endre på det. Å kreve sensitive opplysninger av den ansatte for at arbeidsgiver skal gjennomføre et annet inngripende kontrolltiltak, nemlig rusmiddeltesting, er ingen saklig grunn.

Andre kontrolltiltak

Sjøfolk er også utsatt for en rekke andre kontrolltiltak fra arbeidsgiver. Kameraovervåking er ett eksempel. Kameraer som har en sikkerhetsfunksjon og som er innrettet deretter, vil kunne være lovlige å installere etter drøfting med tillitsvalgte. Kameraer i private områder, garderober, messe, pauserom eller lugarer, er ikke tillatt. Det samme må gjelde kameraovervåking av kassa i butikk/kafé, som viser den ansatte. For at kameraovervåking skal være lovlig, må det tydelig merkes og være uten lyd. Opptak skal slettes etter 7 dager. Brudd på kravene bør varsles Datatilsynet.

Kontroll av den ansattes bagasje eller vesker er et inngrep jeg har inntrykk av at i mindre grad benyttes. Med mindre det er mistanke om at ulovlige ting, som våpen eller narkotika, er medbrakt om bord i strid med sal. § 9-2, kan jeg ikke se arbeidsgiver har saklig grunn til å foreta kontroll av den ansattes bagasje eller vesker. Ved slik mistanke har også rederiet adgang til å undersøke lugaren «i nærvær av» den ansatte (sal. § 9-2 (2).

Før kurset ble jeg gjort oppmerksom på minst ett rederi som hadde utstyrt de ansatte med et armbånd med GPS. Et slikt tiltak vil klart være ulovlig hvis det ikke foreligger helt spesielle grunner.

Råd til medlemmer og tillitsvalgte

Mitt råd til sjøfolk er å ikke akseptere kontrolltiltak uten videre. Skipsfarten har lange tradisjoner, men at et tiltak var akseptabelt tidligere, betyr ikke at det er akseptabelt i dag. Det er dessuten et helt annet fokus på personvern i dag enn tidligere. Har du gitt et samtykke til et kontrolltiltak, for eksempel undertegnet som en del av ansettelsesavtalen, så husk på at et samtykke når som helst kan trekkes tilbake. Er du medlem i en av sjømannsorganisasjonene vil jeg råde deg til å kontakte tillitsvalgt, eventuelt hovedkontoret for råd. Det kan nemlig være utfordrende som enkeltindivid å skulle ta opp så vidt komplekse temaer som kontrolltiltak og personvern på egen hånd med rederiet.

Som tillitsvalgt vil jeg råde deg til å be om en oversikt fra arbeidsgiver over alle kontrolltiltak som er etablert overfor de ansatte i virksomheten. Det være seg lugarinspeksjoner, kameraovervåking, medisinoversikt, rusmiddeltesting med videre. Gjennom en slik oversikt vil de tillitsvalgte også få klarhet i om arbeidsgiver har innført tiltak som ikke er drøftet, og som dermed kan være ulovlige. Videre vil jeg råde tillitsvalgte til å stille kritiske spørsmål til hvert enkelt kontrolltiltak. Hvilken saklig grunn er det for at kontrolltiltaket finnes og er gjennomført? Finnes det mindre inngripende alternative tiltak? Hvordan gjennomføres kontrolltiltaket? Blir tillitsvalgte ikke hørt av arbeidsgiver, og du som tillitsvalgt mener tiltaket er ulovlig, så kontakter du undertegnede eller en annen advokat for å vurdere å varsle Datatilsynet. 

Terje Hernes Pettersen

advokat, Norsk Sjømannsforbund