Jógvan H. Gardar

jhg@maritimlogg.no

Nils Ragnar Løvhaug

nrl@maritimlogg.no

Store deler av 2026 vil handle om oppgjøret på Maritimt Hus. Agendaen spenner over innenriksfart, rigg, nærskipsfart og NOR- og NIS-flåten – og forventningene er høye. Maritim Logg har spurt lederne på Maritimt Hus om hva de prioriterer når forhandlingene starter.

Svaret er: Kjøpekraften må opp.

– I disse utfordrende tider, med inflasjon og usikker rente, er det viktigste å opprettholde kjøpekraften for våre medlemmer, sier Kurt Inge Angell, forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund.

Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, er like klar i talen.

– I den tiden vi lever, er reallønnsvekst det viktigste. Dette er også signalene fra våre medlemmer, og det er ikke urimelig å kreve. Næringa går godt, og vi skal ha vår andel av verdiskapingen.

NSOF og NSF er en del av LO og støtter LOs inntektspolitiske uttalelse om reallønnsvekst. I den løftes også forskuttering av sykepenger fram som en kampsak i år, noe Sande støtter.

– Vi ser at enkelte maritime bedrifter ikke praktiserer dette, noe som setter sjøfolk i en likviditetsskvis.

Må forholde seg til frontfaget

Før forbundene på Maritimt Hus setter seg ved forhandlingsbordet, er det ett oppgjør som setter premissene for alle andre: frontfaget. Når Fellesforbundet og Norsk Industri møtes, legger de den økonomiske ramma som blir normgivende for hele det organiserte arbeidslivet – også på sjøen. Ramma sier noe om hvor stor lønnskostnadsvekst norsk økonomi tåler, og gir kursen for hva som anses som ansvarlig lønnsvekst i 2026.

Innenriksoppgjøret er det første store maritime oppgjøret etter at frontfaget har kommet i havn. Her møter NSF, NSOF og Dnmf rederisiden for å forhandle om ferger, lokaltrafikk, skyss- og tilbringertjeneste og skoleskip – arbeidsplassene til store deler av kysten. Da testes ramma mot virkeligheten om bord: turnus, bemanning, kompensasjon for natt, helg og høytid, og hvordan lønnsveksten faktisk fordeles mellom ulike grupper.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at hele tariffavtalen – både lønn og øvrige bestemmelser – ligger på bordet.

Behov for moderniseringer

Hege-Merethe Bengtsson, administrerende direktør i Dnmf, understreker at forbundet er medlemsstyrt og at det er tariffkonferansene som bestemmer prioriteringene. Alle medlemmer kan sende inn krav.

– I tillegg til et tydelig lønnsløft, er det behov for modernisering og endringer i tariffavtalene, blant annet på bakgrunn av endringer i næringen, sier Bengtsson.

Angell i NSF påpeker at agendaen varierer mellom de ulike forhandlingsområdene.

– Det er store forskjeller på områdene og hvilket handlingsrom vi har. Men vi baserer våre prioriteringer på tilbakemeldinger fra medlemmene.

Et langt løp

Hovedoppgjøret 2026 blir et langløp for forbundene på Maritimt Hus: Startskudd i industrien, første krevende forhandlinger på innenriks, og deretter en serie etapper gjennom resten av maritim sektor – helt til de siste NIS-oppgjørene ved årsskiftet.

Alle tre forbundslederne stiller til forhandlinger med mål om å bli enige. Men er forberedt på at ikke alle oppgjør går knirkefritt.

– Konflikt er alltid en mulighet. Får vi ikke reallønnsvekst, så er det våpenet vi har, understreker Hans Sande.