JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skuffelse og vantro - Regjeringen skroter Stad skipstunnel

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bekrefter at regjeringen gir opp planene om verdens første fullskala skipstunnel. Prislappen på 9,4 milliarder kroner blir for høy, mener han. Avgjørelsen møtes med kraftige reaksjoner fra både politikere og den maritime næringen.
– I forslaget til statsbudsjett vil vi gjøre det kjent at vi avslutter arbeidet med Stad skipstunnel. Det blir så dyrt at vi mener det ikke er ansvarlig å gå videre med prosjektet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– I forslaget til statsbudsjett vil vi gjøre det kjent at vi avslutter arbeidet med Stad skipstunnel. Det blir så dyrt at vi mener det ikke er ansvarlig å gå videre med prosjektet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Håvard Sæbø

jhg@maritimlogg.no

Beskjeden kommer like før regjeringen legger frem statsbudsjettet for 2026. I et intervju med NRK sier statsministeren at prosjektet avsluttes.

– I forslaget til statsbudsjett vil vi gjøre det kjent at vi avslutter arbeidet med Stad skipstunnel. Det blir så dyrt at vi mener det ikke er ansvarlig å gå videre med prosjektet, sier Støre.

Den opprinnelige kostnadsrammen lå på 5 milliarder 2025-kroner. I 2023 ble prosjektet satt på vent etter at Kystverket kom med en ny prognose på 7,1 milliarder. Det siste kostnadsanslaget beløper seg nå til 9,4 milliarder kroner.

– Vi må prioritere og snu på hver krone for å bruke pengene så effektivt som mulig. Derfor sier vi nei til dette prosjektet, som vi mener ikke forsvarer så stor pengebruk, sier Støre.

Statsministeren understreker at det ikke går an å få gjennomført prosjektet rimeligere.

Hundrevis av millioner allerede brukt

Skipstunnelen skulle gi tryggere seilas forbi det værharde Stadlandet. Prosjektet har vært utredet mer enn 20 ganger siden 1990 og har vært inn og ut av statsbudsjettene i flere tiår.

I 2021 stemte alle partier på Stortinget utenom MDG ja til prosjektet. Både Kystverket og kommunene i området har brukt flere hundre millioner kroner på eiendomskjøp, planlegging og tilrettelegginger.

Næringen ba om framdrift

Så sent som i september i år var budskapet fra den maritime næringen et helt annet. Under Maritim Uke i Haugesund krevde en rekke organisasjoner at regjeringen skulle gi Kystverket klarsignal til å gå videre med forhandlingene om skipstunnelen.

I et brev organisasjonene ble enige om, het det at Kystverket måtte få avklaringer fra regjeringen til å kunne gå inn i forhandlinger med tilbyderne. Budskapet var tydelig: prosjektet er først og fremst et sikkerhetstiltak.

– Det handler om sjøfolkenes sikkerhet. Det er for dem denne tunnelen skal bygges, sa forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell, til Maritim Logg.

Les om den felles uttalelsen i september

Leder i Hurtigbåtforbundet, Bjarne Rygg, understreket at Kystverket trengte avklaringer for å kunne gå videre.

– For Kystrederienes medlemsrederier er Stad en daglig utfordring med store konsekvenser for både sikkerhet og regularitet. Tunnelen vil redde liv og gi mer forutsigbar drift året rundt, sa Karsten Henrik Sprenger i Kystrederiene.

Sikkerhet og beredskap

Hans Sande, administrerende direktør i Sjøoffisersforbundet har flere ganger påpekt at Stad skipstunnel handler om sikkerhet og beredskap

NSOF uttaler nå at de mener at beslutningen om å skrote Stad skipstunnel svekker sikkerheten og beredskapen langs kysten.

- Dette handler i bunn og grunn om trygghet for sjøfolk og forutsigbarhet i sjøtransporten. Stad er et av de mest krevende farvannene vi har, og prosjektet vil bidra til økt sikkerhet, bedre regularitet og en mer robust kystinfrastruktur. Vi forventer at Stortinget følger opp saken i forbindelse med den kommende budsjettbehandlingen. Dette er et spørsmål om sikkerhet, beredskap og arbeidsforhold for sjøfolk, sier NSOF og Hans Sande.

Vanntro og sinne

I Hurtigbåtforbundet er skuffelsen til å ta og føle på. I et brev fra forbundet legges ikke fingrene i mellom, når de kommenterer avgjørelsen til Arbeiderpartiet.

- Statsminister Jonas Gahr Støre har rett i ett utsagn: mange er skuffet nå - alle de som har sett frem til alt det positive som realiseringen av Stad skipstunnel ville føre med seg. Men for de fleste med tilknytting til Vestlandet og maritim virksomhet i sin videste forstand er ordet skuffet altfor svakt. Vantro og sinne er ord som passer bedre etter Statsministerens budsjettlekkasje, sier forbundets styreleder Ottar Aare og administrerende direktør Bjarne Rygg, i en uttalelse.

Les hele kommentaren fra Hurtigbåtforbundet HRF her

De legger til at heldigvis, vestlendingene gir seg ikke så lett og mange har signalisert at kampen ikke er over.

- HRF vil fortsatt stå sammen med sjøfolkene, maritime organisasjoner, kystkommunene, næringslivetog politiske partier som krever at prosjektet Stad skipstunnel fullføres. I 2021 var det bred enighet i Stortinget om at Stad skipstunnel skulle bygges. Kostnadene i 2026 er høyere, men ikke høyere enn det kostnadsøkningen innenfor anleggsbransjen tilsier.

De avslutter med: - Da gjenstår det å se om det bare blir Arbeiderpartiet som blir stående med svikerstempelet etter budsjettforhandlingen i høst.

Svært uheldig signal

Kystrederiene reagerer med sterk bekymring etter at regjeringen varsler at prosjektet Stad Skipstunnel ikke videreføres i Statsbudsjettet. Kystrederiene påpeker at etter mange år med planlegging, utredninger og et tydelig stortingsvedtak om byggestart, oppleves beslutningen som et alvorlig tilbakeslag for sikkerheten til sjøfolk, beredskapen langs kysten og for utviklingen av maritim næring.

Les hele kommentaren til Kystrederiene

– Dette er et svært uheldig signal fra regjeringen. Stad Skipstunnel handler ikke bare om tid og transporteffektivitet, men om liv, sikkerhet og nasjonal beredskap. Vi mister et tiltak som ville gjort kystfarten tryggere og mer forutsigbar, sier Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene.

– Ap i et nøtteskall

Avgjørelsen vekker kraftige reaksjoner. Gustav Landsverk, som representerer Arbeidsmandsforbundet i Kystverket, er skuffet, men ikke overrasket.

– Jeg er skikkelig, skikkelig skuffa, sier Landsverk til Frifagbevegelse.

Han mener avgjørelsen er typisk for hvordan Vestlandet nedprioriteres.

– Joda, det var en høy pris. Men dette er et ledd i en lang rekke der Vestlandet blir nedprioritert, til fordel for prosjekter på Østlandet.

Landsverk kaller avgjørelsen «Arbeiderpartiet i et nøtteskall», men håper at andre partier kan snu saken i Stortinget.

– Jeg håper de andre partiene, med Senterpartiet i spissen, kan ta det opp i Stortinget og lage et annet flertall. Får de med seg Høyre, er det flertall for, sier han.

Erling Sande (Sp), stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane, kaller det tidenes løftebrudd fra Arbeiderpartiet, ifølge NRK.

Skuffet, men har forståelse

Forbundsleder Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund sier at det ikke var helt uventet at skipstunnelen skrotes.

– Det har vært varslet en stund, for prisøkningen har vært vesentlig. Vi er skuffet, for det har vært en viktig sak for forbundet i mange, mange år. Men vi har forståelse for at man må prioritere, sier Edvardsen til Frifagbevegelse.

Han presiserer at det blir en runde om saken i Stortinget, selv om den er ute av statsbudsjettet.

– Så får vi se hvordan det nye Stortinget stiller seg til dette, men jeg er ikke altfor optimistisk, sier han.

33 omkomne siden krigen

Minst 33 mennesker har omkommet i forlis ved Stad siden andre verdenskrig. I tillegg kommer en rekke alvorlige hendelser med potensielt stort skadeomfang.

Stad skipstunnel skulle vært 1,7 kilometer lang, 50 meter høy og 36 meter bred. Om lag 12.500 nyttefartøyer og passasjerskip passerer området årlig, i tillegg til fritidsbåter.

Målsettingen var kontrakt høsten 2025 og byggestart i 2026. Kystverket anslo om lag fem års byggetid.

Nå er det usikkert hva som skjer videre med et av Norges mest omtalte infrastrukturprosjekter.