JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sjøfolk og rederier advarer: – Uten tunnelen svikter kystens sikkerhet

Stadhavet beskrives som et «systembrudd» i kystens transportstruktur – nå ber maritim næring regjeringen sørge for at tunnelen faktisk blir bygget.
Fra venstre: Karsten Sprenger (Kystrederiene), Kurt Inge Angell (Norsk Sjømannsforbund), Webjørn Sandor Knutsen (NHO Sjøfart), Bjarne Rygg (Hurtigbåtforbundet), Odd Rune Malterud (Dnmf) og Marius Mandal Bårdsgjerde (NSOF). 

Fra venstre: Karsten Sprenger (Kystrederiene), Kurt Inge Angell (Norsk Sjømannsforbund), Webjørn Sandor Knutsen (NHO Sjøfart), Bjarne Rygg (Hurtigbåtforbundet), Odd Rune Malterud (Dnmf) og Marius Mandal Bårdsgjerde (NSOF). 

Jógvan H. Gardar

jhg@maritimlogg.no

Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i norsk maritim næring går samlet ut med et tydelig krav til regjeringen: Stad skipstunnel må sikres finansiering i revidert nasjonalbudsjett, slik at Kystverket kan fortsette arbeidet uten avbrudd og prosjektet komme i gang som planlagt.

Krever penger på plass i revidert budsjett

I brevet til regjeringen og alle partier på Stortinget ber organisasjonene om at Kystverket får «de nødvendige økonomiske rammer for å uavbrutt fortsette fremdriften mot igangsetting bygging av Stad skipstunnel ihht. plan». De viser til sitt fellesbrev fra 3. september 2025, der budskapet var klart: Stad skipstunnel må realiseres.

Les brevet fra organisasjonene

Avsenderne er NHO Sjøfart, Hurtigbåtforbundet HRF, Kystrederiene, Norsk Sjøoffisersforbund, Norsk Sjømannsforbund, Det norske Maskinistforbund og Norges Fiskarlag – et bredt spekter av både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

Sjøsikkerhet, arbeidsmiljø og beredskap

Organisasjonene avviser at Stad skipstunnel er et lokalt særinteresseprosjekt, og beskriver det som et konkret tiltak for å styrke sjøsikkerheten, beredskapen og den nasjonale infrastrukturen langs kysten. Stadhavet pekes ut som det mest værutsatte og risikofylte havstykket langs norskekysten, der passering ofte innebærer skjerpet beredskap, økt stressnivå og betydelig fysisk og mental belastning for mannskapene.

Les også: – Det handler om sjøfolkenes sikkerhet

Fatigue trekkes fram som en kjent risikofaktor, forsterket av krevende vær, uforutsigbar venting og avbrutte seilaser. «Det handler om sjøsikkerhet. Det handler om arbeidsmiljø og trygghet for sjøfolk», heter det i brevet – i tråd med tidligere uttalelser om at prosjektet først og fremst «handler om sjøfolkenes sikkerhet».

Et «systembrudd» i kystens transportstruktur

I brevet beskrives Stadhavet som et «systembrudd» i den nasjonale transportstrukturen. Når været stopper trafikken, brytes sammenhengen i gods- og persontransport langs kysten, noe som rammer fiskeri, havbruk, godstransport og kollektivtilbud. Det finnes heller ingen skyssbåt- eller hurtigbåtrute som binder regionene på hver side av Stad sammen, og kysten «deles i praksis i to».

Les også: Kystens tillit til myndighetene er brutt

Organisasjonene kobler dette til nasjonal forsyningssikkerhet og robust infrastruktur, og understreker at kystlinjen er den viktigste veien inn og ut av landet – også sikkerhetspolitisk, der sivil transportkapasitet vil være avgjørende i en krisesituasjon.

– Nå trengs politisk besluttsomhet

Brevet kommer etter regjeringens beslutning om å skrote Stad skipstunnel i statsbudsjettet for 2026, noe som utløste «skuffelse og vantro» i maritim næring og blant kystens organisasjoner. Flere har tidligere advart om at kystens tillit til myndighetene står på spill når et vedtatt prosjekt legges bort.

Les også: Skuffelse og vantro - Regjeringen skroter Stad skipstunnel

Organisasjonene minner om at plan- og utredningsarbeidet er omfattende, anbudsprosessen gjennomført og tilbyderne klare. «Det som nå kreves, er politisk besluttsomhet», skriver de, og ber regjeringen og samarbeidspartiene sikre nødvendige bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett.