«Nå må det handles»
BEREDSKAP: Helt avgjørende med norske sjøfolk om det blir krig, mener innleggsforfatter.
Tri Nguyen Dinh
Når Maritim Logg skriver at vi har 2000 russere på norske skip, da må det tas grep, mener Lars Ivar Moen i dette innlegget.
Jeg har siden 2020 og fram til nå skrevet flere innlegg til Maritim Logg som går på at vi har alt for mange utenlandske sjøfolk på NIS-skip.
Dette mener jeg er et stort beredskapsproblem hvis Norge kommer i krig, eller at vårt Nato-medlemskap gjør at vi må frakte personell og materiell over Atlanteren.
Med bakteppe 1940 så vet vi hvor viktig det er å ha kontrollen over skipene. Vi kan jo bare tenke oss hvordan det hadde blitt med den norske flåten i 1940 om mange tyskere, italienere og sågar svensker hadde bemannet våre skip i nøkkelstillinger.
Jeg er klar over at norske sjøfolk ikke seiler så internasjonalt som under 2. verdenskrig, men norske myndigheter og rederier skal få litt av en jobb om de plutselig må frakte tropper og materiell etter ordre fra NATO.
Viljen til å endre lovverket slik at vi kan frata russiske kapteiner og styrmenn, eller kapteiner fra øvrige ikke-Nato-land, farledsbevis samt retten til å føre norskeide skip, og innføre losplikt for alle NIS-skip med utenlandske kapteiner, er tydeligvis mangelfull. En avdelingsdirektør i Sjøfartsdirektoratet sier at det ikke finnes hjemmel til dette. Dette bestrides av Norsk Sjømannsforbund. Det er tydelig at Sjøfartsdirektoratet ikke er interessert i å jobbe for at vi skal få en hjemmel. Vel, har vi ikke hjemmel, så må da Stortinget kunne gjøre nødvendige endringer slik at vi får hjemler til å fjerne russere fra norske skip.
Det blir i første omgang en jobb for regjeringen. Men ifølge en artikkel i Maritim Logg i nummer 6/2024 så synes ikke statsminister Jonas Gahr Støre at dette er et problem. Han akter ikke å ta initiativ til å løse dette. Det eneste han sier er at «regjeringen skal følge med». Dette er svært naivt, og minner om naiviteten til statsminister Nygaardsvold i 1940. Både statsminister, regjering og sentrale forsvarspolitikere burde straks lese boken «Fra sjømann til soldat» som ble skrevet av Berit Rickhard i 2017. Dette er en fenomenal bok skrevet av datteren til en norsk maskinsjef som seilte ute alle krigsårene.
Når Loggen skriver i sin artikkel at vi har 2000 russere på norske skip, da må det tas grep. Når også fire av fem norske sjøfolk neppe vil seile et skip som har kaptein og offiserer fra et land vi er i konflikt med, ja da har Norge et problem om NATO trenger transport av tropper og materiell. Problemer vil også Rederiforbundet få, for hvordan vil de skaffe sjøfolk som USA og Nato-pakten kan akseptere?
Dette åpner ikke for lettvinte løsninger. Jeg ber herved våre organisasjoner om å presse på alt de kan for å få regjeringen, Rederiforbundet og Sjøfartsdirektoratet til å forstå at nå må det handles.
Lars Vidar Moen, pensjonert skipsfører og formann Arendals Sjømandsforening
Flere saker
Illustrasjonsfoto/Dag Inge Smedvik
Økende antall ulykker i 2024
SENTRALE PARTER: Sjømannsorganisasjonene har hatt viktige roller i arbeidet med samarbeidserklæringen for økt likestilling i maritim næring, og vil fortsette å ha det når den skal settes ut i live. Fra venstre: Martha Nordal, Norsk Sjøoffisersforbund; fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, Hege-Merethe Bengtsson; Det norske maskinistforbund og Jahn Cato Bakken, Norsk Sjømannsforbund.
Jógvan H. Gardar
Skal samarbeide om maritim likestilling
Plattformen: Det er 45 år siden Kielland-ulykken. Her ligger Kielland i Gandsfjorden, ved Hillevågsbukta, og skal slepes til Nedstrandsfjorden, der den senere ble senket.
Ukjent/Norsk Oljemuseum
En sikkerhetsvekker for alltid
Illustrasjonsfoto/Vegard R. Pedersen
– Viktig plattform for norske interesser
LITE, MEN SYNLIG FORBUND: Angell og Norsk Sjømannsforbund er synlige i samfunnsdebatten for å fremme sjøfolks interesser. NSF har bidratt til flere store medieoppslag, både i NRK og rikspressen, de siste årene.
Tri Nguyen Dinh
Byssegutten som ble sjøfolkas forkjemper
Håvard Sæbø