TRI WILLY NGUYEN DINH (tekst)

ESA, som fører tilsyn med EØS-avtalen, uttalte nylig i et brev at regjeringens forslag om innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i Norge, kan stride mot EØS-reglene. Det er ingen grunn til at regjeringen skal stoppe videre arbeid med denne saken etter den uttalelsen, mener advokat Bjørgan.

Bjørgan har solid bakgrunn fra Eftas overvåkingsorgan (ESA). Fra 2001 til 2008 jobbet han i juridisk avdeling i ESA, de to siste årene som visedirektør. I 2008 byttet han jobb og ble direktør for konkurranse- og statsstøtteavdelingen. Etter 14 år sluttet Bjørgan i 2014. Nå er han advokat i firmaet Lund&Co og er engasjert som rådgiver av Sjømannsforbundet og Sjøoffisersforbundet i denne saken.

ESA har ikke myndighet

Bjørgan opplyser at ESA på dette saksfeltet ikke skal godkjenne lovforslaget. ESA har med andre ord ikke myndighet til å pålegge regjeringen å forkaste eller endre forslag som legges fram for Stortinget.

– Om ESA skulle mene at regler som vedtas er i strid med EØS-avtalen, så må de åpne sak i etterkant, som til syvende og sist kan komme for Efta-domstolen, sier Bjørgan.

Grundig utredet

Regjeringens forslag om innføring av krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på sjøen i Norge baserer seg på grundige utredninger utført av Nordisk Institutt for Sjørett (UiO), advokatfirmaet Wikborg & Rein og Utenriksdepartementets rettsavdeling. Likevel er det lurt å ha en dialog med ESA i det videre arbeidet, mener Bjørgan.

– Staten trenger ikke å be ESA om lov, men skal konsultere ESA og få deres synspunkter. Det er det uansett gode grunner til å gjøre, dette for å sikre at ESA har all relevant informasjon og for å få eventuelle innspill fra ESA på om det eventuelt er elementer i lovforslaget som bør klargjøres nærmere.

– Regjeringen bør derfor svare ut de spørsmålene ESA har til lovforslaget sier Bjørgan.

ESA har blant satt spørsmålstegn knyttet til hvem en ny lov skal gjelde for, hvilke skip og hvilke rederier, og hvordan man kan regulere et krav i de forskjellige sektorene.

– Når ESAs stiller spørsmål, kan det meste løses ved dialog. Og det er også det ESA ønsker, sier ESA-eksperten.

Blant annet blir det viktig å få fram at for skipstrafikken skal man gjøre en endring i allmenngjøringsloven, som er regulert i lovverk som har vært på plass siden 1994.

 I dag er allmenngjøring til sjøs begrenset til skip som er registrert i NOR-registeret. I regjeringens forslag vil loven på nærmere vilkår gjelde for alle skip i innenriksfart i Norge, uansett flagg.

– Det er et viktig poeng i dialogen md ESA at man får fram at allmenngjøringsinstituttet er godt etablert og tidligere vurdert av ESA, og at det ikke er noe i denne saken som rokker ved allmenngjøringsinstituttet, sier Bjørgan.

Bør fortsette

Norges Rederiforbund var tidlig ute og meldte at «det vil være overraskende om regjeringen ikke tar hensyn til uttalelsen og skrinlegger videre arbeid med lovforslaget» etter ESAs uttalelse. Her er Bjørgan uenig med NR.

– Regjeringen bør fortsette prosessen fram mot et stortingsvedtak, men med dialog med ESA underveis. Stortingets kompetanse er på ingen måte begrenset her. Staten og regjeringen kan gjøre sin egen vurdering opp mot EØS-avtalen, noe de også har gjort med disse forutgående og grundige utredningene. Og så får man heller ta en senere sak med ESA og eventuelt få en avklaring i Efta-domstolen hvis ESA skulle opprettholde sitt foreløpige syn, avslutter Bjørgan.