Er arbeidsmiljøet ombord en risikofaktor?

Den faglige dyktigheten er ofte høy, der mannskapet løser sine praktiske oppgaver. Likevel viser det seg at interne gnisninger og mangel på god kommunikasjon, kan forsure arbeidsmiljøet og muligens være en risikofaktor for mannskap og passasjerer.

Krav til arbeidsmiljø

Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip (Lovdata, sist oppdatert 11.08.2023) fastslår gjeldende krav til arbeidsmiljø ombord. Kravene kan gjerne deles i de mer tekniske og fysiske på den ene siden og de mellom-menneskelige forhold på den andre. Denne forskriften omhandler i størst grad de fysiske forhold og krav om verneombud. I kapittel 6 er det klare krav til alle som har sitt arbeid om bord, inklusiv: Hver enkelt som har sitt arbeid om bord plikter å følge påbud og instrukser, … på enhver måte gjøre sitt for å trygge liv, helse og velferd i samsvar med denne forskrift. Det finnes tilsvarende bestemmelser i Skipsarbeiderloven.

Sjøfartsdirektoratet har gitt utdypende retningslinjer og instrukser om hva det vil si å utvikle og beholde et godt arbeidsmiljø. På egen nettside om Psykososialt arbeidsmiljø skriver direktoratet følgende:

Psykososialt arbeidsmiljø på et skip omfatter en lang rekke forhold om bord, både i arbeid og fritid. Det dreier seg om de sosiale og mellommenneskelige forholdene og samarbeidet mellom kolleger og mellom ansatte og ledere. Det handler også om hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres og leveforholdene om bord.

Det er med andre ord ikke tvil om at myndighetene forventer at de mellom-menneskelige forhold skal ivaretas om bord, på samme måte som de rent fysiske og praktiske deler av arbeidsmiljøet.

Min erfaring

Om bord i forskjellige fartøy og rederier, forholder vi oss daglig til sikkerhetsstyringssystemer.

Disse har fokus på alle pålagte oppgaver for alle involverte, men etter min erfaring er arbeidsmiljø for lite vektlagt tema. Min erfaring er hentet fra små rederi og fartøy under 500 bruttotonn, med bemanning fra tre til fire personer.

Jeg har jobbet som kaptein periodevis fra og med 1990, og vært innom forskjellige rederi og fartøy, og jeg må si at jeg har vært heldig med mannskap og arbeidsmiljø. Jeg har på denne måten blitt kjent med endel mannskap som har erfaringer fra fartøy og rederi, der de psykososiale forhold ligner mer et skrekk-scenario, enn ivaretakelse av helse.

Kapteinen har det overordnede ansvar for å ivareta et godt arbeidsmiljø ombord. Likevel er det symptomatisk med stort gjennomtrekk av mannskap, med oppsigelser og sykemeldinger. Mange kjenner til situasjoner, der det innenfor små rederi, stadig oppstår situasjoner der de involverte nekter å jobbe sammen. Dette blir hodebry for ledelsen og de strever med å få kabalen til å gå opp.

Det er tydelig at mange kapteiner ikke mestrer oppgaven med å ivareta det psykososiale miljøet ombord. Av matroser og maskinpassere, er det ikke sjelden at de omtaler sin kaptein for å ha en lederstil med overdrevent kontrollbehov. Dette kan lett skape uhygge og forsure arbeidsmiljøet. 

Når kapteinen svikter, gir det en smitte-effekt blant mannskapet, som kan føre til interne baksnakkelser, utfrysning og mobbing. Mobbing blir ofte kamuflert som humor, med en underliggende intensjon om å holde folk nede.

På land sitter daglig leder, styret og utpekt person som i endel tilfeller kan være konfliktskye og unnvikende for å rydde opp i problemene. Noen av disse problemer oppstår som følge av kapteinens manglende kompetanse på det mellom-menneskelig plan. Daglig leder er gjerne en person som er ansatt for å ha kompetanse innenfor logistikk og økonomi. Men ingen kompetanse innenfor lederskap utover dette. Det kan være en person som utelukkende gir lyd fra seg dersom det er problemer med det tekniske eller logistikk. I slike tilfeller skapes ikke engasjement eller lojalitet overfor rederiet, men danning av en mørk sky over de ansatte, med frykt for å ikke være gode nok.

I fartøy med dårlig arbeidsmiljø, blir hverdagen en prøvelse. Det eneste som blir lyspunktet er lønn og fritid. De som blir utfryst eller mobbet, kan bli usikre i sine oppgaver. Og stadig være redd for å gjøre noe feil med en svekket selvtillit. Dette kan igjen utgjøre en sikkerhetsrisiko i krevende situasjoner.

Hva bør gjøres

Det som etter mitt syn mangler, er et godt verktøy for å ivareta et godt psykososialt arbeidsmiljø. Slike verktøy må fungere både forebyggende og akutt, ved at det ryddes opp i en allerede oppstått ubalanse.

I vernemøter blir arbeidsmiljø gjerne nevnt med en setning som oppfordrer til å være greie med hverandre. Likevel er det for stort spillerom for å utvikle uvaner, som går på tvers av normal folkeskikk. Nyansatte personer som skal inn i en lederrolle, bør både kurses innenfor dette tema, og skaffe seg et godt verktøy. Det er ikke nok med å haste seg gjennom en pliktmessig medarbeidersamtale, ved å krysse av på et skjema.

I endel rederi skjer kun en medarbeidersamtale mellom daglig leder og de ansatte, og ikke mellom kaptein og mannskap. Det kreves kompetanse for å vite hvilke saker man tar opp en til en, og hva som tas opp i plenum.

En mulig tilnærming er å trene kapteinene i hverdagskommunikasjon, som inkluderer hvordan involvere mannskapet i den operative driften av båten og hvordan akseptable væremåter blir fastslått. Dette kalles gjerne team-avtale, som kan omsettes til skift-avtale innen båt-terminologien. Kapteinen utvikler i samarbeid med de tre-fire på andre på skiftet, en skift-avtale, som alle slutter seg til. Avtalen evalueres ved slutten av hvert skift. Kapteinen styrer dette, og iverksetter justeringer som følge av evalueringene.

En slik fremgangsmåte bygger opp under voksne folk sitt behov for å medvirke i sin egen arbeidshverdag, og at en på omforent grunnlag kan adressere vanskelig tema. De tema som ellers bli skjøvet under teppet, og til slutt fungerer som en trykkoker.

Kanskje sjømannsorganisasjonene på Maritimt Hus kan ta initiativ til et landsdekkende program og bidra med støtte til små rederier, som ikke selv har økonomi til en slik kompetanseheving.

Børje Møster

Kapein ombord i M/S Sagasund og medlem av NSOF

Den faglige dyktigheten er ofte høy, der mannskapet løser sine praktiske oppgaver. Likevel viser det seg at interne gnisninger og mangel på god kommunikasjon, kan forsure arbeidsmiljøet og muligens være en risikofaktor for mannskap og passasjerer.

Krav til arbeidsmiljø

Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip (Lovdata, sist oppdatert 11.08.2023) fastslår gjeldende krav til arbeidsmiljø ombord. Kravene kan gjerne deles i de mer tekniske og fysiske på den ene siden og de mellom-menneskelige forhold på den andre. Denne forskriften omhandler i størst grad de fysiske forhold og krav om verneombud. I kapittel 6 er det klare krav til alle som har sitt arbeid om bord, inklusiv: Hver enkelt som har sitt arbeid om bord plikter å følge påbud og instrukser, … på enhver måte gjøre sitt for å trygge liv, helse og velferd i samsvar med denne forskrift. Det finnes tilsvarende bestemmelser i Skipsarbeiderloven.

Sjøfartsdirektoratet har gitt utdypende retningslinjer og instrukser om hva det vil si å utvikle og beholde et godt arbeidsmiljø. På egen nettside om Psykososialt arbeidsmiljø skriver direktoratet følgende:

Psykososialt arbeidsmiljø på et skip omfatter en lang rekke forhold om bord, både i arbeid og fritid. Det dreier seg om de sosiale og mellommenneskelige forholdene og samarbeidet mellom kolleger og mellom ansatte og ledere. Det handler også om hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres og leveforholdene om bord.

Det er med andre ord ikke tvil om at myndighetene forventer at de mellom-menneskelige forhold skal ivaretas om bord, på samme måte som de rent fysiske og praktiske deler av arbeidsmiljøet.

Min erfaring

Om bord i forskjellige fartøy og rederier, forholder vi oss daglig til sikkerhetsstyringssystemer.

Disse har fokus på alle pålagte oppgaver for alle involverte, men etter min erfaring er arbeidsmiljø for lite vektlagt tema. Min erfaring er hentet fra små rederi og fartøy under 500 bruttotonn, med bemanning fra tre til fire personer.

Jeg har jobbet som kaptein periodevis fra og med 1990, og vært innom forskjellige rederi og fartøy, og jeg må si at jeg har vært heldig med mannskap og arbeidsmiljø. Jeg har på denne måten blitt kjent med endel mannskap som har erfaringer fra fartøy og rederi, der de psykososiale forhold ligner mer et skrekk-scenario, enn ivaretakelse av helse.

Kapteinen har det overordnede ansvar for å ivareta et godt arbeidsmiljø ombord. Likevel er det symptomatisk med stort gjennomtrekk av mannskap, med oppsigelser og sykemeldinger. Mange kjenner til situasjoner, der det innenfor små rederi, stadig oppstår situasjoner der de involverte nekter å jobbe sammen. Dette blir hodebry for ledelsen og de strever med å få kabalen til å gå opp.

Det er tydelig at mange kapteiner ikke mestrer oppgaven med å ivareta det psykososiale miljøet ombord. Av matroser og maskinpassere, er det ikke sjelden at de omtaler sin kaptein for å ha en lederstil med overdrevent kontrollbehov. Dette kan lett skape uhygge og forsure arbeidsmiljøet. 

Når kapteinen svikter, gir det en smitte-effekt blant mannskapet, som kan føre til interne baksnakkelser, utfrysning og mobbing. Mobbing blir ofte kamuflert som humor, med en underliggende intensjon om å holde folk nede.

På land sitter daglig leder, styret og utpekt person som i endel tilfeller kan være konfliktskye og unnvikende for å rydde opp i problemene. Noen av disse problemer oppstår som følge av kapteinens manglende kompetanse på det mellom-menneskelig plan. Daglig leder er gjerne en person som er ansatt for å ha kompetanse innenfor logistikk og økonomi. Men ingen kompetanse innenfor lederskap utover dette. Det kan være en person som utelukkende gir lyd fra seg dersom det er problemer med det tekniske eller logistikk. I slike tilfeller skapes ikke engasjement eller lojalitet overfor rederiet, men danning av en mørk sky over de ansatte, med frykt for å ikke være gode nok.

I fartøy med dårlig arbeidsmiljø, blir hverdagen en prøvelse. Det eneste som blir lyspunktet er lønn og fritid. De som blir utfryst eller mobbet, kan bli usikre i sine oppgaver. Og stadig være redd for å gjøre noe feil med en svekket selvtillit. Dette kan igjen utgjøre en sikkerhetsrisiko i krevende situasjoner.

Hva bør gjøres

Det som etter mitt syn mangler, er et godt verktøy for å ivareta et godt psykososialt arbeidsmiljø. Slike verktøy må fungere både forebyggende og akutt, ved at det ryddes opp i en allerede oppstått ubalanse.

I vernemøter blir arbeidsmiljø gjerne nevnt med en setning som oppfordrer til å være greie med hverandre. Likevel er det for stort spillerom for å utvikle uvaner, som går på tvers av normal folkeskikk. Nyansatte personer som skal inn i en lederrolle, bør både kurses innenfor dette tema, og skaffe seg et godt verktøy. Det er ikke nok med å haste seg gjennom en pliktmessig medarbeidersamtale, ved å krysse av på et skjema.

I endel rederi skjer kun en medarbeidersamtale mellom daglig leder og de ansatte, og ikke mellom kaptein og mannskap. Det kreves kompetanse for å vite hvilke saker man tar opp en til en, og hva som tas opp i plenum.

En mulig tilnærming er å trene kapteinene i hverdagskommunikasjon, som inkluderer hvordan involvere mannskapet i den operative driften av båten og hvordan akseptable væremåter blir fastslått. Dette kalles gjerne team-avtale, som kan omsettes til skift-avtale innen båt-terminologien. Kapteinen utvikler i samarbeid med de tre-fire på andre på skiftet, en skift-avtale, som alle slutter seg til. Avtalen evalueres ved slutten av hvert skift. Kapteinen styrer dette, og iverksetter justeringer som følge av evalueringene.

En slik fremgangsmåte bygger opp under voksne folk sitt behov for å medvirke i sin egen arbeidshverdag, og at en på omforent grunnlag kan adressere vanskelig tema. De tema som ellers bli skjøvet under teppet, og til slutt fungerer som en trykkoker.

Kanskje sjømannsorganisasjonene på Maritimt Hus kan ta initiativ til et landsdekkende program og bidra med støtte til små rederier, som ikke selv har økonomi til en slik kompetanseheving.

Børje Møster

Kapein ombord i M/S Sagasund og medlem av NSOF